Målet med E-kom er å benytte en kjent og utbredt teknologi til å løse noen problemer. Det blir ofte hevdet at man i denne typen forsøk bør konsentrere seg om å tilfredstille de behov brukerne har. I følge kritikerne skulle man da først kartlegge behovet, dernest utvikle løsninger. Det er imidlertid ikke så enkelt å avgjøre forholdet mellom behov og løsninger. Ofte er det slik at man må vite hvilke løsninger som finnes, før man klarer å formulere behovene (se Hetland 1994).
Nyhetsbrevet innebærer spesielt tilrettelagt informasjon. I denne sammenheng har det kommet fram to motsetningsfylte signaler. Det ene signalet går på at synshemmede vil ha tilgang til den samme informasjonen som seende. Det andre signalet går på at synshemmede ønsker tilrettelagt en så effektiv tekst som mulig, slik at de også, så raskt og effektivt som mulig, kan få tilgang til den informasjonen de ønsker. En av informantene løser dilemmaet ved å sitere Venstres Bent Røiseland - "Det treng ikkje å væra enten eller, det kan væra både og". Synshemmede ønsker med andre ord å velge sjøl. Hvis noen har tid eller behov for å tilegne seg informasjonen i sin helhet, så er det klart at den informasjonen skal være tilgjengelig,
"men for dem eller oss, som prioriterer anderledes, og som sier at hvis vi skal ha all svadaen med på kjøpet, så vil jeg heller bruke tiden til noe annet. Hvis jeg kan få teksten i konsentrert form, da vil jeg heller ha den sånn. Og det er tilrettelegging. Men når jeg sier det, da må andre i alle fall være en slags formidler, for da må de redigere, og da må de bestemme hva det er som er essensen, og det er et dilemma" (IN).
Dilemmaet handler som regel om prioritering av tid. For synshemmede vil det være slik at når de velger å lese noe som det tar to timer å lese, mens andre kan greie det på Än, - "så velger jeg minst Än ting mindre enn det andre har mulighet for å velge" (IN). Forøvrig blir alle utsatt for andres redigering av informasjon. Uten redigering vil informasjonsmengden, som allerede er enorm, bli helt uhåndterlig, ikke minst på Internett. For noen synshemmede kan redigering virke mer brutalt og uvant enn for seende, kanskje oppfattes som et forsøk på manipulering. Men et moment av redigering vil det alltid være i all menneskelig kommunikasjon og informasjonsformidling.
Det visuelle er ofte brukt som et hjelpemiddel, slik at man i løpet av et kort øyeblikk skal kunne avgjøre om informasjonen er interessant eller ikke. Rutinerte "surfere" på Internett, bruker svært kort tid på slike avgjørelser, faktisk så kort tid at urutinerte personer, med synet i behold, vil ha problemer med å forstå hva som foregår. For synshemmede vil derfor tidsbruken være en alvorlig barriÄre for deltakelse. På den annen side forutsetter ofte aktiv deltakelse at man kan følge med i en stor informasjonsmengde. Deltakelse i en åpen debatt forutsetter med andre ord at man vil ta kostnaden med å følge med i en stor informasjonsmengde og dermed den tida det tar å velge ut:
"Hvis jeg en gang har levert inn et diskusjonsinnlegg, så er jeg nesten nødt til å følge hele diskusjonen, uansett hvor mye søppel det er der. Det kan jo hende at de gir noen spark til meg, som jeg må svare på. Det er like vanskelig som å følge med i avisdebatter med leserinnlegg. Og alt dette her koker ned til at jeg, som blind, ikke kan ha oversikt over så store informasjonsmengder som de seende kan ha oversikt over. Informasjonstilegnelsen er langsommere. Det er en begrensning som funksjonshemmingen setter, enten du vil det eller ikke. Da synes jeg det er greit at informasjonen, i alle fall den informasjonen som er spesielt tilrettelagt for oss, er konsentrert" (IN).
I tillegg til nyhetsbrevet har E-kom derfor sett det som en oppgave å synliggjøre en del av de muligheter som ligger i teknologien. Denne synliggjøringen har skjedd både i forhold til målgruppa og i forhold til avsenderne. Jeg vil kort beskrive noen tiltak i denne sammenheng. 86% av brukerne har benyttet seg av disse eller andre tilbud, i tillegg til nyhetsbrevet fra E-kom. I denne sammenheng representerer de beskrevne tiltakene et utvalg av de tilbud som har vært lansert.
Før jeg presenterer tiltakene, vil jeg imidlertid nevne ett som ikke ble realisert. Aftenposten har fått støtte av Sosial- og helsedepartementet til satellitt- og tekst-tv-overføring av avisa. Omlag 20 deltakere har vært knyttet til dette prosjektet. Da det ble tydelig at Aftenposten ikke fikk løsningen til å fungere, tilbød prosjektledelsen i E-kom et samarbeid med Aftenposten for å spre avisa til synshemmede gjennom Internettet. Aftenposten har imidlertid ikke vært interessert i et slikt samarbeid. Som ny distribusjonskanal har Aftenposten valgt Internett og Huseby BBS.
E-kom har opprettet en egen katalog med ressursdokumenter hos Internett- leverandøren Powertech. Som nevnt tidligere ble noen av de første ressursdokumentene, som Motmeldingen fra Nei til EU, Maastricht-traktaten fra 1992 og fakta-ark fra EU-delegasjonen i Oslo, gjort tilgjengelig allerede i pilotfasen. Katalogen hos Powertech har jevnlig blitt supplert med nye titler. Blant aktuelle dokumenter er E-koms nyhetsbrev og hjelpedokumenter fra E-kom, aktuell programvare og prosjektopplysninger. Andre eksempler på veiledningsdokumenter er veiledning fra Husbanken og veiledning om sosial støtte. Videre har man lagt inn oversikt over norske elektroniske dagsaviser, punktskriftbøker og "Rapport om tidsskriftproduksjon for synshemmede", Språknytt og informasjon fra Forbrukerrådet og Telenor. Et annet eksempel er at E-kom har tilrettelagt veiledningen for utfylling av selvangivelsen i en elektronisk utgave. Et tredje er tilretteleggelsen av Regjeringens handlingsplan for funksjonshemmede 1994-1997.
E-kom tilbød i januar 1996 Skattedirektoratet å tilrettelegge veiledningen til selvangivelsen for 1995 for synshemmede. Veiledningen ble levert E-kom i Quark Xpress-format (ombrekkingsprogram) fra trykkeriet, noe som innebar svært mye "klipping og liming" for å hente ut teksten i ren form. Innholdslisten ble kodet av E-kom etter samme system som i nyhetsbrevet og alle sidehenvisninger til den trykte versjonen ble fjernet i den tilrettelagte teksten. IdÄen om å tilrettelegge veiledningen for utfylling av selvangivelsen kom fra en av E-koms prosjektdeltakere. Han hadde for et par år siden på forespørsel fått tilsendt en diskett med veiledningen fra en vennligsinnet ansatt i Skattedirektoratet. Skattedirektoratets informasjonssjef har på forespørsel fra E-kom sagt seg villig til å vurdere om veiledningen kan gjøres tilgjengelig elektronisk for synshemmede i kommende år, som en fast rutine.
De dokumentene som har fått mest oppmerksomhet er St.m. 35 Velferdsmeldingen (kortversjon) og St.m. 35 Velferdsmeldingen (fullversjon). Ved å gjøre Velferdsmeldingen tilgjengelig også for synshemmede, fulgte E-kom opp Regjeringens mål om at alle grupper av befolkningen skal være likestilt, når det gjelder tilgang på offentlige dokumenter. "Spesielt synes jeg det er gledelig at synshemmede får tilgang på meldingen samme dag som den legges fram for kongen i statsråd" uttalte sosialminister Hill-Marta Solberg i en pressemelding fra Sosial- og helsedepartementet i forbindelse med at Velferdsmeldingen, Stortingsmelding nr. 35 (1994 -95) ble lagt fram torsdag 8. juni. I E-koms nyhetsbrev ble dette kommentert med: "Hvorvidt Velferdsmeldingen er fullt tilgjengelig for alle synshemmede, kan nok diskuteres, i og med at det bare er kortversjonen som gjøres tilgjengelig i lydversjon, storskrift og punktskrift. Den diskusjonen overlater vi til de synshemmedes egne organisasjoner. E-kom har hatt som oppgave å formidle både kort- og fulltekstversjonen av Velferdsmeldingen i elektronisk form" (nyhetsbrev nr. 7/1995). På denne måten har E-kom synliggjort hvordan politiske målsettinger kan realiseres. Om dette var et tilstrekkelig tiltak, overlater E-kom til interesseorganisasjonene å vurdere.
NRK Drama og Dokumentar ga E-kom tillatelse til å legge ut listen over produksjoner høst 1995 og vår 1996. Den kunne hentes i E-koms FTP-katalog eller bli sendt som e-post, eventuelt på diskett. I tillegg ble den lest inn av profesjonell oppleser, Nils Nordberg, på kassett. Dette tilbudet har også vært annonsert i andre fora enn E-koms nyhetsbrev. Det er forøvrig viktig å bruke profesjonelle opplesere, ikke minst fordi det er "slitsomt å høre på hjemmesnekra kassetter" (IN). Teksten fra NRK Drama og Dokumentar ligger også på WWW, med grafisk brukergrensesnitt. E-kom brukte Än dag på å bearbeide materialet til ren tekst igjen. Interessen for tilbudet tyder på at NRK bare i begrenset grad når fram til synshemmede ved hjelp av WWW og svartskrift. På den annen side arbeider NRK med planer om å legge svært mye av sitt store informasjonstilbud ut på Internettet. F.eks. vil innholdet fra Tekst-TV legges ut sammen med oppdaterte nyhetssendinger. Målet er at informasjonen skal kunne hentes på en enkel og effektiv måte, også for synshemmede. E-kom har hatt et møte med NRK, som er interessert i E-koms metoder og erfaringer. Men noe konkret samarbeid ble det ikke, før E-kom-prosjektet ble avsluttet.
I oktober 1995 lanserte Forlaget Oktober en skjønnlitterær CD-ROM-produksjon; "Dag Solstad - en dannet mann fra Norge. Samlede verker 1965 - 1995." Oktober var først ute med en slik utgivelse i Norge. Etter at E-kom ble klar over at denne utgivelsen var på trappene, la de press på forlaget. På den måten ble dette også den første CD-ROM med skjønnlitterære tekster, tilrettelagt for synshemmede. E-kom betalte firmaet dB Kompetanse - ansvarlig for programvareutvikling for CD-ROM-produksjonen - for å utvikle en enkel tekstbetrakter for MS-DOS. Denne tekstbetrakteren gir også tilgang til lydeksemplene som finnes på plata. Tekstbetrakteren som ble utviklet, kan brukes på CD-ROM-utgivelser med alle typer informasjon. Dette gir mulighet for å utvikle andre prosjekter hvor CD-ROM, i kombinasjon med Internett, kan gi gode effekter. IdÄen er at oppdateringer av store kataloger (f.eks. telefonkatalogen) på CD-ROM, kan hentes fra nettet. Tradisjonelt har synshemmede ikke skaffet seg datamaskiner med CD-ROM, fordi de fleste tilbud på CD-ROM har vært konsentrert om grafikk og bilder. Med Solstad-produksjonen som den første tilrettelagt for synshemmede, er det nå flere synshemmede som vurderer anskaffelse av CD-ROM.
E-kom brukerne som er i gang, bruker Internettet. Riktignok er radioen fortsatt det viktigste nyhetsmediet for 91% av deltakerne, med TV/aviser/lydaviser som viktigste kilder for de øvrige. Hele 60% nevner nye elektroniske medier som en viktig kilde til nyhetsstoff. Internett er imidlertid et interaktivt medium, og 72% har brukt mediet til å kommunisere med andre deltakere i prosjektet. Flere understreker at dette var en av hovedgrunnene til at de meldte seg på prosjektet. En noe mindre gruppe kommuniserer også med andre utenom prosjektet. Alt tyder på at denne siste gruppa er økende. Som et ledd i å teste kommunikasjonsprinsippet i praksis, fikk E-kom Opplysningstjenesten i staten ved lederen, Torill Roselin, til å åpne muligheten for direkte spørsmål via e-postmeldinger fra E-kom-deltakerne. E-kom opplyste deltakerne (gjennom informasjonsbrev) om denne muligheten en del ganger. I løpet av det første året kom det et par henvendelser. Synshemmede var de første som faktisk benyttet Opplysningstjenestens e-posttjeneste. Siden e-post-tjenesten ble åpnet for synshemmede, åpnet man også e-postkasse på Statens informasjonstjeneste ved Opplysningstjenesten i statens hjemmesider på WWW. Denne tjenesten har blitt noe mer brukt. I løpet av desember, januar og februar (1995/96) fikk Opplysningstjenesten ca. 50 henvendelser via e-post. Ingen av disse opplyste om de var synshemmede. Bruken som helhet kan ikke sies å ha vært betydelig målt i antall henvendelser. Opplysningstjenesten ser likevel på tjenesten som verdifull for de synshemmede, som er tilknyttet PC/modem. Mer generelt er Opplysningstjenestens dialog med publikum, beskrevet av Roselin (1995).
Både i forbindelse med Valg-95 og særlig i forbindelse med de første nyhetsbrevene, nevnes problemet med trykkfeil. Trykkfeil er noe vi opplever hver eneste dag. For seende kan de være et irritasjonsmoment, men for synshemmede kan de i tillegg være en kilde til forvirring og dårlig progresjon i kommunikasjonssituasjonen. De problemer som trykkfeil måtte skape, løser seende stort sett ved å se på konteksten. Det finnes derfor eksempler på trykkfeil som seende ikke oppdager, ganske enkelt fordi konteksten blir oppfattet som avgjørende for tolkningen av tegnet. For å illustrere dette, skal jeg ta med en kommentar i forbindelse med Valg-95, fra en av leserne om trykkfeilproblemet: "I overkant med trykkfeil. Jeg vet jo at Ole ikke heter 0le, men likevel..." (IN). Skrifttegnet for tallet 0 er så likt skrifttegnet for bokstaven O at de fleste seende ikke vil reagere på skrivefeilen. For å forstå betydningen av en slik skrivefeil, bør derfor leseren av denne teksten forsøke å omsette 0le til syntetisk tale. Øvelsen skulle illustrere at sjøl skrivefeil, som seende ikke registrerer, kan få ganske overraskende konsekvenser for en som er avhengig av syntetisk tale.
I dette tilfellet var valglisteteksten innskannet og skanneprogrammet har ikke kunnet skille mellom 0 og O.
For å kontrollere påstanden om mange skrivefeil, har jeg kontrollert teksten i et utvalg av nyhetsbrevene ved hjelp av et ordrettingsprogram. For det første er det få store skrivefeil - dvs. at de fleste feil innebærer en bokstav for mye eller for lite. Etter den første prøveperioden hadde brevene fra tre til fem små skrivefeil. For det andre har antallet feil sunket, og blant de siste nyhetsbrevene er det flere helt uten skrivefeil. Forøvrig har E-kom laget egne kvalitetskriterier (se vedlegg 2), som prosjektet hele tida har forsøkt å leve opp til. E-kom kontrollerer sjøl teksten ved hjelp av et ordrettingsprogram. Opplevelsene av skrivefeil er derfor først og fremst knyttet til nyhetsbrevets tidligste fase. Sammenliknet med avistekster har nyhetsbrevet og andre tekster fra E-kom bra kvalitet.
Dette med skrivefeil illustrerer også at seende og blinde leser tekst på to prinsipielt ulike måter. Den seende vil først fange inn tekstens kontekst. Denne konteksten vil hele tida danne ramme for fortolkning av teksten. En som er blind starter med teksten. Gjennom lesing av teksten bygger han opp tekstens kontekst. Konteksten vil derfor utgjøre fortolkningsramme for teksten først etter at teksten er lest. Satt på spissen kan man derfor med en metafor si at den blinde risikerer å ikke se skogen for bare trær, mens den seende risikere å ikke se trærne for bare skog.
Mulighetene til å utnytte det grafiske brukergrensesnittet på World Wide Web, blir sett på som et særskilt problem for synshemmede. I hvilken grad dette er et problem er jo også avhengig av hvordan man leser tekst. 74% av deltakerne har prøvd seg på WWW. Flere av brukerne som er helt blinde, framholder at det grafiske brukergrensesnittet byr på problemer. På den annen side har de mest aktive funnet fram til tekstbasert informasjon som er noenlunde tilgjengelig. Det at problemer lar seg overkomme for ivrige brukere, betyr imidlertid ikke at dette er en enkel sak for den jevne bruker. Flere av de brukerne vi her snakker om, er i utgangspunktet rutinerte brukere og derfor ikke representative for flertallet av brukerne. Dette gjelder ikke minst mange av de potensielle brukerne, som bare har brukt PCen som skrivemaskin.
Målgruppas sammensetning har utgjort en sentral utfordring. Prosjektets målgruppe har vært synshemmede, og med det har man innbefattet både blinde og svaksynte. I prosjektet har man så langt avdekket at behovene og ønskene har variert sterkt i målgruppa. Dette skyldes dels graden av synsrest. Svaksynte vil lettere kunne forholde seg til visuelle presentasjoner, mens informasjon til blinde krever større grad av tilrettelegging. I et par debattinnlegg på Internett om hva som er gode løsninger for synshemmede, kan man oppdage små grafiske uttrykk eller semi-grafiske ikoner, som for eksempel "Smilende ansikt". For å uttrykke "jeg smiler mens jeg skriver denne beskjeden", skriver jeg først et kolon, dernest en bindestrek- og til slutt høyre bueparentes eller ":-)". For å illustrere sammenhengen: "Denne gangen skal jeg prøve å gå litt mer "stille i gangene"... :-)" (IN). Ser man da sidelengs vil man kjenne igjen et smilende ansikt, erstatter man venstre- med høyre bueparentes kan man uttrykke den motsatte følelse.
Jeg har bedt erfarne blinde brukere om å uttrykke sin tolkning av slike semi-grafiske ikoner, og det viser seg at mange ikke har forstått at det dreier seg om et semi-grafisk uttrykk for en følelse. De har tolket det som støy. Slike semi-grafiske uttrykk for personlige følelser er allerede svært utbredt på Internett (Elgin 1994). Etterhvert har også noen helt blinde brukere begynt å bruke slike uttrykk, de fleste brukerne opplever det imidlertid som støy. En av informantene ble informert om de semigrafiske utrykksmidlene da han som ny på Internett leste en beskrivelse av "nettikette". Da han kom over smilende ansikt spurte han kona si om dette liknet på et smilende ansikt, - "men hun kunne ikke se det. Jeg tror derfor ikke at disse tegnene er selvinnlysende" (IN). Kommunikasjon på Internett er noe midt imellom skriftlig og muntlig. Den er mere spontan enn vanlig skriftlig kommunikasjon, men man får ikke med tonefall og mimikk som man ville fått ved en ansikt-til-ansikt samtale. Framveksten av semigrafiske uttrykksmidler er derfor et forsøk på å beholde en muntlig kommunikasjonsform innenfor et skriftlig medium.
Intervjuene viser at brukere som er avhengig av leselinje og/eller syntetisk tale, har stor hjelp av et ikke-grafisk brukergrensesnitt. Man valgte derfor et stykke ut i prosjektet å konsentrere seg om brukere som krever en stor grad av tilrettelegging. Litt spissformulert kan man si at det som er blikkfang, dvs. typografi som gjør at seende skal bli oppmerksomme på informasjonen, det er stort sett en hindring for at synshemmede skal motta den. Visuelle virkemidler, ment som blikkfang, "er bare kludder og heft for meg" (IN). Det finnes noen visualiserende hjelpemidler for synshemmede. Et eksempel er leseapparater. Disse består av et kamera som man fører langs papiret. Fotoceller registrerer konturer, som igjen formidles ved hjelp av nåler som komme opp i en lesegrop. Brukeren har venstre hånds pekefinger i lesegropen, og kan da lese vanlig skrift. Teksten blir ikke overført til punktskrift, men formidles som konturer. Det å bruke slike leseapparater er en langsom prosses, en usedvanlig dyktig punktskriftleser kan greie 30 ord i minuttet mot over 200 ord i punktskrift. Leseapparatet forutsetter god kontrast, for eksempel svart skrift på hvit bakgrunn eller omvendt. Farger, kursiv eller understrekninger, som kan være blikkfang for seende, fører til at teksten blir vanskeligere å lese.
For den utvalgte brukergruppa er elektronisk kommunikasjon et viktig medium. Alle ble spurt om hvor mye tid de bruker på elektronisk kommunikasjon. Tidsbruken ble da definert som den tid de er inne på nettet, pluss den tid de bruker på å lese og bearbeide teksten. Tidsbruken varierte fra 1 til 15 timer med et gjennomsnitt på 4,7 timer pr. uke. Grafisk fordeler tidsbruken seg som vist på figur 5. Det er en topp rundt tre timer i uka. Dette kan også ha sammenheng med at E-kom betaler bruken i inntil 3 timer i uka. De som benytter seg av forstørret skrift eller vanlig skrift, bruker noe mindre tid enn de som er avhengig av tale og leselinje. Forskjellen er imidlertid så liten at den kan være tilfeldig. Det er imidlertid sannsynlig at de som kan tolke det grafiske brukergrensesnittet på f.eks. WWW, søker mer på nettet enn de som ikke har denne mulighet. På den annen side vil antakelig de som bruker leselinje eller syntetisk tale, bruke lengre tid på å bearbeide og lese teksten.
Figur 5 Tid brukt på elektronisk kommunikasjon
(figuren utgår
Prosjektet har hatt begrensede muligheter til å drive opplæring for nye brukere. Det er gjennomført et kurs for deltakere i Nord-Norge. Forøvrig har deltakerne vært avhengig av å finne ut av problemene på egen hånd - under veiledning fra E-kom. 71% av deltakerne understreker at prosjektet forutsetter kunnskaper eller ferdigheter, som de ikke helt mestrer, mens 29% har de nødvendige kunnskapene og ferdighetene. 32% har fått opplæring i bruk av Internett fra andre enn E-kom, mens de øvrige har vært avhengige av assistansen fra E-kom. 75% av deltaker mener at denne assistansen er viktig eller svært viktig, og 45% sier at de ikke kunne greid å løse problemene på egenhånd. 63% har bedt om hjelp fra andre enn E-kom, som regel venner eller kolleger. I denne sammenheng kan det være et problem at mange seende venner og kolleger, først og fremst behersker standardisert programvare tilpasset et grafisk brukergrensesnitt.
I intervjuene kom det fram uttalelser og ønsker som på mange måter er utenfor prosjektets målsetting. Det interessante ved mange av uttalelsene og de drøftinger som har vært i forbindelse med E-kom, er at E-kom høyst sannsynlig har vært katalysator for en meningsutveksling som berører tilgjengelighet i et langt bredere perspektiv enn det initiativtakerne til E-kom har forutsett. En viktig konklusjon vil derfor være at det er et stort handlingsrom for ytterligere prosjekter og tiltak. Kort sagt ønsker synshemmede tilgang til den samme informasjonen som seende mottar i svartskrift. I tillegg til dette ønsker flere tilgang til kommunikasjonsmuligheter som kan kompensere for mye av den uformelle informasjonen, som det kan være svært vanskelig å få oversikt over.
E-kom startet som et enkelt, men nytt tilbud om offentlig informasjon til synshemmede. To tredjedeler av brukergruppa ser dette som en positiv start med utviklingsmuligheter, mens en tredjedel er mer opptatt av andre strategier for informasjonstilgjengelighet. Først vil jeg likevel understreke at på ett punkt har det ikke kommet prinsipielle innvendinger av betydning. Det er det forhold at E-kom har tatt Internett i bruk. Av de strategiske beslutninger E-kom har tatt, er dette utvilsomt den viktigste. Flere av brukerne understreker dette og kommer med uttalelser om hvor viktig det er å gi synshemmede adgang til Internett.
Det har i intervjuene kommet fram at valget av Internett gir "bra mulighet til å opprettholde kontakt, utvikle erfaring, vi er spredd på alle kanter av landet. Har et visst behov for å ha kontakt med et miljø" (IN). I tråd med dette er det noen som ønsker en oversikt over dem som er med. E-kom skal være en vei inn til Internett for synshemmede brukere. Målet er derfor ikke å isolere synshemmede brukere. Målet er tvertimot å tilgjengeliggjøre Internett og åpne opp for kommunikasjon på tvers av etablerte nettverk. å gi ut lister over brukerne blir derfor sett på som uaktuelt. I denne sammenheng kan det nevnes at DAVIS-prosjektet også ønsket å få slike lister. Listene inneholdt, etter E-koms vurdering, konfidensielle opplysninger. De har derfor ikke blitt spredd videre.
Det har i løpet av intervjuene kommet fram ønsker om mer informasjon, annen type informasjon og informasjon om informasjon. Redaktørens forestillinger om brukerne vil sjølsagt sette sitt preg på stoffutvalget. I begynnelsen var mange av brukerne rekruttert gjennom nettverk knyttet til Synshemmede studenter og høyere utdannedes forening og/eller IT-interesserte. SSHF har i dag ca. 120 medlemmer. Det har derfor vært "naturlig" å anta at nyhetsbrevet har mange som er spesielt interessert i utdanningsspørsmål. I tillegg ligger det i prosjektets utgangspunkt at man skal konsentrere seg om offentlig informasjon. Når fire av fem brukere regelmessig finner noe av interesse i nyhetsbrevet, er det mye som tyder på at man har truffet en viktig målgruppe. Forøvrig finner flere av de øvrige viktig informasjon i katalogen. Det enkle forhold at dokumenter i katalogen har blitt kopiert over på Huseby BBS, og dermed forårsaket en intens debatt, illustrerer at interessen for flere av dokumentene har vært stor.
Et område som kan bedres er teknologien. For det første trenger mange synshemmede bedre hjelp når det gjelder tilrettelegging av maskinvaren. I denne sammenheng er det nødvendig at også tjenestetilbudet utenfor E-koms ansvarsområde rustes opp. Et eksempel i denne sammenheng er hjelpemiddelsentralene som, i følge flere brukere, ikke gjør "maskinene skikkelig istand" (IN). Videre er det, i følge flere av brukerne, nødvendig med et utvidet opplæringstilbud til nye brukere.
Flere av brukerne hevder også at valget av Internett-leverandøren Powertech har medført problemer. Før E-kom valgte Powertech, forsøkte man å få UNINETT som leverandør. Siden prosjektet ikke ble ansett som offentlig drevet, selv om prosjektet drives med offentlige midler, var imidlertid den veien stengt. Lange forhandlinger med Oslonett og Telepost førte heller ikke fram, dels av økonomiske, dels av tekniske årsaker.
Valget av Internett-leverandøren Powertech var tatt etter en helhetsvurdering av økonomiske og tekniske forhold. De fleste deltakerne i prosjektet har fått gratis abonnement hos Powertech på prosjektets bekostning. Underveis har Powertech hatt ulike problemer. Det som kanskje gir grunnlag for størst bekymring er likevel utviklingen av brukergrensesnittet hos Powertech. Et eksempel i denne sammenheng er mulighetene for å endre passord. Opprinnelig skjedde dette ved bruk av kommandoer. En periode måtte brukerne inn i World Wide Web for å endre passord. Etter protester fra E-kom har Powertech gått tilbake til den opprinnelige metoden.
Oppsummert kan man si at E-koms mest strategiske valg, var valget av Internett som medium. E-kom har synliggjort en rekke områder og muligheter for tilrettelegging. I denne sammenheng har Internett vist seg å være et effektivt medium både for distribusjon av informasjon, oppdatering av informasjon og ikke minst kommunikasjon. Det kunne vært ønskelig med en annen Internett-leverandør. Den reduserte forsøksperioden gjorde imidlertid et skifte lite aktuelt. I neste kapittel vil jeg se nærmere på hvordan E-kom møter ulike relevante sosiale grupper, hvordan problemer forstås og konflikter "løses".
[Tittelsida] [Opp] [Forrige] [Neste] [Litteraturlista]
Juni 96 © Per Hetland
Lagt ut i oktober 1996 av SSHF
Regnor.Jernsletten@eunet.no