Innspill til ny handlingsplan for universell utforming
Vi kom ikke med da Deltasenteret hadde høringsrunde på vegne av BLD for å få innspill til arbeidet med ny handlingsplan for universell utforming av Norge innen 2025. Vi har imidlertid tatt kontakt med Deltasenteret, og har nå fått levert et innspill til dette planarbeidet. Innspillet er oversendt departementet, og lagt ut på Deltasenterets nettsider. Det kan også leses her.
Synshemmede Akademikere
Synshemmede Akademikeres høringssvar til arbeidet med ny handlingsplan for universell utforming av Norge innen 2025
Innledning
Synshemmede Akademikere (SAF) leverer med dette høringssvar til arbeidet med ny handlingsplan for universell utforming av Norge inne 2025. SAF er en interessepolitisk forening av synshemmede som er i, eller som har tatt høyere utdanning. Å jobbe for et universelt utformet samfunn er en bærebjelke i vårt foreningsarbeid. SAF har spesialkompetanse på dette feltet, og vi vil hevde at SAF er et ressursmiljø på området universell utforming. Vi beklager derfor sterkt at vi ikke ble invitert med i høringsprosessen foran utarbeidingen av ny handlingsplan for universell utforming. SAF finner det imidlertid så viktig å skape et godt rammeverk for arbeidet med universell utforming at vi leverer dette sterkt forsinkede innspillet.
I dagens samfunn er tilgang til fungerende IKT en forutsetning for all reell samfunnsdeltakelse for synshemmede. Universell utforming av IKT har derfor blitt det overordnede satsingsområde i vårt arbeid med universell utforming. Vi vil følgelig også ha dette fokuset her. SAF er opptatt av å arbeide for universell utforming av IKT på alle samfunnsområder, men vi er særlig opptatt av å arbeide for universell utforming av IKT på læresteder og arbeidsplasser.
Rammer for universell utforming
Klare standarder og kriterier forankret i forskrifter og lovverk er en forutsetning for å skape et universelt utformet samfunn. Hvor viktig standarder og lovverk er for arbeidet med universell utforming illustreres tydelig av hvor kort man har kommet med dette arbeidet på IKT-området. Der har man til nå helt manglet standarder og forskrifter, noe som har bidratt til at kunnskapen om og arbeidet med universell utforming på dette samfunnsområdet ligger langt etter arbeidet med og kunnskapen om universell utforming på andre samfunnsområder. Derfor er det både viktig og gledelig at det nå endelig kommer forskrifter til § 11 i dtl. Men vi må understreke at forskriften må gjøres konkret, og fylles med forpliktende standarder som kan realisere målene i dtl om å sikre alle full samfunnsdeltakelse og forhindre diskriminering.
Ett konkret eksempel på hvor viktig det er å sette klare standarder for å legge grunnlaget for universell utforming også på IKT-området, er de kravene som skal stilles til kontrast på nettsider. Her er det nødvendig at man i forskriften legger WCAG 2.0s strengeste krav til kontrast, altså nivå AAA, til grunn for standard for kontrast i forskriften. Det finnes ingen tekniske eller økonomiske grunner til ikke å legge seg på WCAGs høyeste nivå, og da må den logiske følgen av dette bli at forskriften tar utgangspunkt i de internasjonale anbefalingenes høyeste nivå for tilgjengelighet. Bare slik kan målsettingene i dtl. oppfylles.
Vi vil også sterkt advare mot å tro at ”funksjonskrav” og medvirkning i ”utviklingsprosesser” på noen måte kan erstatte klare standarder. Erfaringene vi har gjort oss med arbeidet med universell utforming av IKT underbyger til fulle disse advarslene. En utbrett kunnskapsløshet om hva universell utforming av IKT er blant så vel beslutningstakere som de som settes til å teste ut løsninger, gjør slik brukermedvirkning til et lite egnet virkemiddel for å sikre at ulike IKT-løsninger blir universelt utformet. Denne brukermedvirkningen kan da tvert imot bidra til både å undergrave universell utforming av IKT. og funksjonshemmede borgeres diskrimineringsvern. Diskrimineringsvernet svekkes fordi misvisende testing legitimerer utilgjengelige IKT-løsninger, noe som gjør det vanskelig for eventuelle klagere å nå fram.
Det er fullt mulig å følge alle standarder, og likevel ende opp med en dårlig IKT-løsning. Så brukertesting og funksjonskrav har sin berettigelse. Men standarder og retningslinjer er en forutsetning for at slike krav og tester skal kunne bidra til å skape trygghet for at IKT-løsninger blir universelt utformet.
Frykt for økte kostnader holdes ofte fram av dem som vil begrense kravene til universell utforming mest mulig. Vi vil hevde at særlig på IKT-området bygger en slik argumentasjon på manglende kunnskap. Vi vil framholde at det motsatte er tilfelle. Klare standarder er den beste garantien for å bremse fordyrende innkjøp. Særlig offentlig sektor må ha som mål ikke å bidra til å velge IKT-løsninger som kan undergrave demokratiet fordi de for eksempel ikke er plattformuavhengige, og slik blir både utestengende og kostnadsdrivende.
Utdanningssektoren
SAF beklager sterkt at utdannings- og opplæringssektoren ikke er omfattet av plikten til universell utforming av IKT etter § 11 i dtl.
Dette er ulogisk, ettersom det nå er avklart gjennom rettspraksis at elever tilhører allmennheten etter § 9. Vi viser til at Graverutvalget også forutsatte at elever og studenter må betraktes som allmennheten, og dermed ikke så noen grunn til å foreslå en utredning av dette.
Å implementere plikt til universell utforming av IKT ved skoler, høyskoler og universitet, vil ha stor betydning både for elever/studenter, foreldre/foresatte som skal følge med på sine barns aktiviteter i skolen, og for ansatte. Vi vil også minne om at IKT-kompetanse er definert som en grunnleggende ferdighet i norsk skole. Uten sikring av universelt utformede IKT-løsninger i skolen vil imidlertid bl.a. synshemmede møte diskriminerende barrierer når de skal tilegne seg denne ferdigheten. I videreføringen av argumentasjonen foran vil vi også påpeke viktigheten av å sikre universell utforming av alle læremidler i skolen. Lik tilgang til alt lærings- og opplysningsmateriell er nødvendig hvis alle elever og foresatte skal sikres like rettigheter og muligheter.
Undervisningssektoren er vider en viktig arena for holdningsbygging for dem som senere skal styre arbeidsliv og samfunnsutvikling. Hvis studenter/elever stadig observerer at deres klassekamerater/medstudenter med funksjonsnedsettelser må bruke antatt kostnadskrevende og dårlig fungerende særløsninger, kan dette forsinke utviklingen mot et inkluderende samfunn for alle.
Vi vil understreke at sektorlovgivningen i dag ikke sikrer universell utforming av IKT. Opplæringsloven nevner ikke universell utforming i det hele tatt, mens universitets- og høyskoleloven kun snakker om "prinsippet om universell utforming" når det gjelder læringsmiljøet generelt. Et slikt prinsipp er ikke det samme som en rettslig standard med konkrete krav som angir hva som skal til for å oppfylle plikten. Slik begrepet «universell utforming» er brukt i universitets- og høyskoleloven, som et underpunkt i) i § 4-3, egner det seg definitivt ikke som en rettslig standard. Flere av bokstavpunktene i § 4-3, i særdeleshet g) og b), angir krav som egentlig skulle vært omfattet av universell utforming. Denne situasjonen er derfor uholdbar, og kan kun skape forvirring om hva «universell utforming» egentlig betyr og innebærer.
Vi viser videre til den utredningen av universell utforming av IKT i utdanningssystemet som ble gjennomført av utdanningsdirektoratet. Der kom det ikke fram noen tungtveiende økonomiske eller andre grunner til ikke å innføre universell utforming av IKT i utdanningssystemet.
Arbeidslivet må omfattes av §§ 9 og 11
SAF mener at § 9 i dtl må hjemle plikt til universell utforming av IKT-løsninger på arbeidsplassen, og at slike løsninger også blir omfattet av § 11 i dtl. Så lenge IKT på arbeidsplassen ikke er universelt utformet, stilles synshemmede klart dårligere enn andre arbeidstakere. Arbeidslivet er antakelig den samfunnssektoren der manglende universell utforming av IKT har de alvorligste konsekvensene for synshemmede.
SAF mener at universell utforming av arbeidsplassens IKT-løsninger også er en naturlig konsekvens av at publikum i stadig større grad bruker de samme databasene og internettløsningene som arbeidstakerne, f.eks. hos NAV og på bibliotekene. I dag er vi i den paradoksale situasjon at en som publikum kan klage på en nettløsning, mens en ansatt som bruker samme løsning til daglig, ikke kan klage.
SAF vil videre tilbakevise argumenter om at individuell tilrettelegging eller bruk av tekniske hjelpemidler som leselist og syntetisk tale kan kompensere for manglende universell utforming. Slike argumenter har blitt brakt til torgs flere ganger de siste årene, blant annet av regjeringen i forbindelse med ratifiseringen av FN-konvensjonen for funksjonshemmedes rettigheter. Vi mener at slike argumenter bygger på en manglende forståelse av hva universell utforming av IKT innebærer og hva de tekniske hjelpemidlene kompenserer for.
Blinde og mange svaksynte er avhengig av å benytte ulike typer hjelpemiddelteknologi slik som leselist og syntetisk tale, når vi bruker IKT-utstyr og IKT-baserte systemer. For at hjelpemiddelteknologien skal fungere etter hensikten, må de ordinære datasystemene og -programmene bygge på etablerte standarder for tilgjengelighet. Det er med andre ord ingen garanti for at hjelpemidlene våre fungerer sammen med den programvaren eller den IKT-løsningen som arbeidsgiver benytter. Bare universell utforming av programvare og IKT-systemer basert på forhåndsdefinerte standarder for tilgjengelighet, kan sikre at hjelpemiddelteknologien fungerer.
SAF vil igjen understreke at individuelle tilrettelegginger av IKT-løsninger aldri vil kunne bli en erstatning for universell utforming. Slike løsninger blir ofte dyre og dårlige. Synshemmede arbeidstakere vil svært ofte ikke kunne utføre arbeidsoppgaver på en tilfredsstillende og effektiv måte. Den enkelte arbeidstaker blir definert som problemet av kolleger og i særdeleshet av IT-avdelingen som stadig får henvendelser grunnet problemer med særløsningen.
En sammenlikning med situasjonen for rullestolbrukere vil være fruktbar her:
Vår hjelpemiddelteknologi kan sammenlignes med en rullestol. Begge deler er individuelt kompenserende hjelpemidler som gir tilgang til omgivelsene. Et saksbehandlingsprograms virtuelle omgivelser kan dermed sammenlignes med de fysiske omgivelsene på en arbeidsplass. Det hjelper lite å ha en rullestol dersom arbeidsplassen består av terskler og for trange dører. Det eneste som hjelper da, er universell utforming av det fysiske arbeidsmiljøet.
Kort sagt: Å argumentere for at manglende universell utforming kan kompenseres ved bruk av individuelt kompenserende hjelpemidler, er som å argumentere for at bruk av rullestol kan kompensere for manglende universell utforming av en bygning. Slik er det imidlertid ingen som argumenterer. Universell utforming av arbeidsbygg er logisk nok sikret i eksisterende lovverk på samme måte som andre bygg.
Avslutningskommentarer
Vi er tilfredse med at det nå kommer forskrifter for universell utforming av IKT rettet mot allmennheten. Vi vil imidlertid påpeke viktigheten av at disse blir konkrete, tydelige og utformet slik at de oppfyller intensjonen bak dtl. Her har faginnstanser og organer knyttet til forvaltningen et særlig ansvar for å påse at disse målsettingene blir fulgt opp.
Over har vi vist hvordan den manglende lovfestingen av universell utforming av IKT i utdanning og arbeidsliv i realiteten vil umuliggjøre målsettingene om å skape et universelt utformet samfunn for alle. Disse fundamentale manglene ved lovverket mener vi det er nødvendig å ta tak i når man skal utarbeide plan for universell utforming av Norge innen 2025
Magne Bolme
Leder, Synshemmede Akademikere