I dette kapitelet redegjør jeg for prosjektets bakgrunn og problemstillinger. Deretter klargjøres begreper, rammene for og hensikten med prosjektet og oppgavens videre oppbygning.
Før innføringen av samordnet opptak var jeg i flere år delaktig i opptaket utenom poengreglene til Fysioterapiutdanningen i Oslo. Denne oppgaven var knyttet til mitt arbeid som høgskolelærer for synshemmede fysioterapi-studenter. Daværende opptaksforskrift til Fysioterapiutdanning ga, som nå, rom for å ta opp inntil 10% av studentene utenom poengreglene. Denne erfaringen bidro til min interesse for å få kjennskap til hvordan det nye opptakssystemet fungerer for funksjonshemmede søkere.
Foruten yrkesmessig interesse for emnet er jeg generelt opptatt av forholdene for funksjonshemmede i samfunnet, på grunn av at jeg selv er synshemmet og har mange års erfaring med interessepolitisk arbeid i synshemmedes organisasjoner.
De siste årene har antall søkere til høyere utdanning vært meget stort. Dette har gjort at poengkravene, for å oppnå studieplass ved mange utdanninger er svært høye.
For funksjonshemmede kan det av flere årsaker være vanskelig å oppnå like høye karakterer / poeng som ikke-funksjonshemmede (se kap. 2). Dette betyr ikke nødvendigvis at de er mindre skikket til å gjennomføre et studium enn de som når opp i poengkonkurransen om studieplassene.
§ 5 i opptaksforskriften til statlige høgskoler gir blant annet funksjonshemmede søkere mulighet til opptak utenom poengreglene1. Forskriften åpner for et stort handlingsrom i skjønnsutøvelsen ved vurdering av søkere hvor det er grunnlag for å anta at karakterene ikke gir et riktig bilde av søkernes kvalifikasjoner.
Det er viktig at en så spesiell gruppe som funksjonshemmede søkere har fått mulighet til individuell skjønnsmessig vurdering ved opptak, da det kan bidra til å likestille disse søkerne med ordinære søkere.
Veien fra opptaksforskriften til høgskolenes gjennomføring av den spesielle vurdering av funksjonshemmede søkere ved opptak utenom poengreglene er imidlertid lang. Hvordan intensjonene bak § 5 i opptaksforskriften implementeres overfor funksjonshemmede søkere vil være avhengig av hvordan høgskolen og dens saksbehandlere fortolker opptaksforskriften og føringen fra Samordnet Opptak, av om saksbehandlerne utnytter sitt handlingsrom og av kvaliteten på den skjønnsmessige vurderingen.
Hvordan skjønnsutøvelsen praktiseres blir dermed et helt sentralt spørsmål når jeg ønsker å se på hvordan særordningen fungerer ved opptak av funksjonshemmede søkere til høgskolesektoren.
Da `inngangsbilletten' til høgskolesektoren for funksjonshemmede søkere også i noen grad avhenger av de rent praktiske søknadsprosedyrene har jeg i tillegg til interessen for den skjønnsmessige vurderingen et ønske om å se litt nærmere på hvordan søknadsprosedyrene fungerer.
Dette er hovedtrekk i bakgrunnen for min hovedfagsoppgave og har ført til utledning av følgende problemstillinger.
1) Hvilket skjønn utøves ved opptak etter spesiell vurdering?
2) Kan intensjonene bak opptaksforskriften sies å ha nedfelt seg i praksis ved skjønnsmessig vurdering av funksjonshemmede søkere?
3) Hvordan er de faktiske søknadsprosedyrene sett i relasjon til intensjonene bak samordnet opptak for funksjonshemmede søkere?
Hovedfokus i denne oppgaven er de to første problemstillingene, og derfor vil den siste problemstillingen bli behandlet mindre inngående.
For å belyse hovedspørsmålene om skjønnsutøvelse ved opptak til høyere utdanning; altså problemstilling 1 og 2, har jeg valgt å undersøke hvordan opptakskomiteen ved én statlig høgskole utøver skjønn ved opptak etter spesiell vurdering av funksjonshemmede søkere.
Universitet og vitenskapelige høgskoler er ikke tatt med i undersøkelsen fordi opptaksforskriftene for høgskole- og universitetssektoren ikke er sammenfallende.
Problemstilling 3 anskueliggjøres gjennom offentlig informasjon fra Samordnet Opptak og egen erfaringsbasert kunnskap fra mitt arbeid ved Fysioterapiutdanningen i Oslo.
Opptak til høgskolesektoren:
Opptak til grunnutdanninger ved statlige høgskoler og private høgskoler som er med i det samordnede opptaket.
Ordinært opptak:
Opptak etter poengregler til høyere grunnutdanning.
Søkerne konkurrerer poengmessig om studieplassene.
Opptak utenom poengreglene:
Opptak til høgskolesektoren av søkere som ikke kan poengberegnes eller som har grunner for spesiell vurdering.
Opptak etter spesiell vurdering:
Opptak etter individuell skjønnsmessig vurdering av søkere til høgskolesektoren.
Skjønn / Skjønnsutøvelse:
Discretion:
`A public officer has discretion whenever the effective limits on his power leave him free to make a choice among possible courses of action or inaction.'2
Funksjonshemming:
er et misforhold, av varig karakter, mellom individets forutsetninger og miljøets og samfunnets krav til funksjon på områder som er vesentlig for etablering og vedlikehold av selvstendighet og sosial tilværelse.3
Søknadsprosedyre:
De konkrete handlingene en søker må foreta ved søknad om opptak til høyere grunnutdanning.
Samordnet opptak:
Den tekniske modellen for opptak til høyere grunnutdanning.
Samordnet Opptak (SO):
Instansen som samordner opptaket.
Selv om oppgaven dreier seg om funksjonshemmede søkere generelt har jeg i stor grad valgt å belyse forholdene for synshemmede søkere spesielt.
Ut fra problemstillingene har jeg satt opp følgende spørsmål:
1. Hvilke strategier tar opptakskomiteen og opptaksansvarlig i bruk for å kunne gjennomføre opptaket etter spesiell vurdering?
2. Hvorfor velges disse strategiene?
3. Hvilke konsekvenser får strategiene for funksjonshemmede søkere?
4. Hvordan er den praksis strategiene representerer i relasjon til intensjonene bak opptaksforskriften?
5. Har hensikten bak nye søknadsprosedyrer nedfelt seg likt for ordinære søkere og funksjonshemmede søkere?
Jeg ønsker med denne oppgaven å bidra til å belyse om funksjonshemmede likestilles med andre søkere ved søknad om og opptak til høyere utdanning etter innføringen av ny nasjonal samordnet opptaksmodell.
Da opptaksforskriften gir rom for særordninger for blant annet funksjonshemmede søkere har mine intensjoner med oppgaven vært å se på om iverksettingen av forskriften resulterer i at funksjonshemmede søkere gjennom organiseringen av det spesielle opptaket og gjennom den skjønnsmessige vurderingen av søkernes reelle kvalifikasjoner likestilles med ordinære søkere.
Med andre ord prøver jeg å belyse om politiske målsettinger er nok for å sikre likestilling av funksjonshemmede søkere i selve opptaket.
Opptak til høyere utdanning er knyttet til de enkelte utdanningsinstitusjonene og jeg søker i oppgaven å klargjøre om desentraliseringen av opptaket etter spesiell vurdering resulterer i kvalitativt gode individuelle behandlinger av søknader fra funksjonshemmede, hvor deres realkompetanse vurderes på linje med ordinære søkeres konkurransepoeng.
I kapitel 1 presenteres bakgrunnen for oppgaven, problemstillinger, avgrensing av problemstillingene, begrepsavklaringer, hensikten med oppgaven og oppgavens oppbygning.
I kapitel 2 presenteres beskrivelser vedrørende funksjonshemmede. I avsnittet om terskler funksjonshemmede møter i offentlig forvaltning synliggjøres utfordringer i forhold til SOs informasjonstjenester, opptaksprosedyrene og overgangen til høyere utdanning.
Til slutt gjøres det rede for politiske målsettinger vedrørende funksjonshemmede.
I kapitel 3 beskrives opptak til høyere utdanning med fokus på høgskolesektoren og opptak etter spesiell vurdering. Rammene for opptak skisseres og bakgrunnen for og intensjoner bak den samordnede opptaksmodellen presenteres. Forskjeller i prosedyrer mellom opptak utenom poengreglene, etter spesiell vurdering, og ordinært opptak beskrives og statistiske data vedr. opptak etter spesiell vurdering presenteres.
Til slutt redegjøres det for tidligere erfaringer med opptak etter spesiell vurdering av synshemmede søkere fra Fysioterapiutdanningen i Oslo.
I kapitel 4 presenteres juridisk teori om skjønnsutøvelse og sosiologisk teori om skjønnsutøvelse på laveste nivå i det offentlige tjenesteapparatet og bakkebyråkratenes bruk av mestringsstrategier belyses. Et kritisk blikk rettes mot skjønnsutøvelsesteori via læringsteori om enkel- og dobbelsløyfet læring.
I kapitel 5 beskrives metodene for innsamling og analyse av data om skjønnsutøvelse ved opptak etter spesiell vurdering av funksjonshemmede søkere.
I kapitel 6 presenteres datamaterialet fra intervjuer med medlemmer av opptakskomiteen ved én statlig høgskole.
I kapitel 7 drøftes datamaterialet i lys av presentert teori og beskrivelser av feltet. Den lange veien mellom overordnede politiske og departementale føringer til skjønnsutøvelse ved opptak etter spesiell vurdering av funksjonshemmede søkere belyses først. Deretter diskuteres skjønnsutøvelsen i én opptakskomité gjennom å se på valg og vekting av kriterier for beslutninger om tildeling av studieplass eller ikke. Mulige konsekvenser for funksjonshemmede søkere, av den praksis undersøkelsen synliggjør, trekkes fram.
I kapitel 8 oppsummeres funnene, nye utfordringer på området skisseres og noen råd til funksjonshemmede søkere presenteres.
1 Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet. Rundskriv F-113-96.
2 Davies, 1969. I: Hvinden, Bjørn. Divided Against Itself : A Study of Integration in Welfare Bureaucracy, Oslo: Universitetsforlaget, 1994.
3 St.meld. nr. 34, 1996-97. Resultater og erfaringer fra Regjeringens handlingsplaner for funksjonshemmede og veien videre. + St.meld. nr. 8, 1998-99. Om handlingsplan for funksjonshemma 1998-2001.
[Neste] [Forrige] [Innhold] [SSHFs startside]