[Hjemmeside] [Organisasjonsstoff] [Medlemsbladet] [Eksterne pekere]
Kirke, utdannings- og forskningsdepartemtet
Universitets- og høyskoleavdelingen
Postboks 8119 Dep
0032 OSLO
Høringsuttalelse til ny lov om universiteter og høgskoler
SAF, Synshemmede Akademikeres Forening, vil med dette legge fram våre synspunkter på forslag til endringer i lov om universiteter og høgskoler. SAF har valgt å komme med innspill til de paragrafer som er av særskilt interesse for oss som interesseorganisasjon for synshemmede studenter i høyere utdanning.
SAF har i mange år krevd lovfesting av lærestedenes ansvar for å tilrettelegge studiesituasjonen både praktisk, pedagogisk og fysisk for alle studenter. SAF vil understreke at den nye reformen innen høyere utdanning har ført til at studenter som ikke anses som lønnsomme, nå har fått et dårligere utgangspunkt innen høyere utdanning, enn noen gang før. Siden lærestedenes inntekter nå er knyttet opp mot studentenes grads- og vekttallsproduksjon, vil det ikke være i lærestedenes interesse å ta inn studenter som kan tenkes å bruke lenger tid på studiene enn normert tid. Det vil derfor være stor risiko for at lærestedene unnlater å legge til rette for funksjonshemmede studenter, fordi de da er unnskyldt i forhold til å ta inn denne studentgruppen. SAF erfarer at læresteder stadig avviser synshemmede studenter med at lærestedet ikke har et tilrettelagt tilbud for synshemmede. Og siden det ikke finnes et lovfestet tilretteleggingsansvar, har vi ingen ting å stille opp med i dag.
SAF krever derfor en sterk og entydig lovhjemling av lærestedenes ansvar for tilrettelegging for alle studenter.
Nedenfor følger våre kommentarer til de enkelte paragrafer i lovforslaget.
Dersom det kan dokumenteres at karakterene av ulike grunner ikke gir et riktig bilde av søkerens kvalifikasjoner, kan det søkes om opptak etter spesiell vurdering. Som grunner er nevnt: Sykdom, annet morsmål enn norsk eller funksjonshemming. Dette er hjemlet i forskrift. Opptakskomiteene ved institusjonene gjør en skjønnsmessig vurdering av søkeren på grunnlag av likeverdige kvalifikasjoner.
Departementet har ikke gitt noen retningslinjer for hva som skal regnes for likeverdige kvalifikasjoner. I praksis viser det seg at institusjonene ikke vurderer slike kvalifikasjoner, men heller sammenlikner poengsummen til søkeren med poenggrensen som kom frem etter siste års opptak. Konsekvensene av dette er at blant annet funksjonshemmede er utestengt fra studier der poenggrensen er svært høy. Funksjonshemmede kan av ulike grunner ha vanskelig for å oppnå toppkarakterer i videregående skole. Av slike grunner kan nevnes: Skolebøker i tilgjengelig form kommer svært sent og generelt at funksjonshemmingen medfører at man bruker lengre tid på å utføre hverdagens gjøremål. Dette må ikke føre til diskriminering av funksjonshemmede ved opptak til studier med høy poenggrense.
Adgang til opptak etter spesiell vurdering bør derfor hjemles i denne lov. Dette kan forsvares siden det etter den nye loven kan gjøres unntak fra kravet om generell studiekompetanse og siden det gis adgang til opptak på grunnlag av realkompetanse.
I høyskolesystemet er det mulighet for å gi kvalifiserte søkere forhåndsløfte om studieplass. Vi mener at denne muligheten også bør gjelde universitetssektoren. Kravene som må oppfylles for å kunne motta forhåndsløfte for søkere til opptak etter spesiell vurdering, må være slik at manglende muligheter til å oppnå toppkarakterer ikke skal frata søkeren muligheten til å motta forhåndsløfte. Dermed blir det mulig for søkeren å igangsette tidkrevende tilrettelegging av studieplassen. Her kan nevnes produksjon av studielitteratur, anskaffelse av studietekniske hjelpemidler, ansettelse av døvetolk, anskaffelse av egnet bolig samt det å gjøre seg kjent på studiestedet. I tråd med momentene nevnt ovenfor foreslår vi følgende:
§ 37 nytt nr. 4:
Dersom det kan dokumenteres at karakterer oppnådd i videregående skole ikke gir et riktig bilde av søkerens kvalifikasjoner, kan søkeren bli tatt opp etter en individuell skjønnsmessig vurdering med grunnlag i likeverdige kvalifikasjoner. Departementet fastsetter retningslinjer for saksbehandling og for dokumentasjon av likeverdige kvalifikasjoner.
Nytt nr. 5
Søkere som oppfyller opptakskravene og som er sikret studieplass skal kunne motta forhåndsløfte om studieplass. Bestemmelsen gjelder også for studenter som er tatt opp etter bestemmelsene under punkt 4.
Ad § 44
Vi er positive til at det i lovs form sies noe om utdanningsinstitusjonens forhold til studenter med funksjonshemming. Spesielt merker vi oss det nye punkt 3 hvor det sies at det er hele studiesituasjonen, ikke bare det fysiske miljø, som skal tilrettelegges. Det er like viktig å fokusere på de pedagogiske forhold, fordi både undervisning og læremidler er i dag i stor grad visuelt basert.
SAF er imidlertid kritisk til den tenkemåten som er lagt til grunn for utformingen av lovforslaget.
Både selve lovteksten og dens merknader er preget av en tankegang der funksjonshemmingen er en egenskap ved individet og ikke et misforhold mellom individets forutsetninger og miljøets krav, slik det heter i den offisielle definisjonen av funksjonshemming. At fokuset er feil, kommer til uttrykk i begrepsbruken "særskilte behov". Vi minner om at studenter med nedsatt funksjonsevne har akkurat de samme behovene som andre studenter. Imidlertid kan det være behov for ulike løsninger i enkelte situasjoner. Behovet for spesielle løsninger minimeres dersom læringsmiljøet i utgangspunktet er utformet etter prinsippet om universell utforming, slik at studiesituasjonen blir best mulig for flest mulig studenter. At de løsninger som velges ikke må gå på bekostning av de faglige krav som stilles, fremstår for oss som en selvfølge. Setningen bør derfor strykes da en slik presisering er overflødig. SAF er av den oppfatning at den foreslåtte formuleringen dessuten gir inntrykk av at det å tilrettelegge for alle studenter skulle ha noe med å redusere faglige krav å gjøre.
SAF reagerer også på formuleringen i nr. 3 "så langt det er mulig og rimelig". Hva som er ”mulig og rimelig” er et skjønnsspørsmål, og risikoen for at institusjonen ikke iverksetter nødvendig og hensiktsmessig tilrettelegging, fordi de mener at en ikke med rimelighet kan forlange slik tilrettelegging, er svært stor. Uten en nærmere presisering av hva som kan anses som ”mulig og rimelig” vil funksjonshemmede studenter fortsatt være prisgitt institusjonens "gode vilje" når det skal tilrettelegges. Dermed vil loven ikke sikre lik rett til utdanning for oss, jf. det som er sagt over om den nye reformen.
Læringsmiljøutvalg
Vi er glade for at det opprettes en instans som skal påse at institusjonen ivaretar sine forpliktelser i forhold til utformingen av læringsmiljøet. Imidlertid må det sikres at det finnes kompetanse på hva som kreves for at læringsmiljøet skal fungere godt for alle.
I tråd med de momentene vi har trukket frem ovenfor, foreslår vi følgende endringer:
Nr. 2. nytt punkt j:
Det læremateriell som institusjonen produserer, skal foreligge i elektronisk form.
Nr. 3 endres til:
Læringsmiljøet skal være utformet etter prinsippet om universell utforming. Der det er hensiktsmessig kan det velges spesielle løsninger for enkelte grupper av studenter.
Nr. 5:
Etter andre setning bør det legges til en ny setning som sier:
”Utvalget skal ha kompetanse på hvordan læringsmiljøet skal utformes for at det skal være tilfredsstillende for alle grupper studenter.”
Ad § 44b Gjensidig studieplan
Vi er svært positive til forslaget om en gjensidig forpliktende studieplan. Skal synshemmede studenter kunne oppfylle en slik plan, er det en forutsetning at studielitteratur og andre læremidler finnes i tilgjengelig form. Derfor bør det som et absolutt minimumskrav lovhjemles at det læremateriell som produseres ved institusjonen, skal finnes i elektronisk form slik at synshemmede kan benytte det.
SAF håper våre synsmåter blir tatt til følge, og at vi endelig kan få et rettslig vern mot diskriminering innen høyere utdanning.
Oslo, 9.12.01
For SAF
| Berit Vegheim | Terje Pettersen |
| leder | (sign.) |
[Hjemmeside] [Organisasjonsstoff] [Medlemsbladet] [Eksterne pekere]