"IT brukt som hjelpemiddel i læringsprosesser, bruke for å lære, fra enkle gloseprogrammer og regneprogrammer, via simuleringsprogrammer i fysikk eller samfunnsfag, til å hente inn informasjon fra nære og fjerne databaser og holde kontakt med elever, studenter og læresteder nært og fjernt" (KUF 1995:17).
I både regjeringens handlingsplan for funksjonshemmede og i handlingsplanen for IT i norsk utdanning har man vektlagt at bruk av IT gir funksjonshemmede helt nye muligheter i læringssituasjonen. For synshemmede kan informasjonen man får tilgang på, gjøres tilgjengelig i tre ulike former (andelen av brukerne i prosjektet som leser på den aktuelle måten er nevnt i parentes):
1) som forstørret skrift på skjermen (31%),
2) som punktskrift på en leselinje (53%),
3) som syntetisk tale (16%).
Noen av deltakerne som bruker syntetisk tale, bruker den til å navigere rundt i teksten eller til hurtiglesing. Men ved mer nøyaktig lesing leser de teksten ved hjelp av en leselinje. Personer som har blitt synshemmet i voksen alder, vil som regel ha problemer med å lese like fort på leselinje, som de som har lært punktskrift som barn. I følge fagmannen Jan Bruteig regner man med at personer som har lært punktskrift fra de var barn, får en lesehastighet på 80-100 ord i minuttet etter 9-årig skolegang. Seende vil på samme tidspunkt ligge på omkring 250-300 ord i minuttet. Punktskriftlesere som videreutvikler sine leseevner, kan komme opp i omkring 200 ord i minuttet. Seende vil imidlertid ha lettere for å skumme gjennom en tekst. De kan da komme opp i 1000 ord i minuttet. Voksne som lærer punktskrift, vil få en lesehastighet som tilsvarer 20 til 80 ord i minuttet, med et gjennomsnitt på 35 ord i minuttet.
Antallet som behersker punktskrift eller Braille, er ca. 900 i Norge. De fleste synshemmede kan uten problem bruke et vanlig tastatur (kalt QWERTY etter de seks første tangentene på øverste rad). For å komme fram til rett fingerplassering, kan noen av tangentene markeres med opphøyde punkter (Dopping 1994, Lindström et al 1991). Teksten kan skrives ut i permanent skrift, - enten som svartskrift (for seende) eller i punktskrift (for synshemmede). I tillegg kan punktskriftanvendere også få flyktige presentasjoner av punktskrift, tilsvarende de seendes presentasjon på skjermen. Den vanligste formen for en slik taktil presentasjon er en elektronisk leselinje. En elektronisk leselinje for Braille består typisk av en enkeltrekke på enten 20, 40 eller 80 tegn-celler (se figur 1). Hver tegn-celle består av en matrise på 4x2 punkter (4 vertikalt, 2 horisontalt). Hvert punkt i tegn-cellen er individuelt drevet med en separat motor. På denne måten kan hver enkelt tegn-celle generere en hvilken som helst bokstav eller tall.
Svaksynte bruker ofte stor forstørring på skjermen og får med seg fem-seks bokstaver om gangen. Blinde bruker leselinje, men fingrene oppfatter bare tre-fire bokstaver om gangen.
De 13 ordene du leser her vil i punktskrift framtre som to linjer
De 13 ordene du leser her vil i punktskrift framtre som to linjer
Å lære å lese Braille eller punktskrift krever utstrakt trening. For folk som blir blinde i høy alder, kan dette som sagt være vanskelig å lære. Blinde blir derfor ofte tillagt evner av andre, som at "blinde har evnen til å kjenne på kroppen, blinde føler godt, blinde hører godt, det blir nesten en myte av det" (IN). Denne tilskrivingen av evner har medført at blinde, av det offentlige, har blitt tilbudt utdanning innenfor noen spesielle yrker, f.eks. sentralbordpersonell, pianostemmere og fysioterapeuter - et tilbud som noe ironisk blir kommentert med at - "det må være noe som passer veldig godt for blinde og svaksynte" (IN). To aktuelle beskrivelser av liknende sosiale opplevelser kan man finne i Goldin og Deshen (Goldin 1984, Deshen 1995).
For mange blinde og svaksynte oppleves det som et stort framskritt at mulighetene øker, og at man i større grad blir herre i eget hus. IKT står sentralt i denne sammenheng. En av informantene startet på et studium for 10-12 år siden, men måtte gi opp.
"Vi skulle skrive store oppgaver og det ble for stritt med skrivemaskin. En kveld satt jeg og skrev i 3 1/2 time, da jeg kom og skulle levere oppgaven, så var det bare blanke ark fordi fargepatronen hadde gått tom. Det var derfor bortkastet arbeid. Med den nye teknologien har jeg kontroll på hvordan det blir seende ut" (IN). Videre har det vært til stor hjelp at store mengder tekst kan skannes inn, slik at den kan leses i punktskrift.
Figur 1 Utstyr for å lese punktskrift
(figuren utgår)
I den første prosjektperioden var E-kom-prosjektet interessert i å knytte til seg et mindre antall brukere, fortrinnsvis erfarne edb-brukere. Senere i prosjektperioden tok man sikte på å rekruttere så mange brukere som mulig. I den opprinnelige prosjektsøknaden var 250 prosjektdeltakere satt som et mulig mål, innen en toårs periode. Tilsagnsbrevet fra Sosial- og helsedepartementet understreket behovet for å justere antall brukere til den økonomiske rammen. Den reduserte forsøksperioden har også virket inn på hvor mange brukere man kunne rekruttere.
E-kom-prosjektet hadde omkring hundre registrerte brukere på det første intervjutidspunktet (16. til 23. oktober, 1995). Disse brukerne omfattet både synshemmede brukere og ulike observatører. 68 synshemmede brukere var knyttet til E-kom (ved utgangen av 1995 hadde dette økt til nærmere 80). De 68 brukerne hadde kommet til prosjektet i tre ulike faser:
a. 28 i den første fasen fram til 1. mars (de har alle kommet til over et lengre tidsrom, men i figuren er de registrert på uke 8 og 9)
b. 26 i den andre fasen fram til 1. juli
c. 14 i den tredje fasen etter 1. august
Rent grafisk kan rekrutteringen framstilles som i figur 2:
Figur 2 Rekruttering av brukere til E-kom
(figuren utgår)
Geografisk fordelte brukerne seg med 56% i Oslo-området og på Østlandet, 18% på Sør- og Vestlandet, 3% i Trøndelag og 23% i Nord-Norge.
Tabellen viser antall deltakere etter geografisk lokalisering og rekrutteringsperiode. Se figur 3.
Figur 3 Rekruttering etter geografisk lokalisering
(figuren utgår)
Av tabellen går det fram at halvparten av brukerne fra Nord-Norge har kommet til i den tredje perioden. Dette er en direkte konsekvens av at E-kom-prosjektet i denne perioden var med på å arrangere kurs i bruk av Internett for deltakere i Nord-Norge. I prosjektsammenheng blir det sett på som viktig å tilby kurs, både lokalt og via fjernundervisning, i bruk av e-post og Internett-tjenester.
Av brukerne var 79% menn og 21% kvinner. Yngste deltaker er 18 år, mens eldste er 68 år. Gjennomsnittsalder er 37 år. Brukergruppa har i snitt lang utdanning: 31% har allmennutdanning/fagutdanning, 24% har mellomlang høgskoleutdanning mens 45% har høgere utdanning. 69 % er i arbeid, 19% studerer mens 13 % er pensjonister, hjemmeværende eller arbeidsledige.
Måten brukergruppa har fått kjennskap til prosjektet på, er preget av overlappende kommunikasjonsnettverk. 44% har fått kjennskap til prosjektet fra E-kom sjøl, men flere av disse har også lest og hørt om prosjektet fra andre. Venner og kjente, interesseforeninger samt omtale i lydaviser, ungdomsavisa U-lyd, samt massemediene, har vært viktige kilder for de øvrige.
Hele 63% av brukergruppa har erfaringer fra andre prosjekter eller tiltak basert på kommunikasjon via nye medier. De prosjekter eller tiltak som nevnes av flere, er 1) Aftenposten med prosjektet Digital Avis For Synshemmede eller DAVIS-prosjektet, 2) Computerworld i elektronisk form og bruk av 3) Huseby BBS (en elektronisk oppslagstavle plassert på Huseby kompetansesenter, Statlig spesialpedagogisk senter for synshemmede). Det tiltaket som oftest brukes som sammenlikningsgrunnlag, er Huseby BBS. Ingen har skaffet seg PC for å delta i prosjektet. Alle hadde dette fra før. 28% har imidlertid anskaffet modem for første gang, eventuelt kjøpt nytt modem. 38% har tilgang på PC hjemme, mens 62% har tilgang på PC både på arbeidet eller studiested og hjemme. I hvilken grad de bruker PCen på arbeidet, eller hjemme, kan variere litt. Ikke minst studentene utnytter PC-tilgangen på studiestedet. Dette får konsekvenser når det gjelder hvilken programvare som er tilgjengelig.
Deltakere og prosjekt møter hverandre med et sett av forventninger. Riktignok kan disse forventningene være fleksible og formes i en dialog mellom prosjektledelse og deltaker. Et eksempel på det er deltakeren som svarte at han ikke hadde så store forventninger. Da tenkte han først og fremst på at offentlig informasjon ikke er utpreget spennende. De første nyhetsbrevene bygde opp under denne forventningen. Imidlertid har det i løpet av prosjektet dukket opp tilbud som han ikke hadde forventet eller tenkt på. På denne måten var forventningene nå økende. Andre er "positivt overrasket over at prosjektet er oppe og går; de har vært snare med å få ut informasjon" (IN).
Det som er viktig med forventninger er imidlertid den betydning disse har for utviklingen av referanserammer. Det sett av forventninger som blir etablert, får siden avgjørende innvirkning på hvordan man bedømmer utfallet av en aktivitet. Ble prosjektet en suksess eller fiasko? Svaret på dette spørsmålet er derfor ikke alene et spørsmål om prosjektets innhold i seg sjøl, men like mye et spørsmål om hvordan prosjektet forløp i forhold til forventningene.
De fleste deltakerne hadde moderate forventninger til prosjektet, og forventningene hadde en noe ulik sammensetning. Grafisk kan kombinasjonen av forventninger og motiver framstilles i form av en fisk: Ved hodet og et stykke bakover finner vi omlag 29% av deltakere. Denne gruppa har hatt relativt målrettede forventninger og motiver, knyttet til tilgangen på offentlig informasjon. Kroppen omfatter omlag 58% av deltakerne. Denne gruppa har hatt mer kombinerte forventninger og motiver. De er nysgjerrige på de nye mulighetene for å få offentlig informasjon, men samtidig interessert i hva mediet, Internett, kan by på av andre muligheter. Halen omfatter omlag 13% av deltakerne. Denne gruppa har først og fremst vært ute etter et billig Internett-abonnement, men kan også være interessert i E-koms tilbud, hvis disse er fengende nok. Denne fordelingen av forventninger og motiver er velkjent fra andre sosiale forsøk. Fordelingen innebærer naturlig nok også svært ulike referanserammer for bedømmelsen av de tilbud E-kom gir.
Oppsummert kan man si at E-kom har omfattet 20-25% av databrukerne blant synshemmede. Mulighetene for å få kvalifiserte og relevante tilbakemeldinger har derfor vært gode. Pionergruppa av brukere er naturlig nok ikke representativ for alle synshemmede. Blant annet faller mange eldre utenfor den totale gruppa av databrukere. Målet har imidlertid vært å etablere en erfaringsbase til bruk i framtidig utviklingsarbeid. Man kan derfor si at de erfaringer som er høstet, omfatter hele det spekter av brukererfaringer som man etterstrebet ved etableringen av prosjektet. Skulle erfaringsbasen blitt kvalitativt bedre, er det først og fremst tidsdimensjonen som kunne vært bedre ivaretatt. Hadde prosjektet blitt gjennomført over det planlagte tidsrommet på to år, ville man bedre kunne ivaretatt den pedagogiske delen av prosjektet og dermed bedre kunnet illustrere det læringspotensialet som ligger i bruk av ny informasjons- og kommunikasjonsteknologi. Før jeg går nærmere inn på de ulike tilbudene vil jeg først se nærmere på hvordan ulike forståelser av brukere fører til ulike brukergrensesnitt.
[Tittelsida] [Opp] [Forrige] [Neste] [Litteraturlista]
Juni 96 © Per Hetland
Lagt ut i oktober 1996 av SSHF
Regnor.Jernsletten@eunet.no