[Hjemmeside] [Organisasjonsstoff] [Medlemsbladet] [Eksterne pekere]

Studiefinansiering for funksjonshemmede.

SSHF's uttalelse vedrørende Stortingsmelding nr. 14 1993/94.

Oversendt til Stortingets kirke- og undervisningskomite den 11. januar 1994

Innhold

1. Funksjonshemmedes studiesituasjon - bakgrunn for kravene til særordninger.

2. Manglende overensstemmelse mellom prinsipielle holdninger og praktiske tiltak i Magistadutvalgets og departementets forslag.

3. De enkelte krav.
3a. Fullstipendiering av merstudietid.
3b. Stipendiering av sommermånedene.
3c. Ettergivelse av lån.

4. Tilleggskommentarer.
4a. Økonomi.
4b. Forholdet til attføring.

1. Funksjonshemmedes studiesituasjon - bakgrunn for kravene til særordninger.

Vi vil innledningsvis kort nevne noen av de forhold som gjør at funksjonshemmede studenter kan komme dårligere ut økonomisk enn andre. Vi håper med dette å bidra til økt forståelse av hvorfor vi har behov for særordninger innen studiefinansiering. Nedenstående liste er selvfølgelig langt fra komplett.

Arbeidsmarkedet for deltidsarbeid er meget vanskelig, og vi har derfor ikke samme muligheter som andre til å skaffe oss ekstrainntekter utover Lånekassens kostnadsnorm.
Sommerjobbmarkedet er enda verre, og mulighetene for å finansiere livsopphold i sommermånedene med eget arbeid er minimale for noen grupper funksjonshemmede.
Studiene er ofte dårlig tilrettelagt for funksjonshemmede. Som eksempler kan nevnes:
Studielitteratur på et tilgjengelig medium (lyd eller blindeskrift) foreligger ikke i tide, eller er ikke av en slik kvalitet at lesingen blir effektiv.
Forelesninger kan være dårlig tilpasset til f. eks. synshemmede eller hørselshemmede.
Hørselshemmede får ikke nok tolkegjelp til å få utbytte av forelesninger og kollokvier.
Dårlige arbeidsplaser ved lærestedet gjør at en funksjonshemmet må reise gjem til hybvelen for å lese mellom forelesningene, noe som tar tid, koster penger og gjør at en går glipp av den læringen som foregår i uformelt samvær med medstudenter. (synshemmede har utstyr som kassettspillere og blindeskriftmaskiner som skaper støy og kan derfor ikke arbeide på vanlige lesesaler. Mange har også datautstyr som er tyveriutsatt på åpne lesesaler).

2. Manglende overensstemmelse mellom prinsipielle holdninger og praktiske tiltak i Magistadutvalgets og departementets forslag.

I Stortingsmeldingen heter det: "For utdanningsfinansieringen vil utgangspunktet derfor være: Å legge forholdene til rette slik at funksjonshemmede sikres like muligheter til å ta utdanning som ikke-funksjonshemmede".

Magistadutvalget uttaler at det ser "de nasjonale målsetninger som er formulert i Langtidsprogrammet for funksjonshemmede som forpliktende for utvalget" (s.130). De overordnede nasjonale mål er full deltakelse og likestilling, som innebærer at "norske myndigheter i alle sammenhenger skal arbeide for at funksjonshemmede skal få de samme muligheter som de ikke- funksjonshemmede" (s. 123). Skal disse målsettingene nås på områdene utdanning og sysselsetting, må det settes i verk tiltak som kompenserer for de ulempene funksjonshemming innebærer på disse områdene, og som stimulerer funksjonshemmede til å søke høyere utdanning. Utvalget legger imidlertid også stor vekt på at de særordninger som er nødvedndige for å stimulere funksjonshemmede til å søke høyere utdanning, ikke må oppfattes som urimelige eller urettferdige i forhold til de ordninger som gjelder for studenter generelt. Rettferdighet er selvfølgelig ikke noe entydig begrep, men utvalget antyder selv en mulig presisering når det uttaler at det er "et rimelig krav at de funksjonshemmede ikke bør komme ut med større gjeldsbyrde når forsinkelsen skyldes funksjonshemmingen" (s. 131).

Vi er enig i at tiltak overfor funksjonshemmede må fremstå som rimelige i forhold til andre grupper. Vi mener imidlertid at de krav vi har stilt, klart kan oppfattes som rettferdige i forhold til en målsetning om å unngå urimelig gjeldsbelastning. Det dreier seg etter vår oppfatning om minimumskrav i forhold til målsetningen om å stimulere funksjonshemmede til å søke høyere utdannelse. I de rimelighets- og rettferdsvurderinger Magistadutvalget har foretatt, synes imidlertid frykten for å overkompensere for funksjonshemming å være det mest karakteristiske trekk. Vi tror utvalget kunne gått vesentlig lengre i sine forslag, uten at dette ville oppfattes som urimelig i forhold til andre studenter. De foreslåtte tiltak vil neppe ha nevneverdig stimuleringseffekt. Ordninger som bare delvis kompenserer for noen av ulempene ved funksjonshemminger, vil ikke bli oppfattet som effektive stimuleringstiltak av de funksjonshemmede, og den økningen i andelen funksjonshemmede i høyere utdanning som utvalget sier at det ønsker (s. 125), vil utebli. Forsinkelse, som er den eneste ulempen utvalget tar hensyn til både prinsipielt og i praksis, er ikke det eneste, og kanskje heller ikke det viktigste, forhold som hindrer funksjonshemmedes deltakelse i høyere utdanning. Manglende finansiering av sommermånedene er et vel så stort problem for mange funksjonshemmede, som vet at korttidsarbeidsmarkedet er utilgjenglelig. For at stimuleringstiltak skal være effektive når det gjelder å øke rekrutteringen til høyere utdanning blant funksjonshemmede, må de ta hensyn til psykologiske faktorer som gjør seg gjeldende i valgsituasjonen de funksjonshemmede befinner seg i etter endt videregående opplæring. Vissheten om et årvisst besøk på sosialkontoret for å overleve sommerferien er en slik psykologisk faktor.

En bør i tillegg være klar over at mange funksjonshemmede studenter føler at de alminnelige kompensasjonsordninger for ekstrautgifter for funksjonshemmede i Folketrygden, ikke fullt ut dekker de økonomiske merbelastninger de har i forhold til andre studenter. Slike belastninger er f. eks. større utgifter til bolig, studiemateriell og transport, og fravær av muligheten til å spe på studiefinansieringen med overskudd fra sommerjobb og deltidsarbeid.

3. De enkelte krav.

3a. Fullstipendiering av merstudietid.

Departementet foreslår, i tråd med Magistadutvalgets innstilling, at funksjonshemmede skal få adgang til fullstipendiering av ett forsinkelsesår, dersom forsinkelsen skyldes funksjonshemmingen. Imidlertid inntrer denne stipendieringen først etter at ett forsinkelsesår finansiert på ordinære vilkår (dvs. med lån) er brukt. Dette er den ordinære faglige forsinkelse som alle studenter har adgang til.

Hverken Magistadutvalget eller Departementet synes å ha tenkt over følgende problemstillinger:

En funksjonshemmet student kan bli utsatt for ordinær faglig forsinkelse i tillegg til forsinkelse som skyldes funksjonshemmingen. I verste fall kan en få et forsinkelsesår som skyldes funksjonshemming først, og deretter et forårsaket av andre selvforskyldte eller uforskyldte forhold. Vedkommende vil da etter Departementets forslag ikke ha krav på stipendiering av noen av forsinkelsesårene, fordi det andre forsinkelsesåret ikke skyldes funksjonshemming.
Forsinkende faktorer knyttet til funksjonshemmingen vil virke på en mer eller mindre konstant og systematisk måte. Dette vil være hovedregelen, selv om den enkelte kanskje kan utvikle kompenserende studietekniske metoder underveis i studiet, eller tilretteleggingen kan bli forbedret (eller forverret) underveis. Det er derfor urimelig ikke å gi adgang til en lengre stipendiert forsinkelse for langvarige studier.

Som hovedgrunn for sitt restriktive forslag gir Depatementet at hovedintensjonen med hele den nye studiefinansieringsordningen er å få ned graden av selvforskyldt forsinkelse. Vi har vanskelig for å se relevansen av dette argumentet, ettersom det er opp til Lånekassen å kontrollere at forsinkelse faktisk skyldes funskjonshemming i det enkelte tilfellet. Dersom forsinkelsen er selvforskyldt, vil altså stipend ikke bli gitt.

Magistadutvalget har på sin side lagt mest vekt på hensynet til likebehandling med andre studenter. Dette argumentet er etter vår mening også uholdbart. Slik vi ser det, vil likebehandling med andre studenter innebære at funksjonshemmede som andre gis adgang til ett lånefinansiert forsinkelsesår ved ordinær faglig forsinkelse, dvs. forsinkelse som skyldes andre forhold enn funksjonshemming, graviditet eller sykdom.

Vårt forslag er at funksjonshemmede gis fullstipendiering av merstudietid i inntil 50 % utover normert studietid for vedkommende studieenhet (grunnfag, mellomfagstillegg, avdeling, skoleår etc.).

3b. Stipendiering av sommermånedene.

Kravet om stipendiering av sommermånedene avvises både av Magistadutvalget og av Departementet delvis av hensyn til likebehandling med andre studenter, som også kan ha problemer med å skaffe seg sommerjobb, og delvis pga. problemene med å dokumentere at funksjonshemming er årsak til at det ikke er mulig å skaffe sommerjobb.

Etter vår mening er det ikke en gradsforskjell, men en vesensforskjell mellom funksjonshemmede og andre studenter i denne sammenhengen. De fleste av de typer arbeid som tilbys (innen servering og overnatting, i butikknæringen, landbruk, anleggsvirksomhet, avisombæring etc.) vil være helt utilgjengelige for mange grupper funksjonshemmede. Selv arbeidsoperasjoner som ligger nærmere kvalifikajonene, er problematiske fordi det ofte er nødvendig med tilrettelegging og opplæring som ikke er tidsmessig eller økonomisk regningssvarende så lenge det dreier seg om kortvarige arbeidsforhold. For oss funksjonshemmede er dette så selvsagt at det er vanskelig å se behovet for en spesiell dokumentasjon. Etter vår mening tåler ikke vår situasjon sammenlikning med situasjonen for noen andre grupper, selv ikke utenlandske studenter, som fremheves av Departementet og Magistadutvalget som spesielt utsatt. Vi minner i tillegg om at det for funksjonshemmede foreligger en klar målsetning om å fremme gruppens studiedeltakelse som et ledd i den alminnelige likestillingspolitikken for gruppen.

Vi opprettholder vårt forslag om stipendiering av sommermånedene i alle fall for de grupper funksjonshemmede som etter en nærmere vurdering anses å ha spesielt store problemer på korttidsarbeidsmarkedet.

3c. Ettergivelse av lån.

Vi er enig i at nåværene ordning er tilfredsstillende for dem som blir uføretrygdet. Vi tror ikke dette fanger opp alle funksjonshemmede som har redusert betalingsevne etter endt studium, men vi nøyer oss i denne omgang med å be om at saken blir ytterligere utredet. Til gjengjeld er det essensielt at våre andre krav blir etterkommet.

4. Tilleggskommentarer.

4a. Økonomi.

Hverken Magistadutvalget eller Departementet har brukt økonomiske argumenter som begrunnelse for sin manglende imøtekommenhet overfor våre krav. Vi har imidlertid en mistanke om at frykten for at våre forslag skal bli for kostbare, har vært en medvirkende årsak. Vi tror imidlertid at våre forslag vil gi gunstige økonomiske virkninger på andre områder som vil overstige de økte utgiftene innen studiefinansieringen. Vi henviser her til våre høringsuttalelser til Magistadutvalgets to innstillinger for nærmere detaljer.

4b. Forholdet til attføring.

Som omtalt i Stortingsmeldingen, aksepterer vi at attføringsmottakere ikke samtidig skal kunne motta støtte fra Lånekassen.

Vi organiserer en gruppe som, slik Folketrygdloven har vært praktisert i de senere årene, normalt kan få tildelt attføring til høyere utdanning. Det er imidlertid en rekke forhold som gjør at Lånekassens ordninger er av stor betydning også for oss:

Ofte gis det attføring bare for kortvarige studier, eller for første del av mer langvarige studier.
Krav om attføring kan bli avvist fordi trygdekontoret ikke finner den utdanningen en funskjonshemmet har valgt, "hensiktsmessig og nødvendig" for å kvalifisere for yrkeslivet. Attføringen gir oss altså ikke samme rett som andre til selv å velge utdannelse.
Attføringen bygger på en individuell, skjønnsmessig vurdering av den enkelte funksjonshemmede, foretatt av de lokale trygdekontorer. Det er ingen tvil om at dette gir stor grad av forskjellsbehandling mellom funskjonshemmede fra ulike kommuner.

Med hilsen

Jørund Gåsemyr, Studiefinansieringsutvalget

[Hjemmeside] [Organisasjonsstoff] [Medlemsbladet] [Eksterne pekere]

16.3.1997 © Synshemmede Akademikeres Forening, SAF.
Postboks 5911, Majorstua, 0308 Oslo
e-post adresse: post@saf-org.no
Kontakt vevansvarlig: webmaster@saf-org.no