[Forrige] [Neste]
Den idéÄmessige bakgrunnen for prosjektet finnes bl.a. i:
* Regjeringens handlingsplan for funksjonshemmede 1994 - 97. Stikkord: "Utvidet tilgjengelighet".
* Viksveen-utvalget (NOU 1992:21, Statlig informasjon mot år
2000).
Stikkord: "Aktiv statlig informasjonsvirksomhet".
* Statsbudsjettet for 1994; Administrasjonsdepartementets
kommentarer under programkategori 01.20 "Statlig informasjon
og partistøtte".
Stikkord: "Kommunikasjonsprinsippet".
Synshemmede har i dag ikke enkel tilgang til offentlig informasjon, verken fra sentralt eller lokalt hold. Særlig gjelder dette plikt- og rettighetsinformasjon. Offentlig forvaltning har bare i liten grad lagt forholdene til rette for at synshemmede skal kunne kommunisere ved hjelp av informasjonsteknologi. Hva begrepet tilgjengelighet innebærer, vil best kunne avgjøres i en åpen dialog mellom bl.a. synshemmedes interesseorganisasjoner og E-koms prosjektdeltakere og prosjektledelse.
E-kom har opprettet en egen katalog med ressursdokumenter hos vår Internett-leverandør Powertech. Katalogen suppleres jevnlig med nye titler. Blant annet kan man hente E-koms nyhetsbrev her og vi har laget en egen beskrivelse av hvordan man kan hente filer. Filene i E-koms katalogområde på powertech.no, katalogen /pub/e-kom, kan hentes til eget bruk og gjerne gis til andre. Men - de kan ikke legges ut på andre nettverk/BBS-er uten tillatelse fra E-kom-prosjektet.
I løpet av prosjektperioden (1995 og 1996) er målet å få 250 synshemmede brukere knyttet opp med egen e-post-adresse i Internettet. En implisitt effekt av prosjektet er at E-kom medvirker til å bevare og videreutvikle egnet kommunikasjonsprogramvare for synshemmede, som ikke kan ta i bruk dagens grafisk orienterte brukergrensesnitt. I takt med utviklingen av nye grafiske brukergrensesnitt, jfr. Windows 95, har Microsoft planer om å legge ned utviklingen av operativsystemet MS-DOS. Denne utviklingen, som ikke skjer på synshemmedes premisser, må tas alvorlig. Det er for tiden svært få som tar ansvar for kontinuerlig og målrettet utvikling av programvare for synshemmede. I lys av dette er det viktig at E-kom gis mulighet til å utvikle seg til et senter for elektronisk kommunikasjon for synshemmede.
Prosjektet evalueres fortløpende av sosialantropologen Per Hetland, Høgskolen i Hedmark. Per Hetland har særlig vist interesse for samspillet mellom teknologibruk og samfunn.
Internettet er en mangfoldig verden med titalls millioner brukere og en mengde tjenester. Et av målene med E-kom er å vise synshemmede hvilke muligheter som finnes i Internettet - hvilken kunnskapsmengde som er lagret der. I tillegg ser vi Internettet som et gigantisk møtested, en innfallsport hvor sosiale nettverk kan skapes.
En PC med operativsystemet MS-DOS og et modem er grunnutstyret man trenger for å kunne delta i E-kom. Svaksynte vil kunne bruke en skjerm til å lese nyhetsbrevet, mens blinde trenger en leselinje. Det er en fordel å ikke bruke kunstig tale som eneste medium, av to årsaker: Systemene som brukes er ikke gode nok, og tale gir ikke anledning til å finne ut hvordan ord staves. Det er viktig å gi synshemmede anledning til å vedlikeholde et eget skriftspråk.
Likevel vil vi ikke utelukke at spredning av nyhetsbrevet også via lydkassett kan være aktuelt, om det kan finansieres og er et ønskelig alternativ fra brukerne av E-koms tjenester.
E-koms delprosjekt Valg -95 er et eksempel på at prosjektet tar fatt i et område hvor det er et skrikende behov for informasjon. I ukene før valget er det lagt ut både generell valginformasjon og valglister for alle partier i en rekke kommuner og alle fylker. Valginformasjonen er lagt ut i E-koms katalogområde hos vår Internett-leverandør Powertech.
Kjernen i E-koms virksomhet vil fortsatt være offentlig informasjon, utgivelse av nyhetsbrev og en stadig utvikling av innholdet i våre kataloger. I tillegg til satsingsområdet elektronisk kommunikasjon via nettet kan man tenke seg produksjon av CD-ROM-plater, f.eks. for formidling av tekster i Gutenberg- og Runeberg-prosjektene. Disse prosjektene gir tilgang til hhv. engelskspråklig og nordisk klassisk litteratur, i ren tekst. I oktober 1995 kommer Dag Solstads romaner på CD-ROM. E-kom har bidratt med midler til utvikling av et brukergrensesnitt egnet for synshemmede, et brukergrensesnitt som også kan brukes i forbindelse med andre produksjoner.
E-kom ønsker mange samarbeidspartnere, noe som vil komme brukergruppen til gode. F.eks. vil distrikts- og lokalaviser kunne distribueres via E-kom, uten særlige omkostninger. Fjernundervisning via Internettet og formidling av kulturinformasjon er andre områder der E-kom kan bidra.
Det bør etter E-koms prosjektledelses mening kunne gis pressestøtte til utgivelse av elektroniske nyhetsbrev for synshemmede. Dette er spørsmål som skal forfølges i prosjektperioden.
Evalueringen av E-kom skal være klar når prosjektperioden løper ut. Blir evalueringen positiv, vil E-koms prosjektledelse oppfordre ansvarlige myndigheter til å sørge for at kompetanse og ressurser som er bygd opp i løpet av prosjektperioden, blir tatt vare på til synshemmede brukeres beste.
Prosjektleder for E-kom er Terje Flisen/Apogeum a.s.
Edb-ansvarlig: Helge Havnegjerde.
Henvendelser kan også skje per e-post til e-kom@powertech.no.
Postadresse: Postboks 1726 Vika, 0121 Oslo.
Telefon: 22 83 34 20. Telefaks: 22 83 34 21.
E-kom har kontor i Stortingsgaten 30 i Oslo (10. etasje).
24.08.95.
Denne prosjektbeskrivelsen vil bli løpende oppdatert. Versjoner finnes i punktskrift, på diskett, innlest på kassett og de kan sendes via e-post.
E-koms nyhetsbrev er ikke en offentlig publikasjon, men blir ganske sikkert vurdert som en slik av mottagerne. Derfor må hvert ord og hver vending som sendes ut av oss saumfares Ð av oss selv Ð før nyhetsbrevet går ut. Dette får f.eks. til følge at direkte sitater hvor ukorrekt språkføring forekommer, må unngås. Skriv heller om, med indirekte gjengivelse.
Nyhetsbrevet skal kvalitetskontrolleres før det sendes ut, etter følgende prosedyre:
1. 95 % av nyhetsbrevet skal være klart dagen før det skal sendes ut. På utsendingsdagen tas bare dagsaktuelle saker som værmelding, nytt fra statsråd, osv. med.
2. Innholdet skal være knapt, kort og konsist. Ingen setninger skal ha mer enn 20 ord. Personlig (privat) stil og småpludring skal ikke forekomme.
3. Sjekk om titteloversikten stemmer med innholdet i notisene.
4. Nyhetsbrevet skal korrekturleses nøye, flere ganger, før det sendes ut.
5. Når Helge får nyhetsbrevet til utsendelse, skal all ordkorrektur være gjort og alle faste mellomrom mellom bokstaver, tall og linjer skal være slik Helge vil ha dem.
6. Et nyhetsbrev skal normalt ikke overstige 20 K.
Språket i E-koms nyhetsbrev.
E-koms nyhetsbrev følger de ti språkvettreglene til Finn-Erik Vinje. Dessverre følger de færreste journalister i dags-, fag- og ukepresse disse reglene til punkt og prikke. Med andre ord: Journalistspråket er i dag sjelden et godt forbilde.
1. Det er ingen skam å sette punktum.
En leservennlig periode har sjelden mer enn 22 - 25 ord.
2. Har du flere ting på hjertet, si en ting om gangen.
Prøv ikke å si to ting samtidig. Server momentene porsjonsvis, og avslutt gjerne setningen før du begynner på en ny.
3. Vær høflig mot leseren.
Tenk på leseren når du skriver, og velg ord som du vet han forstår. Må du bruke et vanskelig ord, skal du huske på at det ikke er forbudt å forklare seg.
4. Bli ikke smittet av substantivsjuken
Skriv ikke: Kari foretar innhøsting av epler når du kan skrive: Kari høster (inn) epler,
5. Vær gjerne høyrevridd når du skriver.
Sørg for at (hoved)verbet kommer langt ut til venstre i setningen, og spre resten av setningsinnholdet ut til høyre.
6. Du skal ikke pynte deg med ord.
Motstå fristelsen til å bruke sjeldne fremmedord, moteord eller vitenskapelig klingende påfugl-ord.
7. Vær ikke redd for den konkrete uttrykksmåten.
Mener du en spade, så skriv en spade Ð ikke arbeidsredskap.
8. Sløs ikke med ord og bokstaver.
En kort uttrykksmåte er i regelen bedre enn en lang. Skriv ikke: Idrettslaget er en trivselsfremmende faktor i relasjon til lokalmiljøet Ð når du like gjerne kan skrive: Idrettslaget skaper trivsel i bygda.
9. Vær ikke redd for det personlige tonefallet.
Personord som du, de, dere, jeg, vi er tillatt i skrift også.
10. Bruk ørekontrollen.
Venn deg til å lese høyt for deg selv det du har skrevet, det kan hjelpe deg til å sile bort de mest papirknitrende uttrykkene.
Foreløpig liste over klisjÄer, fy-ord og -uttrykk som skal unngås i E-koms nyhetsbrev (svesismer og anglisismer inkludert).
Starte opp... (i stedet for starte).
Forholde seg til...
På sikt...
Reagere kraftig på....
Enn så lenge ...
Alt mer ...
I etterkant av ... ( i stedet for senere, etterpå).
I forkant av ... ( i stedet for før).
Rimelig ... (kan godkjennes: rimelig pris).
Geniforklart ...
Jobbe ... (i stedet for arbeide).
Jobbe aktivt for ... (hvordan arbeider man inaktivt?).
Jobbe aktivt mot... (når man mener at det arbeides for å nå et mål).
Dataløsning... ( i stedet for edb-løsning. Data er alt og ingenting).
Kun... (i stedet for bare).
Så... (brukt som forklarende/innledende ord i hoved- og bisetninger).
Fordi at..., eller bare at som fyllstoff i setninger.
Setninger som begynner med Siden og fortsetter i det uendelige før poenget kommer, må unngås.
Kontinuerlig.... (når man mener stadig)
Enda ... (når man mener ennå, og omvendt)
Deling av ord som skal dras sammen, f.eks. hotell direktør (i stedet for hotelldirektør), Internet publisering (istedet for Internet-publisering). Deling av ord som hører sammen er en typisk anglisime. Lansert med stor suksess (dessverre) her i landet av edb-folk og økonomer som har utdannet seg i det store utland og/eller som leser mye engelskspråklig faglitteratur. På norsk trekkes to korte ord sammen, f.eks. bokutgivelse, ikke bok utgivelse. Er det ene ordet et egennavn, brukes bindestrek; Internet-publisering.
Unngå bruk av anførselstegn. Det skjærer i øynene på seende og er irriterende ekstrafyll for synshemmede når de bruker leselisten.
Organisering av nyhetsbrevproduksjonen
Mandag: Redaksjonsrådsmøte Ð evt. i form av telefonkonferanse. Hvilke saker er aktuelle?
Tirsdag: Nye tilbud tilrettelegges.
Onsdag: Halvparten av nyhetsbrevet klart. Korrespondentene melder fra hva de har.
Torsdag: 95 % av nyhetsbrevet klargjøres.
Fredag: De siste brikker på plass.
Redaksjonssekretær: Reidar Jensen produserer nyhetsbrevet i samarbeid med Helge Havnegjerde.
Prosjektet elektronisk kommunikasjon for synshemmede (E-kom):
Forvaltningen avslutter viktig prosess - uten oppfølging
Dato: 26.04.96
Synshemmede kan ha stort utbytte av å bruke Internettet som kommunikasjons- og informasjonskanal. Dette forutsetter at informasjonen kan hentes med effektive metoder, som ikke ekskluderer noen, i motsetning til de dominerende visuelle presentasjonsmåtene.
Synshemmede har i dag ikke enkel tilgang til offentlig informasjon, verken fra sentralt eller lokalt hold. Særlig gjelder dette plikt- og rettighetsinformasjon. Dette var utgangspunktet for E-kom-prosjektet som gjennom en rekke tiltak har påvist hva som kan og bør gjøres. Tilrettelegging av viktige dokumenter som Velferdsmeldingen, veiledningen for utfylling av selvangivelsen og valglister for kommune- og fylkestingsvalget 1995 er eksempler på dette.
En rekke synshemmede har blitt Internett-brukere gjennom E-kom-prosjektet. IT-utvalgene i Synshemmede studenter og høyere utdannedes forening (SSHF) og Norges Blindeforbund har vært representert i E-koms prosjektgruppe.
IT-utvalgene er skuffet over den manglende vilje sentrale myndigheter har lagt for dagen når det gjelder å ta vare på og videreføre erfaringene fra prosjektet.
E-kom har bl.a. arbeidet for at Administrasjonsdepartementet, som har det overordnede ansvaret for offentlig informasjon, skal ta hensyn til synshemmedes behov når informasjon gjøres tilgjengelig elektronisk. Til tross for at E-kom har påvist mulighetene, følger ikke ansvarlige myndigheter opp dette i praksis, i strid med målet for Regjeringens handlingsplan for funksjonshemmede; et samfunn for alle.
E-kom-prosjektet er finansiert av Sosial- og helsedepartementet, gjennom Regjeringens handlingsplan for funksjonshemmede. IT-utvalgene peker på at hensikten med E-kom-prosjektet var å sette i gang en prosess for å gjøre informasjon lettere tilgjengelig. Nå avsluttes prosessen, alt for tidlig. Forvaltningens fagre og store ord om funksjonshemmedes rettigheter er ikke nok. I tillegg krever vi handling.
Kontaktpersoner:
Roger Riise og Lars Bjørndal, IT-utvalgene i Synshemmede studenter og høyere utdannedes forening (SSHF) og Norges Blindeforbund
Roger Riise, tlf. arbeid 77 64 45 85, privat 77 65 80 95, e-post:
rogerr@isv.uit.no
Lars Bjørndal, tlf. mobil 94 68 52 14, e-post: lars.bjorndal@grieg.uib.no
[Tittelsida] [Opp] [Forrige] [Neste] [Litteraturlista]
Juni 96 © Per Hetland
Lagt ut i oktober 1996 av SSHF
Regnor.Jernsletten@eunet.no