Grunnleggende om universell utforming
En forskergruppe ved university of North Carolina la i 1997 fram 7 prinsipper for universal design. Gruppen bestod av arkitekter, ingeniører og produktdesignere, alle knyttet til omgivelsesforskning. Ved å følge prinsippene vil en langt på vei sikre at utforming, konstruksjon og design kan benyttes av alle, uten spesiell tilpassing, noe samfunnsøkonomer liker svært godt. Istedet for at arkitekter og konstruktører identifiserer behovene til en gjennomsnittsborger, for så å utforme en løsning tilpasset gjennomsnittet, innebærer universell utforming at en erkjenner at borgeren er mangfoldig. Mangfoldet består av forskjellig kjønn og alder, forskjellig intelekt og forskjellig kulturelle forutsetninger.
Løsningen skal favne dette mangfoldet. oppfatningen om at universell utforming er ensbetydende med tilrettelegging, og enda snevrere, tilrettelegging for funksjonshemmede holder ikke stikk. Tilrettelegging må jo tolkes som bearbeiding av noe eksisterende for å gjøre det brukbart. Universell utforming betyr at bearbeiding og tilpasninger skal være overflødig, uansett hvem brukeren er.
Nå er det ikke bare amisiøst, men til og med svært ambisiøst å tro at alt som lages skal kunne brukes av alle uten tilpassing av noe slag. Det finnes da også nasjonale definisjoner av universell utforming som har endret "alle" til "flest mulig". Selv med denne moderasjonen kan det være vanskelig å vite når en er i mål. At noen tester en løsning, for så å konkludere med at den er tilgjengelig, innebærer bare at løsningen er tilgjengelig for vedkommende og andre med identiske krav til løsningen. Med andre ord kan en løsning være tilgjengelig for mange, uten at løsningen tilfredstiller et stempel for universelt utformet. Derimot betyr universell utforming at løsningen er tilgjengelig for flest mulig.
Som hjelp til dem som skal vurdere om en løsning er universelt utformet skal jeg nevne 2 nyttige begreper, handlingskløft og evalueringskløft.
En handlingskløft har vi når bruker er ute av stand til å utløse en handling, f.eks. ikke får aktivert et interakivt element på dataskjermen. Elementet er kanskje skjult, bildet kan ikke rulles tilstrekkelig fra enheten som brukes, eller det kan ikke nås med bruk av tab-tasten for dem som ikke bruker mus.
En evalueringskløft har vi når bruker er ute av stand til å avgjøre om ønsket handling faktisk har funnet sted. Gir programvaren tydelig tilbakemelding brukeren kan forstå. Noen brukere vil ikke se en fargeendring, og noen bruker skjermleserteknologi for avlesing av det som framkommer på dataskjermen.
Universell utforming innebærer at handlings- og evalueringskløfter skal unngås for flest mulig.
NB! Universell utforming forkortes uu og ikke UU. Det siste betyr utarmet uran.
Roger Riise