Følgende hjertesukk fra en synshemmet kom på en konferanse om elektroniske aviser: "Når jeg spør noen om å lese høyt fra ei avis, så sier de at det ikke står noe i avisa idag! Det er visst bare blanke sider! Så, hvorfor søren gir de ut aviser?" (IN). Da ny informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) ble hyllevare for menigmann kom det mange mer eller mindre interessante forslag om hva maskinene kunne brukes til. De fleste var imidlertid enige om at IKT kunne brukes til å redusere betydningen av ulike funksjonsproblemer. En gruppe som klart kunne tjene på IKT, var synshemmede. Store mengder av verdens tekstproduksjon kom plutselig innenfor rekkevidde via punktskriftlesere eller syntetisk tale. Utviklingen har imidlertid gått sakte. Inntil ifjor vår (1995) var det i Norge bare dagsavisa Nordlys som til daglig var tilgjengelig for synshemmede - på kassett.
Hvis du er blant dem som leser denne rapporten i form av svart skrift på hvitt papir, da leser du svartskrift. Svartskrift betegner, blant mange synshemmede, den typen skrift som seende leser. Som en metafor kan det like gjerne bety at såkalt vanlig skrift er utilgjengelig. Synshemmede trenger derfor fullstendige dokumenter, som kan gjøres tilgjengelig i ren tekst i elektronisk form (i tillegg til lydversjoner og punktskrift på papir).
På denne bakgrunn tar prosjektet "Elektronisk formidlet informasjon til synshemmede - kommunikasjonsprinsippet i et digitalt perspektiv" (E-kom) utgangspunkt i det forhold at;
Prosjektbeskrivelsen fra E-kom har vært tilgjengelig i papirformat, i punktskrift, på lydbånd og i elektronisk form. Bevilgningsbrevet fra Sosial- og helsedepartementet (SHD) inneholdt noen begrensninger i forhold til søknaden. Den viktigste var at prosjektet skulle gjennomføres på ett isteden for to år. Det ble imidlertid gitt løfte om at ubrukte midler skulle kunne overføres til 1996.
I prosjektbeskrivelsen (datert 24.08.95, se vedlegg 1) heter det at
"Hensikten med prosjektet E-kom er å finne ut hvordan offentlig informasjon best mulig kan gjøres tilgjengelig for synshemmede. Prosjektet sprer informasjon via elektronisk post, i Internettet, det sentrale verktøyet i denne sammenheng. Internettet åpner adgang for synshemmede til å kunne delta på lik linje med alle, i åpen kommunikasjon".Et sentralt begrep i prosjektet har vært tilgjengelighet. Her heter det i prosjektbeskrivelsen at
"Hva begrepet tilgjengelighet innebærer, vil best kunne avgjøres i en åpen dialog mellom bl.a. synshemmedes interesseorganisasjoner og E-koms prosjektdeltakere og prosjektledelse".Et annet viktig aspekt ved tilgjengelighet er brukergrensesnittet. Her heter det i prosjektbeskrivelsen at
"En implisitt effekt av prosjektet er at E-kom medvirker til å bevare og videreutvikle egnet kommunikasjonsprogramvare for synshemmede, som ikke kan ta i bruk dagens grafisk orienterte brukergrensesnitt. I takt med utviklingen av nye grafiske brukergrensesnitt, jfr. Windows 95, har Microsoft planer om å legge ned utviklingen av operativsystemet MS-DOS. Denne utviklingen, som ikke skjer på synshemmedes premisser, må tas alvorlig. Det er for tiden svært få som tar ansvar for kontinuerlig og målrettet utvikling av programvare for synshemmede. I lys av dette er det viktig at E-kom gis mulighet til å utvikle seg til et senter for elektronisk kommunikasjon for synshemmede".Forståelsen av brukergrensesnitt blir imidlertid presisert i prosjektbeskrivelsen når det kommer til hvordan teksten skal gjøres tilgjengelig
"En PC med operativsystemet MS-DOS og et modem er grunnutstyret man trenger for å kunne delta i E-kom. Svaksynte vil kunne bruke en skjerm til å lese nyhetsbrevet, mens blinde trenger en leselinje. Det er en fordel å ikke bruke kunstig tale som eneste medium, av to årsaker: Systemene som brukes er ikke gode nok, og tale gir ikke anledning til å finne ut hvordan ord staves. Det er viktig å gi synshemmede anledning til å vedlikeholde et eget skriftspråk".Med tanke på at ikke alle kunne lese punktskrift, ble også andre muligheter holdt åpne
"Likevel vil vi ikke utelukke at spredning av nyhetsbrevet også via lydkassett kan være aktuelt, om det kan finansieres og er et ønskelig alternativ fra brukerne av E-koms tjenester".
Internett ble valgt fordi det så ut til å egne seg godt. De problemer synshemmende hadde kunne imidlertid også vært løst på andre måter.
Etter at SHD bevilget penger til E-kom-prosjektet, bevilget Statens informasjonstjeneste penger til en evaluering, etter søknad fra Apogeum a.s. Evalueringen er lagt opp som en konstruktiv teknologivurdering (Rip et al 1995). Sosiale forsøk er i denne sammenheng en av flere strategier innenfor konstruktiv teknologivurdering (Hetland 1994). Konstruktiv teknologivurdering (KTV) kan kort defineres som arbeidet med å ivareta sosiale og samfunnsmessige kriterier i design- og innføringsprosessen av nye teknologiske løsninger. Dette innebærer at KTV skal gi innspill underveis når ny teknologi er i støpeskjeen. På denne måten kan løsningene gis nye utforminger ettersom brukerne gir sine tilbakemeldinger.
For å beskrive brukernes tilbakemeldinger på ulike forhold, ved de
valgte løsningene, har datainnsamlingen har vært organisert på følgende
måte:
1. Strukturerte telefonintervjuer med brukerne,
2. En løpende innholdsanalyse av nyhetsbrevet og annet skriftlig materiale,
3. Studier av informasjonstiltak utenom nyhetsbrevet,
4. Innsamling av avsender-erfaringer og
5. Informantintervjuer med et mindre antall brukere.
De ulike tilbakemeldinger fra brukerne har vært drøftet underveis i en prosjektgruppe bestående av Roger Riise (IT-utvalget, Norges Blindeforbund/Synshemmede studenter og høyere utdannedes forening), Lars Bjørndal (pilotbruker i E-kom-prosjektet), Jon Grepstad (informasjonskonsulent i Norsk Språkråd), Pål Horsle (Statens informasjonstjeneste) og Ottar Evensen (tiltaksansvarlig, Statens informasjonstjeneste). SHD hadde ikke noen representant i prosjektgruppen, da SHD har som politikk å ikke sitte i denne typen prosjektgrupper. Prosjektgruppen har hatt tre formelle møter, i tillegg til hyppige kontakter underveis. Prosjektgruppens sammensetning skulle sikre at erfaringer fra prosjektet ble fulgt opp. Dette skulle dels skje ved at sentrale aktører som Statens informasjonstjeneste tok i bruk erfaringene, dels ved at erfaringene ble fulgt opp på det interessepolitiske planet.
I løpet av prosjektperioden har det vært laget tre innspill underveis (Hetland 1995, Hetland 1996a, Hetland 1996b). I tillegg til at rapportene har vært distribuert i papirformat, har de vært lagt ut på Internett. Underveisrapportene har ført til medieoppslag, samt diskusjoner både på Internett og i mer tradisjonelle former. Tilbakemeldingene er benyttet som datagrunnlag i rapporten. Rent metodisk er denne arbeidsmetoden godt beskrevet av forskere som har studert samspillet mellom ny teknologi og brukerne (Cooper et al 1995, Morley og Silverstone 1993, Silverstone et al 1991).
Dermed blir det av spesiell interesse hvordan den samme teknologiske gjenstanden eller det samme brukergrensesnittet blir forstått av ulike relevante sosiale grupper. Ifølge Bijker er "relevant social group" både en aktør og en analytisk kategori. Når man følger aktørene i deres identifiseringer, definisjoner og avgrensninger, er det de relevante sosiale gruppene som beskrives. I tillegg er "relevant sosial gruppe" også relevant for den som analyserer. Derfor er "relevant sosial gruppe" også et analytisk begrep (Bijker 1995). Imidlertid kan man spørre - er det slik at synshemmede utgjør Än relevant sosial gruppe, eller er det slik at synshemmede består av mange relevante sosiale grupper? Og - er det slik at en brukerundersøkelse blant synshemmede bare sier noe om synshemmedes behov (eventuelt ulike relevante sosiale grupper blant synshemmede)? - eller kan det også være slik at en brukerundersøkelse blant synshemmede kan gi viktig informasjon som angår store grupper av brukere, langt utenfor den tilsynelatende beskjedne gruppen som synshemmede utgjør?
Synshemmede vil i utgangspunktet oppleve en rekke kriser knyttet til visuell kommunikasjon. I denne sammenheng kan synshemmede, som brukergruppe, forstås isolert. Som gruppe har de noen problemer, som må løses, hvis de skal kunne delta i samfunnet på likefot med seende. Jeg vil imidlertid hevde at det finnes perspektiver utover dette, som gjør synshemmede til en viktig brukergruppe i forhold til generell teknologiutvikling. I statssekretærutvalgets rapport "Den norske IT-veien - Bit for bit" står det: "På samme måte som en ved tilrettelegging for funksjonshemmede skaper et samfunn som er bedre tilgjengelig for alle, ser en at tilrettelegging av informasjonsteknologi også kan bidra til at det utvikles gode løsninger for andre grupper som eldre og nybegynnere" (side 33). Mitt poeng er ikke å gruppere synshemmede sammen med andre brukergrupper (som eldre og nybegynnere), slik at de blir mer håndterlige i offentlige politikk . Derimot er det et viktig poeng at synshemmedes problemer antakelig synliggjør en del generelle problemer omkring utviklingen av IKT, og dermed illustrerer at teknologiutviklere har hatt et for snevert utvalg av brukere i tankene da løsningene ble utviklet.
I evalueringsarbeidet har jeg vært opptatt av både de spesifikke forhold som angår synshemmede når det gjelder offentlige informasjon distribuert på Internett, men også hvilke lærdommer vi kan trekke av synshemmedes kommunikasjonsopplevelser i sin alminnelighet. Dette siste poenget henger nøye sammen med betydningen av kriser. De ulike problemene som den synshemmede møter, er et viktig inntak for å beskrive hvordan løsningene er utformet i forhold til brukerne. Erfaringene med ulike typer problemer gjør det for eksempel mulig for oss å beskrive utviklingen av nye medier, som Internett, over tid - eller som Akrich og Latour understreker: - Hvis alt forløper feilfritt og dermed uten kriser, slik at det ikke er noe synlig skille mellom skriptene og de forestillinger aktørene har, da er det ikke mulig å beskrive situasjonen på en innsiktsfull måte (Akrich og Latour 1992). Kriser og problemer er derfor vårt viktigste inntak til å forstå hva som foregår.
En del av de kriser som oppleves i løpet av et prosjekt, er knyttet til våre referanserammer og forestillinger om handlingssekvenser. Krisene er ikke først og fremst inni teknologien, men utfordrer våre etablerte handlings- og fortolkningsmønstre (Goffman 1986). Når jeg i denne rapporten velger å fokusere på noen av problemene, er det viktig å være klar over at problemene er et inntak til forståelse. Det betyr ikke at flertallet av brukerne alltid opplever problemene som det mest sentrale. Disse ulikhetene har medført drøftinger i og rundt prosjektet. Slike drøftinger får konsekvenser i pakt med Thomas-teoremet. Dette teoremet går i korthet ut på at - "hvis noe defineres som virkelig, blir det virkelig i sine konsekvenser". Poenget i denne sammenheng er ikke om forestillinger er riktige eller gale, men hvilke konsekvenser også "gale" forestillinger får.
14 februar 1996 var 50 årsdagen for avdukingen av ENIAC, den første virkelige elektroniske datamaskin. Maskinen ble møtt av mediene med entusiasme (Martin 1996). Det var den "fantastiske 30 tonns hjernen som tenkte raskere enn Einstein". I 1946 var informasjonsteknologien et myteomspunnet fenomen, som de fleste borgere hadde et fjernt forhold til. I dag angår IKT oss alle i vår egen hverdag. Betydningen av å inkludere brukerne i utviklingsprosessen av ny IKT vil derfor bare øke. Ikke minst fordi IKT har vokst til å bli, som Freeman og Soete uttrykker det, "the greatest technological juggernaut that ever rolled" (Freeman og Soete 1994). Vi har derfor å gjøre med en teknologisk utvikling av et omfang som menneskeheten ikke har sett maken til.
Donna Haraway foreslår begrepet "cyborg", eller kyborg på godt norsk, for å beskrive den pågående sammenkoblingen mellom maskin og menneske (Haraway 1991). Utvidelsen av det menneskelige sanseapparat, ved hjelp av IKT, skaper nye hybrider eller kyborger. En ny forståelse av skillet mellom natur og kultur er dermed i emning. Den franske sosialantropolog og filosof, Bruno Latour, har kalt denne pågående sammenkoblingen mellom det handlende menneske og våre teknologiske løsninger, en hybridiseringsprosess (Latour 1993). Telekommunikasjonene har med andre ord gitt oss en sjette-og-en-halv sans. Denne forståelsen kan brukes deskriptivt: Vi kan beskrive hvordan moderne teknologi endrer våre forestillinger omkring skillet natur-kultur. Forståelsen kan imidlertid også brukes normativt: Vi kan ønske å eksperimentere med ny teknologi for å utvide våre rammer for menneskelig erfaring og erkjennelse. Jeg vil i det videre se både på hvordan vi bruker denne nye sansen til kommunikasjon, og hvordan vi eksperimenterer med den samme sansen for å utvide repertoaret av muligheter.
I denne innledningen har jeg beskrevet utgangspunktet for E-kom-prosjektet, hvilken problemforståelse som ligger bak, samt hvilke aktører som har vært sentrale. Jeg har videre introdusert et par analytiske "holdepunkter" som 1) relevant sosial gruppe og 2) betydningen av kriser og problemer for å forstå ny kommunikasjonsteknologi. I det videre vil jeg først se nærmere på hvordan kommunikasjonsprinsippet problematiseres (kap. 2). I forlengelsen av dette vil jeg presentere målgruppa og hvordan man har forsøkt å tilrettelegge for målgruppa i prosjektet (kap. 3). Dernest vil jeg drøfte E-koms kanskje viktigste påstand - at brukergrensesnittet er et problem (kap. 4). Med utgangspunkt i problematiseringen rundt brukergrensesnittet, vil jeg se nærmere på hvordan synshemmede opplever teknologi som mulighet og begrensning for kommunikasjon (kap. 5). For å realisere kommunikasjonsprinsippet, har E-kom gjennomført et par større prosjekter: - nyhetsbrevet og valg-95 (kap. 6). E-kom har imidlertid hatt ambisjoner utover dette og har utviklet ulike løsninger samt demonstrert flere aktuelle muligheter. Dette arbeidet har også illustrert noen problemer omkring tilgjengelighet og tilrettelegging (kap. 7). De problemene E-kom har opplevd i arbeidet med å bygge opp en felles forståelse rundt sin egen problematisering, krever en egen presentasjon og diskusjon (kap. 8). Til slutt vil jeg oppsummere viktige lærdommer av E-kom-prosjektet (kap. 9).
[Tittelsida] [Opp] [Forrige] [Neste] [Litteraturlista]
Juni 96 © Per Hetland
Lagt ut i oktober 1996 av SSHF
Regnor.Jernsletten@eunet.no