Digitalisering i høyere utdanning: frigjørende eller diskriminerende?

Til Universitetet i Bergen

v/ Rektor Dag Rune Olsen

DIKU v/ Direktør Harald E. Nybølet

Kopi til Marianne Johansen Huse

14.10.2019

Norges Blindeforbund (Blindeforbundet) og Synshemmede Akademikere (SAF) ser at den kommende «Nasjonal konferanse om digitalisering i høyere utdanning», i Bergen 17. - 18. oktober, er en svært viktig arena for samtaler om digitalisering blant ledere og beslutningstakere i faglig og administrativ linje på alle nivå i universitets- og høyskolesektoren. Høyere bevissthet om digitalisering i universitet- og høgskolesektoren er nødvendig og konferansens fokus på frigjøring er viktig.

Likevel er vi i Blindeforbundet og SAF svært bekymret for mangel på universell utforming av digitale løsninger i konferanseprogrammet. Likestillings- og diskrimineringsloven (2017) §17 krever at «Offentlige og private virksomheter rettet mot allmennheten har plikt til universell utforming av virksomhetens alminnelige funksjoner». Videre ble lovgivingen styrket i 2018 ved at utdannings- og opplæringssektoren ikke lenger er fritatt kravene om universell utforming i tråd med Forskrift om universell utforming av IKT-løsninger. Det betyr at absolutt all digital undervisning og informasjon skal være universelt utformet innen 2021. Nye løsninger må være universelt utformet nå.

Temaet universell utforming er dermed svært dagsaktuelt og burde vært en viktig del av den nasjonale konferansens program. Vi ser at UiB og DIKU fremdeles kan bidra til økt oppmerksomhet om universell utforming under årets konferanse. Rektor Dag Rune Olsen, UiB, og Direktør Harald Nybølet, DIKU, kan inkludere temaet i velkomsttalen. Dere kan også spesielt invitere inn Direktoratet for forvaltning og IKT (DIFI) til å delta i panelet med de øvrige direktoratene. Videre kan Videre kan Nybølet og de øvrige paneldeltakerne Roar Olsen, UNIT, og Terje Mørland, Nokut, vise til hvordan deres direktorater vil samarbeide med universitet og høgskoler framover for å sikre at høyere utdanning opptrer i tråd med det nasjonal lovverket på en måte som bidrar til økt frigjøring for både studenter og ansatte.

Difi fører tilsyn for universell utforming av IKT. I 2018 sjekket de nettsidene til 278 virksomheter, deriblant Universitetet i Bergen (UiB). UiB oppfylte ved denne statusmålingen 48% av kravene til universell utforming, og kom på 238 plass i rangeringen av de 278 virksomhetene. Det viser at det fremdeles er stor risiko for at sektor for høyere utdanning fortsetter å bryte loven, og kan risikere bøter etter tilsyn.

Mye mer alvorlig er det at uten en målrettet satsing på universell utforming vil sektoren fortsette å stenge ute funksjonshemmede arbeidstakere og ikke klare å gi ikke-diskriminerende undervisning til funksjonshemmede studenter. Digitalisering kan fungere frigjørende - for alle studenter. Dessverre bidrar digitaliseringen i dag til diskriminering.

Den nasjonale konferansen for digitalisering i høyere utdanning er arenaen der samtalene om universell utforming og digitalisering skal og bør skje. Vi oppfordrer derfor dere som arrangører av <<Digitalisering i høyere utdanning - frigjørende eller disiplinerende?>> til å utfordre ikke bare de vi har nevnt ovenfor, men alle av konferansens bidragsytere til å inkludere hvordan deres organisasjoner jobber med universell utforming og frigjørende teknologi. Videre oppfordrer vi dere til å ha et tydelig fokus på universell utforming ved fremtidige konferanser.

Fokus på universell utforming må fremheve både de tekniske kravene til universell utforming av IKT-løsninger og hva det stiller av krav til lærere og foredragsholdere. Det er ikke nok med digitale løsninger som tilfredsstiller WCAG 2.1 kravene. Det må i tillegg jobbes med økt forståelse av hvorfor universell utforming er viktig og hvordan alle er nødt til å arbeide med dette.

Tradisjonelt har lærere på alle nivå i sektoren fått liten eller ingen opplæring i de digitale læreplattformene. De har blitt sett som selvforklarende og steder der man <<legger ut ting>>. Digitalisering er mye mer. Universitets- og høyskolesektoren må tenke nytt om læringsplattformer og utvikling av læringsressurser for både å kunne møte lovpålagt krav og fungere frigjørende og ikke-diskriminerende.

Det må utvikles en universell pedagogikk for digitale plattformer. Pedagogikken må fungere på to nivå. Først må forståelsen på plass. Lærerne må forstå at de ikke kan se om det er synshemmede eller hørselshemmede studenter i salen - og at det sannsynligvis er det. De må vite at det er et lovpålagt ansvar at ressursene er utformet på en slik måte at alle studenter kan nyttiggjøre seg dem. Alt skal utformes universelt.

Når den grunnleggende forståelsen av nytten og nødvendigheten av universell utforming er på plass, kan en begynne med opplæring av hvordan læreren skal arbeide for at det blir slik. En enkel grunnregel kan være at alt som kommer visuelt må også komme med lyd. Og alt som kommer med lyd må også komme visuelt. Lærerne må lære hvordan man legger forklaringer til bilder, tabeller og diagrammer. Hva som lar seg lese med skjermleser eller bruk av forstørring, og hva som ikke lar seg lese på den måten. Lære seg å fortelle hva man <<ser>> på videoen, og ikke bare være stille eller spille musikk. Lære hvor man finner programvare for synstolkning og teksting av videoer, og hvordan man forholder seg til podcast.

Med utgangspunkt i den nasjonale konferansen for digitalisering i høyere utdanning bør universell pedagogikk for digitalisering utvikles og spres gjennom landet. Digitalisering må bli sentralt verktøy for integrering av personer med sansetap! Det krever målrettet arbeid. Ikke la høyere utdanning være et sted for diskriminering.

Med vennlig hilsen

Sverre Fuglerud Sølvi Marie Risøy

Norges Blindeforbund Synshemmede Akademikere