I dette kapitelet vil jeg beskrive metoder for innsamling og analyse av datamaterialet.
Alle fasene i datainnsamlingen fra planlegging til utført intervju belyses i dette avsnittet.
I prosjektets startfase var jeg opptatt av å finne ut av hvordan det nye samordnede opptakssystemet fungerte med hensyn til spesiell vurdering av søkere med synshemming, sett i forhold til den tidligere måten å gjennomføre det særskilte opptaket på ved Fysioterapiutdanningen i Oslo.
Gradvis ble fokus endret fra en sammenligning av to opptakssystemer til det å belyse skjønnsutøvelsen ved opptak etter spesiell vurdering og å relatere skjønnsutøvelsen til intensjonene bak opptaket. Begrunnelsene for dette valget lå i en vurdering av hva som ville være et mest interessant og hensiktsmessig bidrag til en analyse av situasjonen for funksjonshemmede søkere, og ønsket om å se hvordan implementeringen av offentlig politikk nedfeller seg i praksis.
Det ble litt etter litt også veldig tydelig for meg at det var for snevert kun å fokusere på søkere med synshemming. Problemstillingene ble dermed utvidet til å omfatte søkere med funksjonshemming generelt.
Til slutt så problemstillingene slik ut:
- Hvilket skjønn utøves ved opptak etter spesiell vurdering?
- Kan intensjonene bak opptaksforskriften sies å ha nedfelt seg i praksis ved skjønnsmessig vurdering av funksjonshemmede søkere?
- Hvordan er de faktiske søknadsprosedyrene sett i relasjon til intensjonene bak samordnet opptak, for funksjonshemmede søkere?
Som beskrevet i kapitel 1.3 vil innsamlingen av datamateriale bare være relatert til den første og andre problemstillingen.
For å kunne belyse skjønnsutøvelsen ved opptak av funksjonshemmede søkere etter spesiell vurdering måtte jeg undersøke hva saksbehandlerne tenkte om og rundt dette opptaket, og hvilken praksis de utviklet for arbeidet.
Videre måtte jeg for å kunne drøfte om intensjonene i opptaksforskriften kunne sies å ha nedfelt seg i høgskolenes vurdering av funksjonshemmede søkere, undersøke saksbehandlernes begrunnelse for valg og utvikling av praksis på dette området.
For å få kjennskap til saksbehandlernes tanker om og begrunnelser for handlingsvalg valgte jeg for innhenting av datamateriale en kvalitativ forskningsmetode, med eksplorerende design. Intensjonene bak et slikt design er i følge Befring å ta `eit første steg inn i eit nytt forskningsfelt'.1 Noe statistikk forelå om opptaket utenom poengreglene, men materiale om konsekvensene den spesielle vurderingen har for funksjonshemmede søkere fantes ikke. Mitt steg inn i det nye forskningsfelt kan derfor betraktes som et pilotstudium i forhold til mer omfattende undersøkelser.
Konkret ble mitt valg av datainnsamlingsmetode åpne individuelle, halvstrukturerte intervju.
Ut fra en midlertidig problemstilling, som bare fokuserte på synshemmede søkere og som hadde et relativt vidt fokus på opptak etter spesiell vurdering, var det nødvendig å sikre at intervjupersonene hadde vurdert synshemmede søkere i 1997.
Siden disse søkerne er en lavfrekvent gruppe var det nødvendig å gjennomføre en forundersøkelse av kvantitativ karakter, rettet mot alle statlige høgskoler.
Hovedhensikten med spørreundersøkelsen var å innhente grunnlagsmateriale for å kunne foreta utvelgelse av én høgskole til intervjuundersøkelsen.
Jeg ønsket å få vite hvor mange søknader opptakskomiteen hadde behandlet fra synshemmede søkere i 1997, om de var studiekvalifiserte og hvor mange av dem som var tilbudt studieplass ved høgskolen.
Videre ønsket jeg, ut fra Lov om universiteter og høgskoler, å få vite om det var en eller flere opptakskomiteer ved høgskolene, antall medlemmer i komiteen/e, sammensettingen og om det var gitt nærmere regler for møteordningen for opptakskomiteen/e.
Med tanke på brukermedvirkning var jeg også interessert i å få vite om noen av studentrepresentantene i komiteen var funksjonshemmet.
Et spørreskjema med 8 spørsmål ble sendt til samtlige 26 statlige høgskoler 01.12.97.2
I informasjonsbrevet som var vedlagt spørreskjemaet ble det opplyst at jeg eventuelt ville gjøre en ny henvendelse med spørsmål om å få tillatelse til å intervjue medlemmene av høgskolens opptakskomité senere.3
Purring ble sendt 9 høgskoler ca. 7 uker etter første utsendelse.
Jeg mottok i alt svar fra 24 av 26 høgskoler, en svarprosent på 92%.
Det viste seg at det for mange høgskoler var vanskelig å oppgi hvor mange synshemmede søkere som hadde søkt opptak utenom poengreglene, fordi registreringen ikke var så detaljert og fordi saksmappene makuleres når opptaket er over. Mange oppga derfor cirka-tall.
3 av høgskolene hadde ikke vurdert noen synshemmede søkere.
6 av høgskolene hadde vurdert 4 eller flere synshemmede søkere.
Kriteriet for valg av høgskole til intervjuundersøkelsen ble etter oppsummering av forundersøkelsen at opptakskomiteen skulle ha vurdert minimum 4 synshemmede søkere ved opptaket utenom poengreglene i 1997.
Dessuten måtte kriteriet om informert samtykke tilfredsstilles ved at både høgskolens ledelse og medlemmene i opptakskomiteen måtte gi sitt samtykke til gjennomføring av undersøkelsen.
Den endelige utvelgelsen blant de 6 aktuelle høgskolene var rent pragmatisk.
Høgskolen som ble valgt ut hadde 1 opptakskomité med 6 medlemmer; 3 representanter for faglig tilsatte, 1 representant for administrativt tilsatte og 2 studentrepresentanter. Ingen av studentrepresentantene var funksjonshemmet.
Opptaksansvarlig i studieadministrasjonen var saksforbereder og sekretær for opptakskomiteen.
Først etter valg av høgskole ble spørsmål om tillatelse til å gjennomføre intervjuundersøkelsen sendt høgskolens ledelse.4
I svarbrevet fikk jeg høgskolens tillatelse til å gjennomføre en intervjuundersøkelse blant medlemmene i opptakskomiteen, og jeg fikk navngitt en kontaktperson ved høgskolen.
Etter henvendelse til kontaktpersonen ble det sendt brev til 5 medlemmer i opptakskomiteen (med kjent adresse), med informasjon om undersøkelsen og spørsmål om de ville delta i et intervju.5 Samtykke-erklæring for skriftlig bekreftelse på frivillig deltagelse i intervjuundersøkelsen var vedlagt6, samt kopi av brev fra høgskolen med tillatelse til å gjennomføre intervjuundersøkelsen.
Ganske raskt fikk jeg svar fra 1 av de 5 som var tilskrevet. Sted og tidspunkt for intervju ble avtalt.
Ca. 3 uker etter mitt første brev til medlemmene av opptakskomiteen ble purrebrev sendt til de 4 jeg ikke hadde hørt fra.
3 ga da respons. 2 var villige til å la seg intervjue, mens en ikke ønsket å delta i undersøkelsen fordi dette medlemmet kun hadde vært med på et møte; og derfor mente å ha lite å bidra med. Vedkommendes vararepresentant ble da tilskrevet, men tok aldri kontakt med meg.
Det siste medlemmet av opptakskomiteen ble oppringt, og forklarte da at vedkommende ikke ønsket å delta i undersøkelsen fordi det var en misforståelse at vedkommende var ført opp som medlem av opptakskomiteen i 1997. Denne personen hadde imidlertid vært med ved tidligere opptak. Om den spesielle vurderingen sa vedkommende at det var komiteens sekretær som gjorde alle vurderingene på forhånd og laget innstilling. Ved opptak før denne rutinen ble innført var det mer diskusjon rundt søkere med forskjellige funksjonshemminger.
De 3 som var villige til å la seg intervjue representerte hver sin kategori i opptakskomiteen; studentene, fagansatte og administrasjonen.
Under og etter gjennomføringen av intervjuene ble det klart for meg at det var svært ønskelig også å gjennomføre et intervju med den som var opptaksansvarlig ved høgskolen. Vedkommende ble først kontaktet over telefon, og sa seg da villig til å delta i intervjuundersøkelsen. Deretter ble de samme papirer som de andre hadde fått sendt vedkommende.
Forslag til intervjuguide for undersøkelsen ble utarbeidet på bakgrunn av en foreløpig problemstilling, forundersøkelsen og min egen forforståelse.
Intervjuguiden berørte følgende 6 hovedtemaer:
- Beskrivelse av arbeidet i opptakskomiteen.
- Grunnlaget for vurderingen av opptak.
- Kjennetegn ved enkle og vanskelige saker.
- Egenerklæringen.
- Erfaring med synshemmede studenter.
- Prosessen i opptakskomiteen.
Intervjuguiden ble satt opp med konkrete spørsmål og underspørsmål.7 Hensikten med intervjuguiden var i hovedsak at den skulle være et hjelpemiddel for meg til å huske de punktene jeg på daværende tidspunkt hadde tanker om at vi burde komme inn på i intervjuene. Den skulle ikke være en rigid ramme, men gi rom for intervjupersonenes egne innspill.
Et avslutningsspørsmål om intervjupersonene hadde noe mer de ville tilføye ble satt opp, som et ledd i å sikre at intervjupersonene fikk komme fram med sine betraktninger.
Både intervjuguide og mine egne intervjuer-ferdigheter ble testet i et prøveintervju i april.
Før intervjuet med opptaksansvarlig ble intervjuguiden justert noe for også å kunne belyse vedkommendes særegne rolle i opptaket etter spesiell vurdering.8
At jeg valgte å legge relativt stor vekt på beskrivelser av opptaket skyldtes at beskrivelser av fenomenet som skulle undersøkes ville være viktige for min forståelse av skjønnsutøvelse ved opptak etter spesiell vurdering.
4 individuelle, halv-strukturerte intervjuer ble gjennomført. Alle ble tatt opp på kassettbånd og deretter transkribert.
At jeg valgte å intervjue personene enkeltvis var først og fremst fordi jeg ønsket å undersøke om det kom fram individuelle synspunkter på og begrunnelser for vurderingen av funksjonshemmede søkere blant intervjupersonene.
Da jeg manglet erfaring som intervjuer, i prosjekt- / oppgave-sammenheng, ville det også være lettere for meg å gjennomføre og å bearbeide individuelle intervjuer, fordi det er enklere å ha oversikt over både `innhold' og situasjon i én til én relasjoner, og fordi lydbåndopptak da ville ha bedre gjengivelseskvalitet enn om mange personer snakket i samme rom.
Intervjuene fant sted i perioden midten av mai til siste halvdel av juni.
Selv følte jeg at dette var et noe ugunstig tidspunkt fordi det var lenge siden opptaket til studieåret 97/98 ble gjennomført og fordi siste del av vårsemesteret er en arbeidskrevende periode for både studenter og ansatte og nytt opptak var igang.
Stedsvalget for intervjuene ble i hovedsak tatt ut fra intervjupersonenes ønsker.
Tre intervjuer ble gjennomført ved høgskolen. Mens et intervju ble foretatt hjemme hos meg.
Intervjuenes varighet var fra ¾ time til 1 ¾ time.
I intervjusituasjonene opplevde jeg stort sett at det var en god og åpen tone mellom intervjupersonen og meg.
Det hendte imidlertid at jeg ikke klarte å følge opp svar fra intervjupersonene godt nok; og at svar muligens dermed ble mindre utdypet enn de kunne ha blitt.
Ved to intervju oppsto noen småproblemer med plassering av kassettspilleren fordi jeg ikke hadde med skjøteledning eller medbrakt skjøteledning ikke var jordet. I det siste tilfellet måtte jeg måtte jeg ta i bruk min lommekassettspiller. Denne var ikke velegnet til intervjuopptak, og fordi spilleren ikke hadde lydsignal ved full båndside, mistet jeg dessverre en mindre del av intervjuet.
I dette avsnittet beskriver jeg bearbeidelsen av lydopptakene og analyse av tekstmaterialet.
Allerede under selve intervjuene foregikk noe analyse av det intervjupersonen la fram. Jeg forsøkte å sjekke ut om min forståelse av utsagn var i overensstemmelse med intervjupersonenes, og å stille oppfølgingsspørsmål for utdyping av berørte forhold.
Etter at intervjuene var gjennomført skrev jeg selv ut lydopptakene til tekst. Lydopptakene ble gjengitt ordrett, og pauser, latter og lignende ble beskrevet i parenteser.
Et skriftlig materiale er lettere å arbeide med ved videre analyse av materialet.
Denne delen av analysen ga meg viktig tilbakemelding om hvordan jeg utøvet min rolle som intervjuer, og jeg forsøkte ut fra denne å korrigere min måte å intervjue på underveis.
For hjelp til analysearbeidet tok jeg utgangspunkt i Malteruds fremstilling av Giorgis analysemodell.9 Kvale kaller denne måten å analysere kvalitative data på for `meningsfortetning'.10 Her komprimeres intervjupersonenes uttalelser slik at essensen gjengis med få ord. Meningsfortetning reduserer dermed omfanget av intervjumaterialet og gjør det lettere tilgjengelig for videre analyse hvor meningsenhetene kategoriseres.
Hensikten med en slik analyse er å få kunnskap om informantenes erfaringer og tanker innenfor et bestemt felt.
Analysemodellen består av 4 trinn og i det følgende setter jeg min beskrivelse av analysearbeidet inn i disse trinnene.
1. trinn:
Etter åpen gjennomlesing av intervjumaterialet forsøkte jeg å danne meg et helhetsinntrykk av intervjuene og å finne ut hvilke tema de inneholdt.
Jeg kom fram til 12 forskjellige tema. Meningsbærende enheter fra intervjuene ble notert inn i disse 12 temaene. Dette skrive-arbeidet ble, av hensyn til videre analyse av materialet, satt opp som en matrise; slik at et tema kunne leses samlet i en rad og et intervju som en helhet i en kolonne.
2. trinn:
Gjennom identifisering og fortetning av meningsbærende enheter i materialet kom innholdet tydeligere fram. De meningsbærende enhetene ble systematisert på en noe annen måte enn etter de første temaene. I analysemodellen beskrives dette som `koding'.
Jeg hadde problemstillingene som utgangspunkt og foretok i denne fasen en ytterligere meningsfortetning. Materialet ble etter diverse mellomstadier til slutt inndelt under 3 hovedspørsmål, med flere underpunkter.
Hovedspørsmålene var:
1) Hvordan beskrev intervjupersonene gjennomføringen av opptaket utenom poengreglene og opptaket som helhet?
2) Hvilke tanker og opplevelser hadde intervjupersonene om/av rammene for og gjennomføringen av skjønnsutøvelsen / vurderingen ved opptak av funksjonshemmede søkere?
3) Hvilke kriterier la intervjupersonene til grunn for opptak etter spesiell vurdering?
3. trinn:
Meningsbærende enheter i hovedspørsmålenes undergrupper ble nå kondensert. Konkrete beskrivelser ble sammenfattet i en mer generell form.
Det ble under dette arbeidet nødvendig med en ytterligere rekonstruksjon av undergruppene for å gjøre disse enhetene mest mulig relevante med sikte på å kunne belyse problemstillingene.
4. trinn:
Det fortettede intervjumaterialet ble nå til den presentasjonen som inngår i oppgaven. For at dette kunne skje måtte materialet igjen settes inn i konteksten for opptaket utenom poengreglene slik at det kunne bli forståelig.
I denne fasen var jeg hyppig tilbake i det transkriberte materialet for å sikre at generelle sammenfatninger og tolkninger var i overensstemmelse med innholdet i intervjupersonenes utsagn.
Problemstillingene (1 og 2) var utgangspunktet for valg av metode for innsamling av data.
Et halvstrukturert kvalitativt intervju med eksplorerende design ga grunnlag for å kartlegge innholdet i og begrunnelsene for vurderingene som ble gjort ved opptak av funksjonshemmede søkere etter spesiell vurdering.
Intervjupersonene som ble valgt ut dekker alle kategorier medlemmer i opptakskomiteen, og både beslutnings- og saksbehandlingsansvarlige var representert. Selv om antall intervjupersoner ikke var mer enn 4, dekket utvalget bredden av sentrale aktører i den spesielle vurderingen av funksjonshemmede søkere.
Intervjupersonene kom imidlertid kun fra én statlig høgskole.
Datamaterialet har dermed først og fremst gyldighet for denne høgskolen.
Materialet ville ha hatt betydelig større gyldighet om saksbehandlere fra de øvrige høgskolene samt representanter fra den sentrale klagenemnda også hadde deltatt i intervjuundersøkelsen.
Selv om materialet kan ha en viss relevans for de andre statlige høgskolene, siden rammene er helt like og konteksten opptaket utenom poengreglene foregår i kan antas å være tilnærmet lik, er handlingsrommet saksbehandlerne har for skjønnsutøvelse stort og det er derfor ikke urimelig å tenke at andre opptaksorgan har valgt helt andre måter å håndtere opptaket etter spesiell vurdering på. Saksbehandlernes kunnskapsnivå og erfaringer samt eventuelle føringer og kontroller fra overordnede på høgskolen kan være mulige årsaker til valg av andre strategier og lokale tilpasninger.
Gyldigheten av mine funn vil jeg derfor først virkelig kunne si noe om etter videre undersøkelser ved andre høgskoler.
Gjennom halvstrukturerte intervjuer med åpen og god tone forsøkte jeg å la intervjupersonene fritt presentere sine synspunkter. Dette representerer en forutsetning for sikring av dybden i materialet; at mest mulig relevante data kommer fram.
Om prosjektet vil ha en nytteverdi vil jeg først i etterkant kunne si noe om. På nåværende tidspunkt kan jeg bare komme med antagelser. Temaet har stor relevans i den likestillings- og rettighetsdebatten som i dag pågår i forhold til funksjonshemmede. Muligens kan derfor mitt pilotprosjekt bli et nyttig bidrag for funksjonshemmedes organisasjoner i det videre arbeidet for reell likestilling innen høyere utdanning.
Hvilken forforståelse og kunnskap jeg som intervjuer har vil påvirke prosjektet. Jeg har prøvd å beskrive min forforståelse i kapitel 1.1, og min kunnskap om emnet og teoretiske forståelse i kapitlene 2, 4 og 5.
I intervjusituasjonen vil intervjuerens ferdigheter ha betydning for dybde og bredde i datamaterialet.
Mine ferdigheter som intervjuer bar preg av at jeg var nybegynner. Jeg benyttet mye upresist hverdagsspråk og mine spørsmål inneholdt ofte lange innskutte bisetninger, som kunne gjøre det vanskelig for intervjupersonene å få tak i poenget. Jeg hadde også en utstrakt bruk av små bekreftende ord som i hvert fall på meg virket veldig forstyrrende ved gjennomlesing både av lydopptak og transkribert materiale.
Jeg forsøkte ofte å bekrefte min oppfatning gjennom påstander med et etterfølgende spørsmål, isteden for å formulere det som et spørsmål i utgangspunktet.
Jeg var heller ikke flink nok til å komme med oppfølgende spørsmål for utdyping av enkelte uttalelser.
Som nevnt mistet jeg under lydopptak dessverre en mindre del av et intervju. Umiddelbart etter intervjuet gjennomgikk jeg kassettbåndene og gjorde nedtegnelser etter hukommelsen av det som var gått tapt. Jeg vurderte det da som unødvendig å innhente nye kommentarer fra intervjupersonen.
For analysen av datamaterialet valgte jeg å anvende en analysemodell som blir benyttet i kvalitativ forskning. Gjennom bruk av denne modellen og beskrivelsen av gangen i analyseprosessen har jeg prøvd å sikre mulighetene for å fremskaffe lignende datamateriale senere.
Gjennom hele hovedfagsprosjektet har jeg så godt som mulig forsøkt å trekke inn etiske overveielser som en del av grunnlaget for konkrete handlinger.
Det har vært viktig både å sikre tilgangen til samfunnsnyttig informasjon som berører funksjonshemmedes muligheter for likestilling i høyere utdanning og å sikre intervjupersonenes konfidensialitet.
Ved tematiseringen av prosjektet ble det vurdert om prosjektet kunne ha betydning for eller være til nytte for både funksjonshemmede søkere og personer i rådgivings- eller veilednings-posisjon for dem.
Under planleggingen av undersøkelsen ble det innhentet tillatelse til å gjennomføre intervjuundersøkelsen fra ledelsen ved utvalgte høgskole. Videre fikk alle intervjupersonene sammen med forespørsel om deltakelse, tilsendt informasjon om undersøkelsen og om frivillig samtykke. Alle intervjupersonene underskrev samtykke-erklæringen.
Veien blir imidlertid til mens man går, så informasjonen intervjupersonene fikk ville sannsynligvis sett noe annerledes ut om den hadde blitt skrevet i prosjektets sluttfase.
Før selve intervjuet var det klargjort overfor intervjupersonene at både de som personer og høgskolen som institusjon skulle sikres anonymitet i oppgaven, og at lydopptakene, som ble merket med uidentifiserbare koder, skulle slettes innen 15.01.99.
Ved transkriberingen ble konfidensialitetshensyn tatt ved at opplysninger som kunne identifisere personer eller høgskolen ble omskrevet.
Da intervjutemaet omhandlet et offentlig arbeid av betydning for funksjonshemmede og ikke var direkte personlig lot jeg ikke intervjupersonene kommentere analysen av intervjumaterialet.
Under oppgaveskrivingen har intervjupersonene blitt behandlet konfidensielt og av lojalitetshensyn er sitater fra intervjuene gjengitt i en skriftlig form isteden for den direkte muntlige formen de ble presentert i.
[Neste] [Forrige] [Innhold] [SSHFs startside]
1 Befring, Edvard. Forskningsmetode og statistikk. Oslo: Det norske samlaget, 1992.
2 Vedlegg nr. 2: Spørreskjema.
3 Vedlegg nr. 3: Følgebrev til spørreskjemaet.
4 Vedlegg nr. 4: Brev til høgskolens direktør.
5 Vedlegg nr. 5: Brev til medlemmene i opptakskomiteen.
6 Vedlegg nr. 6: Samtykke erklæring.
7 Vedlegg nr. 7: Intervjuguide 1.
8 Vedlegg nr. 8: Intervjuguide 2.
9 Giorgi I: Malterud, Kirsti. Kvalitative metoder i medisinsk forskning, Oslo : Tano Aschehoug, 1996.
10 Kvale, Steinar. Det kvalitative forskningsintervju. Oslo : Ad Notam Gyldendal A/S, !997.
[Neste] [Forrige] [Innhold] [SSHFs startside]