[Hjemmeside] [Organisasjonsstoff] [Medlemsbladet] [Eksterne pekere]
I det følgende vil vi fremme en del forslag til forbedringer av læreplanens innhold, og dessuten knytte noen kommentarer til læreplanen generelt.
1. Vi mener at elevene gjennom denne læreplanen bør sikres en forsvarlig pedagogisk tilnærming til det å lære seg tradisjonell punktskrift (6-punkts punktskrift) versus det å lære seg punktskrift som er tilpasset datahjelpemidler (8-punkts punktskrift). Dette kan gjøres ved at planutkastets målsetting for punktskriftopplæring på småskoletrinnet suppleres med en formulering som klart understreker at det er forskjell på å lære seg punktskrift på papir og punktskrift på leselinje, f.eks.:
"- forstå grunnleggende forskjeller mellom punktskrift på papir (6-punkts punktskrift) og punktskrift på leselinje (8-punkts punktskrift)"
2. Vi foreslår at formuleringen "møte og arbeide med pren og skrivetavle for å få erfaring med dette som noteringshjelpemiddel" flyttes fra ungdomstrinnet til småskoletrinnet eller mellomtrinnet. Det vil være rimelig å anta at elevenes motivasjon for å lære denne teknikken vil være synkende jo eldre de blir, ettersom bruk av pren og skrivetavle er den mest tidkrevende måten å skrive punktskrift på. Det viser seg imidlertid at mange punktskriftbrukere den dag i dag opplever denne teknikken som nyttig og hensiktsmessig i mange sammenhenger. Pren og skrivetavle er like fleksibelt som blokk og blyant, både med tanke på størrelsen og at det kan brukes hvor som helst og når som helst uavhengig av strømtilgang. Er man fortrolig med dette skriveredskapet, kan man unngå å havne i situasjoner der man må be seende om å ta notater for seg, og om å få notatene opplest når man f.eks. kommer tilbake til klasserommet og igjen har tilgang til PC.
3. Vi foreslår at følgende to formuleringer blir tatt med under "hovedmomenter for ungdomstrinnet":
"- Lære å bruke lydbokavleser"
"- Arbeide med å bruke personer, f.eks. medelever, som lesehjelp for å finne fram til relevant litteratur, f.eks. på biblioteket"
I planutkastet er lydbokavlesere bare nevnt i en opplisting av flere hjelpemidler: "ta ansvar for egen læring. De skal vurdere bruken av hjelpemidler og nødvendige tilrettelegginger, f eks. noteringshjelpemidler, skanner, lydbokavlesere og elektroniske bøker" Dette er etter vår mening ikke tilstrekkelig, så lenge det faktisk produseres pensumlitteratur for ungdomstrinnet på lyd. Videre mener vi at elevene allerede på ungdomstrinnet bør få trening i å nyttiggjøre seg ordningen med tilskudd til lese- og sekretærhjelp for blinde og svaksynte. Å utvikle gode rutiner for å bruke menneskelig lesehjelp, f.eks. til oppgaver som innebærer informasjonsinnhenting fra flere ulike kilder, vil i mange tilfeller bety store tidsbesparelser for elevene.
4. Vi vil foreslå følgende formulering som et nytt punkt under
"hovedmomenter for mellomtrinnet, lære å lære":
"- få kjennskap til grunnleggende forskjeller mellom blinde og seendes måte å bruke PC på"
Vi mener at kunnskap om dette vil være av stor betydning for at samarbeid med medelever om oppgaver som innebærer bruk av PC skal fungere best mulig. Vi viser til at det en rekke steder i planen stilles krav til at den synshemmede eleven skal forstå innholdet i visuelle begreper, ha kunnskaper om kroppsspråk, lære formen på bokstaver og tall i vanlig skrift osv. Et eksempel på denne tankegangen er formuleringen: "gjøre rede for forskjeller mellom matematiske tegn i punktskrift og vanlig skrift og vurdere forskjeller for hvordan oppstillinger blir gjort i de to skriftsystemene".
5. Vi foreslår at følgende formulering blir tatt med i læreplanens målsetting for punktskriftopplæringen, enten på småskoletrinnet eller mellomtrinnet:
"Få kjennskap til punktskriftens historie og utbredelse, og til systemets logiske oppbygning"
Vi tror at denne kunnskapen vil kunne bidra til å øke elevenes forståelse for at punktskrift og vanlig skrift er to likeverdige systemer. En slik forståelse er ikke nødvendigvis noen selvfølge for en elev som i sin klasse/på sin skole er alene om å bruke punktskrift.
1. Vi foreslår strykning av "talende" i formuleringen "bruke egnete hjelpemidler i dagliglivets gjøremål, f eks. talende klokke og telefon". Av flere grunner er det viktig at blinde barn tidlig lærer å bruke klokke med tallskive. For det første er det i mange sammenhenger langt mer praktisk å benytte klokke med tallskive enn talende klokke, f.eks. når man befinner seg i støyfylte omgivelser. For det andre er retningsangivelser med referanse til tallskiva på ei klokke en mye brukt undervisningsmetode innen opplæring i mobilitet, og det er også svært vanlig å referere til klokka når en seende skal forklare en blind hva som ligger hvor på middagstallerkenen.
1. Vi ønsker at viktigheten av å delta i fritidsaktiviteter blir enda tydeligere understreket enn i planutkastet. Derfor foreslår vi at formuleringen under "mål for mellomtrinnet, lære å være sammen", "Elevene skal kjenne til fritidsaktiviteter de kan delta i.", byttes ut med en utvidet formulering, f.eks. "Elevene skal få kjennskap til hvilke fritidsaktiviteter som tilbys i sitt lokalmiljø, og utvikle motivasjon for å delta i og prøve ut ulike fritidsaktiviteter". Det å delta i fritidsaktiviteter vil øke elevenes muligheter både for å etablere sosiale kontakter og utvikle praktiske og sosiale ferdigheter. I mange tilfeller vil det også kunne virke som en motivasjonsfaktor for å lære å ta seg fram på egen hånd.
2. I planutkastet legges det etter vår oppfatning altfor liten vekt på at elevene skal bli bevisst på og lære å få kontroll over stereotyp atferd og annen lite sosialt akseptert atferd som kan relateres til synshemningen. Stereotyp atferd blir ikke omtalt før under "hovedmomenter for ungdomstrinnet" i følgende formulering: "forstå at synshemmede kan ha en adferd som gir uheldige signaler i en seende verden f. eks stereotyp adferd". Vi foreslår at en utvidet versjon av denne formuleringen blir tatt med både på småskoletrinnet, mellomtrinnet og ungdomstrinnet:
"forstå at synshemmede kan ha en adferd som gir uheldige signaler i en seende verden, f.eks. stereotyp adferd, og om nødvendig utvikle strategier for å få kontroll over slik adferd".
Stereotyp atferd vil kunne utgjøre en betydelig barriere for at synshemmede elever skal lykkes med å bli en naturlig del av det sosiale fellesskapet i klassen. Derfor må det være av stor betydning at elevene så tidlig som mulig får hjelp til å bekjempe/kontrollere slik atferd.
Vi sier oss svært tilfreds med at det nå er utarbeidet et dokument som fastsetter hva opplæring i punktskrift, mobilitet og bruk av tekniske hjelpemidler i praksis skal innebære. I innledningen til læreplanen bør det imidlertid presiseres at blinde og sterkt svaksynte elever har behov for tilrettelagt opplæring innen en rekke fag som ikke er nevnt i opplæringsloven, og derfor heller ikke i denne læreplanen, f.eks. praktiske fag som kroppsøving, forming og heimkunnskap.
Videre vil vi benytte anledningen til å peke på en viktig forutsetning for at alle blinde og sterkt svaksynte elever skal sikres en opplæring som er i samsvar med intensjonene i læreplanen, nemlig at det må avsettes betydelig økte ressurser til utdanning av synspedagoger.
Oslo, 16. juli 2001
For Synshemmede Akademikeres Forening
Elin Strømme
Nilsen
[Hjemmeside] [Organisasjonsstoff] [Medlemsbladet] [Eksterne pekere]