Fremmer likestilling av synshemmede akademikere

Foreningen ble lagt ned i 2020.

Utredning om universell utforming i arbeidslivet

Synshemmede Akademikere - SAF

Til Kulturdepartementet, postmottak@kud.dep.no

v/ avdelingsdirektør Cecilia Lyche, cecilia.lyche@kud.dep.no

Oslo, 10.12.2020

Synshemmede Akademikere, SAF, vil takke for innspillsmøtet, som Kulturdepartementet, KUD, arrangerte sammen med Kommunal- og moderniseringsdepartementet, KMD, den 2.november i år. Særlig vil SAF takke for at KUD i møtet sa at dere gjerne tar imot ytterligere innspill fra organisasjonene, noe SAF herved vil benytte seg av.

SAF setter stor pris på at konsekvensene av en utvidelse av virkeområdet for plikten til universell utforming i arbeidslivet nå skal utredes!

I det følgende vil SAF presentere sine kommentarer til den varslede utredningen. Først argumenterer vi for at utredningen bør deles i to utredninger. Deretter kommer SAFs spesifikke innspill til innhold i en egen IKT-utreding. Til slutt peker vi på viktige forutsetninger for at en utvidelse av IKT-forskriften skal kunne implementeres i arbeidslivet.

Den varslede utredning bør deles i to separate utredninger; én om IKT og én om andre fysiske forhold

SAFs begrunnelse for to utredninger:

IKT-barrierer fører til tap av viktig arbeidskraft

SAF erfarer at verdifull arbeidskraft går tapt på grunn av manglende krav til universell utforming av IKT i arbeidslivet, noe som også bekreftes i Bufdirs statusrapport fra 2020. IKT-utfordringene vi møter har lite å gjøre med bygningsmessige forhold. Fire medieinnlegg fra synshemmede bekrefter dette:

  • «Vurderer å søke en stilling som saksbehandler ved en tingrett, og lurer på om noen her har erfaring med datasystemer og -programmer som benyttes slike steder, om de er kompatible med skjermleser, eller om det finnes kjente problemer som kan gjøre arbeidet vanskelig.» FB, 2020.

  • «Digital diskriminering» av Kristin Berg i Dagsavisen, 2019.

  • «Kyrkja ekskluderer synshemma medarbeidarar» av Magne Bjørndal i Vårt Land, 2019.

  • «Vi diskrimineres ut av jobben» av SAF i Dagsavisen, 2019.

Utreder-kompetanse

Kompetansen som kreves for å kunne gjennomføre konsekvensutredninger av IKT og andre fysiske forhold, er høyst forskjellig. SAF tror det er lite sannsynlig at én utreder vil inneha nødvendig kompetanse på begge disse områdene.

Tidligere utredninger knyttet til Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven (Syse-utvalget NOU 2005:8), viste at manglende kompetanse på IKT hos utreder fikk store negative konsekvenser for funksjonshemmede. Når en felles likestillings- og diskrimineringslov (LDL), med utvidelse av virkeområdet for IKT-forskriften til utdanningssektoren ble utredet, tok man hensyn til disse erfaringene. Kommunal- og moderniserings-departementet ga den gang Difi - Universell utforming i oppdrag å utrede om diskriminerings- og tilgjengelighetsloven § 14 med forskrift også burde gjelde for opplærings- og utdanningssektoren.

Når nå en utvidelse til arbeidslivet skal utredes, tilsier erfaringene at den varslede utredningen bør gis til ulike velkvalifiserte utredere; ett team på IKT-området og ett team på andre fysiske forhold / bygg.

SAF mener også at synshemmede eksperter må trekkes inn i utredningen av universell utforming av IKT i arbeidslivet. Dette er nødvendig for å kvalitetssikre utredningen.

Store forskjeller i levetid/utskiftingstakt og kostnader

IKT og andre fysiske forhold er høyst forskjellige når det gjelder kostnadene knyttet til implementering av uu-krav. Den korte levetiden (raske utskiftingstakten) for IKT-løsninger gjør at kostnadene vil være betydelig mindre enn for andre fysiske forhold, som f.eks. eksisterende bygg.

Utviklingen av forbedrede eller nye IKT-verktøy i arbeidslivet, som i andre samfunnssektorer, skjer raskt, og prisene kan sies å ha falt i samme takt som utviklingen. Dette har ført til at utskifting til nye versjoner, ny programvare og nye / andre IKT-løsninger også skjer raskt. Endring og fornyelse av IKT-løsninger i arbeidslivet skjer altså i et langt høyere tempo enn fornyelse av bygningsmessige forhold.

SAF mener at store forskjeller i utskiftingstakt og kostnader gjør at man må utrede universell utforming av IKT og andre fysiske forhold i arbeidslivet hver for seg, før man kan se på samlede samfunnsøkonomiske konsekvenser.

Lover og forskrifter

IKT og andre fysiske forhold skiller seg også fra hverandre ved at det allerede stilles krav om universell utforming til nye arbeidsbygg etter plan- og bygningsloven, konkretisert i TEK 17. Ved innføring av plikt til universell utforming i arbeidslivet i Likestillings- og diskrimineringsloven, LDL, vil en utredning hovedsakelig dreie seg om å beregne de økonomiske konsekvensene av at plikten utvides til å omfatte eksisterende arbeidsbygg.

Utredningen av universell utforming av IKT i arbeidslivet må derimot både foreta en konkretisering av hva kravet om universell utforming skal innebære, og beregne de økonomiske konsekvensene for både nye og eksisterende løsninger.

WAD og EAA

Det pågående arbeidet med innarbeiding av WAD og EAA i norsk lovgivning, berører hovedsaklig digitale løsninger, og er derfor sentralt i en utredning om utvidelse av innholdet i og virkeområdet for IKT-forskriften. Selv om EAA (tilgjengelighet til produkter og tjenester) vil kunne ha overlappende elementer mellom områdene IKT og bygg, tror SAF at alle relevante IKT-produkter og tjenester bør omfattes i en separat utredning av krav til universell utforming av IKT i arbeidslivet.

Innspill til innhold i en egen utredning om krav til universell utforming av IKT i arbeidslivet

Dagens arbeidsliv har, som resten av samfunnet, gjennomgått en digital revolusjon. Det finnes knapt noen arbeidsplasser lenger som ikke krever/forutsetter bruk av interaktive IKT-verktøy. Digitaliseringen må ta høyde for mangfoldet i arbeidslivet for å sikre at kvalifisert arbeidskraft ikke går tapt.

Følgende punkter er særlig viktige (for synshemmede) i en IKT-utredning:

Hvilke tilføyelser i IKT-forskriften er nødvendige for at interaktive arbeidsverktøy skal kunne være universelt utformet?

Med andre ord: Hva skal til for at interaktive arbeidsverktøy er universelt utformede, og ikke bare tilgjengelige?

Siden kravene i IKT-forskriften i LDL er basert på retningslinjer for tilgjengelig Web-innhold (WCAG) tar de ikke god nok høyde for universell utforming av interaktive digitale verktøy. F.eks. gjelder dette:

Webapplikasjoner (f.eks. fagsystem i et web-grensesnitt)

NS-ISO/IEC-standard 40500 (WCAG) er ikke i stor nok grad dekkende for interaktivitet som kreves f.eks. i et saksbehandlingssystem.

Online-versjoner

av kontorstøtteprogrammer, skytjenester, samhandlingsverktøy m.m. (f.eks. Microsoft 365 og Teams).

Terminalserverløsninger og lignende distribusjonsformer

Her har ikke skjermlesere og annen hjelpemiddelteknologi tilgang / eller er blokkert.

En terminalsørverløsning innebærer at programmer som f.eks. tekstbehandling eller nettleser kjøres på en sørver. Inndata fra tastatur og mus overføres fra klientmaskinen til sørveren, og utdata overføres fra sørveren til klienten. Det er vanlig å sette opp terminalsørvere i klynger, for på den måten å tildele plass på en sørver med kapasitet.

En skjermleser må kjøres på sørveren for å kunne presentere skjerminnholdet. Det finnes skjermlesere som kan benyttes på terminalsørver, men de må installeres spesielt, og de kan skape problemer med stabilitet på sørveren. En vanlig måte å løse dette på, er å la den synshemmede som trenger skjermleser få tildelt en dedikert sørver, noe som i seg selv skaper sårbarhet. I tillegg må IT-avdelingen på banen hver gang skjermleseren må oppdateres.

Autentiseringsløsninger og tilgang til utstyr som skrivere, skannere og videoterminaler.

Samfunnsøkonomiske konsekvenser av utvidelse av innhold i IKT-forskriften

En vurdering av nødvendige innholds-tilføyelser i IKT-forskriften vil innebære ytterligere vurderinger av samfunnsøkonomiske konsekvenser enn om kun utvidelse av virkeområdet for IKT-forskriften legges til grunn.

Noen forutsetninger for vellykket implementering av utvidelser i IKT-forskriften

Håndheving og tilsyn

Endringer av innhold i, og virkeområde for, IKT-forskriften vil kreve forsterkning knyttet til håndhevingen av og tilsynet med IKT-forskriften.

Kompetanse og kunnskap

Etter SAFs erfaringer med utvidelse av IKT-forskriften til utdanningssektoren, vil implementering av IKT-forskriften i arbeidslivet, og endringer i forskriftens innhold, kreve kompetanseheving, både for IKT-utviklere, innkjøpere og i utdanningssektoren. Bufdir påpeker også at det er mangelfull forskningsbasert kunnskap innen området universell utforming av IKT.

SAF håper at KUD vil ta hensyn til våre innspill om 1) å utrede uu-krav til IKT og andre fysiske forhold i arbeidslivet hver for seg, 2) å utrede hvilke tilføyelser i IKT-forskriften som må til for at digitale arbeidsverktøy, produkter og tjenester kan sies å være universelt utformet, og 3) å se på hva som skal til for en vellykket implementering.

SAF bidrar gjerne med sin kompetanse og erfaring i det videre arbeidet med en IKT-utredning.

Med vennlig hilsen

For SAF

  • Lars Bjørndal

  • Torleif Kahrs

  • Siri Kessel

  • Roger Riise

  • Berit Vegheim

Kopi:

  • Kulturdepartementet v/ Camilla Åmtun og Siri Line Helseth

  • Kommunal- og moderniseringsdepartementet

  • Arbeids- og sosialdepartementet

  • Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet

  • Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet v/ UNIKT

  • Digitaliseringsdirektoratet

  • Digitaliseringsdirektoratet v/ Tilsyn for universell utforming av ikt

  • Standard Norge

  • Likestillings- og diskrimineringsombudet

  • Likestillings- og diskrimineringsnemnda

  • NIM - Norges Institusjon for Menneskerettigheter

  • YS - Yrkesorganisasjonenes sentralforbund

  • KS - Kommunesektorens organisasjon

  • Arbeidssamvirkenes Landsforening

  • Landsorganisasjonen i Norge

  • Næringslivets Hovedorganisasjon

  • Hovedorganisasjonen Virke

  • Arbeidsgiverforeningen Spekter

  • UNIO - Hovedorganisasjonen for universitets- og høyskoleutdannede

  • Akademikerne

  • Universell*

  • SAF - Synshemmede Akademikere

  • FFO - Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon

  • SAFO - Samarbeidsforumet av funksjonshemmedes organisasjoner

  • Unge Funksjonshemmede

  • NBf - Norges Blindeforbund

  • NBfU - Norges Blindeforbund Ungdom

  • HLF - Hørselshemmedes Landsforbund

  • Norges Døveforbund