Ønske om møte med BLD vedrørende tilskuddsregelverk for funksjonshemmedes organisasjoner
I fjor leverte vi høringsuttalelse til forslag til nytt regelverk for støtte til funksjonshemmedes organisasjoner. Bufdir gjennomførte høringen etter oppdrag fra BLD. Vi vet at direktoratet oversendte sin innstilling etter høringsrunden til departementet i februar. Men hva de skrev vet vi ingenting om. Vi har selvsagt vært interessert i å få rede på om våre synspunkt var blitt lyttet til. Derfor kontaktet vi departementet for å høre hvor saken sto. Som dere ser viste det seg at henvendelsen var svært betimelig.
Vår henvendelse følger her.
Synshemmede Akademikere
Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet
Forespørsel om hastemøte vedrørende arbeidet med nytt regelverk for tilskudd til funksjonshemmedes organisasjoner
Etter å ha hatt en telefonsamtale med saksbehandler Olav Røger er Synshemmede Akademikere (SAF) svært urolige for at vesentlige momenter fra innspill til nytt regelverk for støtte til funksjonshemmedes organisasjoner ikke har blitt formidlet videre fra Bufdir. Vi ber derfor om et hastemøte med Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet, for å kunne få kommet med viktige prinsipielle innspill til arbeidet med regelverket.
SAF er en interessepolitisk forening av synshemmede som er i eller som har tatt høyere utdanning. Vi er en liten men temmelig unik forening i funksjonshemmetbevegelsen. Vi har utelukkende et interessepolitisk fokus i vårt arbeid. Og vi tør hevde at få kan vise til så gode resultater av sin foreningsvirksomhet som oss, størrelsen tatt i betraktning. En grundig dokumentasjon av vårt interessepolitiske arbeid finnes på våre nettsider: www.saf-org.no
Denne aktive foreningsvirksomheten hadde ikke vært mulig uten det statlige driftstilskuddet. Foreninga har mottatt driftstilskudd fra 1998. Med det lille vi vet om arbeidet med å utforme et nytt regelverk for støtte til funksjonshemmedes organisasjoner, er vi redde for at vi mister denne støtten. I utgangspunktet er det selvsagt ingen grunn til at dette skal bekymre andre enn oss. Vi mener likevel det er grunn til å tenke seg grundig om her, fordi forslaget til nye støtteregler vil reise flere prinsipielle problemer. Disse er kort skissert følgende:
- Regelverket legger opp til en ensretting og uniformering av funksjonshemmedes organisasjonsliv. Diagnose og arbeid knyttet til den er det eneste som premieres i regelverket. Dermed underminerer man også den uttalte hovedmålsettingen for støttereglene. I formålsparagrafen står følgende: ”Formålet med tilskuddsordningen er å styrke mulighetene for frivillige organisasjoner til å jobbe mot diskriminering og for likestilling av personer med nedsatt funksjonsevne i samfunnet.” De foreslåtte reglene gjør ingenting for å oppfylle denne målsettingen. Tvert imot: Har du en funksjonsnedsettelse er den kriteriet som teller. Dermed forutsetter man at alle med en funksjonsnedsettelse har sammenfallende interesser.
- Tanken om at støtten skal kanaliseres gjennom de etablerte paraplyene av funksjonshemmedes organisasjoner vil ytterligere bidra til å svekke funksjonshemmedes mulighet til ytringsfrihet og organisasjonsfrihet. Vi vil bare peke på at den største paraplyen, FFO, har vedtektsfestet at medlemsorganisasjoner kan nekte opptak av andre organisasjoner som de oppfatter som konkurrerende. Så da spør vi: Er det slik at ønsket om å skape administrative lettvinte løsninger for byråkratiet skal gå foran grunnlegende rettigheter til ytrings- og organisasjonsfrihet?
- Å motvirke den stadige oppsplittingen av funksjonshemmedes organisasjonsliv i små særforeninger har vært en hovedmålsetting for arbeidet med det nye regelverket. Et ledd i dette arbeidet er å fjerne særbestemmelsene som har gitt unntak for foreninger som ikke har nådd medlmsgrensa på 250. Disse unntakene har vært viktige for mange små diagnoseforeninger. Nå kan det virke som de små diagnoseforeningene, i samarbeid med direktorat og paraplyer, legger opp til å omgå denne grensa ved å lage et løst regelverk. Slik skal foreningene kunne registrere så mange som medlemmer at de kan ”omgå” grensa. I tillegg forstår vi det slik at det har blitt gitt løfter om særbestemmelser for foreninger for sjeldne diagnoser. Da må vi spørre: Har ikke direktorat og organisasjoner i så fall undergravd en hovedhensikt med hele arbeidet med nytt regelverk? Vi mener at et klart og entydig regelverk er i alles interesse. Og vi tillater oss i den forbindelse bare å spørre om man ikke har lært noe av tidligere storstilte skandaler med medlemsjuks?
SAF vil aldri nå ei medlemsgrense på 250, vi har heller ikke det som et mål. Vår målgruppe er utdannede synshemmede som ser så dårlig at de møter praktiske barrierer i arbeidsliv og utdanning. Denne gruppen er ikke så stor, og vi kan heller ikke forvente at alle skal være interessepolitisk engasjerte. Vi mener derfor at hvis man skal utforme et regelverk for støtte til funksjonshemmedes organisasjoner som ivaretar funksjonshemmedes rett til organisasjonsfrihet på lik linje med for eksempel dem man har for kvinner og innvandrere, må det tenkes helt annerledes rundt hvordan man fordeler støtte. Ytterligere begrunnelser for vår argumentasjon og bekymringer finnes i vår vedlagte høringsuttalelse.
Det faktum at vi ikke vet hva direktoratet har spilt inn til BLD fra høringsprosessen gjør oss meget betenkte til hele prosessen som skal føre fram til et nytt regelverk for støtte til funksjonshemmedes organisasjoner. Vi håper departementet forstår vår bekymring, og vil lytte på våre argumenter i et møte.
Magne Bolme
Leder, Synshemmede Akademikere