Opptak utenom poengreglene, etter spesiell vurdering, skal blant annet sikre at funksjonshemmede likestilles med ordinære søkere ved opptak til høyere utdanning. Ordningen kan forstås som en del av den overordnede politikken for funksjonshemmede i Norge som har samfunnsmessig likestilling og integrering som mål. Opptak etter spesiell vurdering innebærer en vurdering av om søkerne omfattes av ordningen og videre skal det i vurderingen legges vekt på søkernes reelle kvalifikasjoner til å gjennomføre studiet, dvs. søkernes realkompetanse.
Opptaksforskriften åpner således opp for en stor grad av skjønnsutøvelse fra de lokale opptakskomiteenes side når disse vurderingene skal gjøres.
Min studie av praksisen knyttet til opptak etter spesiell vurdering ved én høgskole viser at mulighetene for individuell behandling av funksjonshemmede søkere i liten grad tas i bruk. I stedet har man utviklet en praksis som rutiniserer og byråkratiserer skjønnet på en slik måte at det i realiteten er karakterene, dvs. søkernes formalkompetanse, som tillegges vekt. Dette skyldes dels uklare og noe motstridende signaler fra overordnede, knyttet til hvilket rom for skjønn som opptakskomiteene faktisk har, og dels opptakskomiteenes arbeidssituasjon.
Resultatet er et misforhold mellom politiske målsettinger knyttet til opptak etter spesiell vurdering og den faktiske praksis som utvikles.
Det er grunn til å tro at denne opptakspraksis også vil gjelde andre høgskoler. På bakgrunn av dette mener jeg det kan være grunn til å sette spørsmål ved om opptaksforskriften gir funksjonshemmede falske forhåpninger og om det er nødvendig å rettighetsfeste likestilling av funksjonshemmede ved opptak til høyere utdanning.
Nøkkelord: funksjonshemmede, høyere utdanning, studentopptak, samordnet opptak, skjønnsutøvelse, mestringsstrategier.
[Neste] [Forrige] [Innhold] [SSHFs startside]