[Hjemmeside] [Organisasjonsstoff] [Medlemsbladet] [Eksterne pekere]
Kulturdepartementet
Postboks 8030 Dep
0030 Oslo
Oslo, 06.06.01
Høringsuttalelse til utkast til Forskrifter til Åndsverkloven
Synshemmede Akademikeres Forening (SAF) (tidligere Synshemmede studenter og høyere utdannedes forening / SSHF) fikk først i etterkant kjennskap til at nye forskrifter til Åndsverkloven har vært på høring. Vi takker for at vår henvendelse til Kulturdepartementet (KD) ble positivt mottatt slik at SAF kan levere høringsuttalelse.
SAF er en interessepolitisk organisasjon som i en årrekke har arbeidet for å bedre tilgangen på studie- og faglitteratur til synshemmede akademikere. Våre kommentarer er derfor knyttet til produksjon og utlån av studie- og fagbøker i elektronisk form, punktskrift og digital eller analog lyd. Slik produksjon og utlån ivaretas i dag av Norsk Lyd- og Blindeskriftbibliotek. SAF ser det som svært bekymringsfullt at produksjonsmiljøene for skole-,studie-, fagbøker og skjønnlitteratur for funksjonshemmede eller interesseorganisasjoner av og for funksjonshemmede ikke sto på KDs liste over høringsinstanser for nye forskrifter til Åndsverkloven. Særlig mener vi dette er bekymringsfullt da §§ 16 og 17 er blant de få reelle endringene som er gjort i de nye forskriftene. Synshemmede, lesehemmede og enkelte andre funksjonshemmede akademikere er avhengige av tilrettelagt studie- og faglitteratur. Åndsverkloven og dens forskrifter er avgjørende for eksemplarfremstilling og utlån av eksisterende studie- og faglitteratur til akademikere som ikke kan nyttiggjøre seg vanlig trykt materiale. KD er godt kjent med at dagens forskrifter ikke fungerer optimalt for funksjonshemmede studenter og yrkesaktive, blant annet gjennom Arbeidsforskningsinstituttets rapport nr. 2 / 2000 Politiske ambisjoner og administrativ rasjonering : Om funksjonshemmede studenters "rett" til tilgjengelig studiemateriell. SAF mener derfor at utkastet til nye forskrifter til Åndsverkloven ikke kan endelig behandles før KD har innhentet høringsuttalelser fra alle parter som berøres av § 17 i loven.
SAF ser positivt på at de gamle forskriftene til §§ 16 og 17 revideres og samordnes. Imidlertid mener SAF at både revisjonen og samordningen burde vært mer omfattende; slik at produksjon og utlån av tilgjengelig studie- og faglitteratur til funksjonshemmede innlemmes i §§ 1-7 og 1-8 med rett til hjemlån for denne gruppen.
Produksjon og utlån av elektronisk studie- og faglitteratur SAF mener det er meget kritikkverdig at utkastet til nye forskrifter ikke omtaler første ledd i § 17 i Åndsverkloven, som hjemler eksemplarfremstilling i maskinlesbar form for blinde og svaksynte. For synshemmede akademikere er det av uvurderlig betydning å få studie- og faglitteraturen i maskinlesbar form. For det første kan synshemmede motta slike bøker raskere enn lyd- og punktskriftbøker, da produksjonstiden er betydelig kortere. For det andre kan bøker som er produsert og tilrettelagt for synshemmede i et elektronisk kommersielt tekstformat leses av alle blinde og svaksynte. Med individuelt tilpasset datautstyr kan tekst leses enten i punktskrift, med syntetisk tale eller forstørret. For det tredje er synshemmede akademikere, i likhet med andre akademikere, avhengige av å kunne navigere raskt i litteraturen, noe som er umulig i punktskriftbøker og analoge lydbøker.
SAF mener at produksjon av maskinlesbare eksemplarer av studie- og faglitteratur til blinde og svaksynte må likestilles med litteratur til forskningsformål. Første ledd i Åndsverklovens § 17 bør derfor trekkes inn i forskriftenes § 1-7. Videre må utlån av slik litteratur, i likhet med utlån av lyd- og punktskriftbøker, kunne utleveres til lånerne, det vil si at det ikke må stilles krav om at maskinlesbare eksemplarer til blinde og svaksynte skal leses i utlånsinstitusjonen. Forskriftenes § 1-8 bør ivareta synshemmede akademikeres behov for personlig lån av tilrettelagte maskinlesbare eksemplarer av studie- og faglitteratur.
En reell samordning av Kapitel 1 i utkastet til nye forskrifter ville gjøre kapitelets underoverskrifter overflødige. SAF mener at andre underoverskrift diskriminerer funksjonshemmede. Uttrykket "til fordel for" viser at KD ikke legger FNs standardregler for like muligheter for mennesker med funksjonshemming til grunn for revisjonen av Åndsverklovens forskrifter. Punkt 2 i regel nr. 6 om utdanning sier "Opplæring i det ordinære skolesystemet forutsetter tilbud om tolketjenester og andre egnede støtteordningeerr. Det bør sørges for tilstrekkelig tilgjengelighet og støtteordninger som er utformet for å imøtekomme funksjonshemmedes behov." I punkt 6 sies det blant annet at statene bør "sørge for at det finnes undervisningsmateriell av god kvalitet, …" Regel nr. 7 er om arbeid og her heter det i punkt 2 "Statene bør aktivt støtte integreringen av funksjonshemmede på det åpne arbeidsmarkedet." Synshemmede akademikere har samme behov som andre akademikere for studie- og faglitteratur. At Åndsverkloven og dens forskrifter tillater eksemplarfremstilling og utlån av denne litteraturen i en form som kan leses av synshemmede er med andre ord ikke noe som er "til fordel for""synshemmede, men en nødvendig forutsetning for gjennomføring av studier, innpass på arbeidsmarkedet og for yrkesutøvelse.
Som allerede nevnt er det Norsk Lyd- og Blindeskriftbibliotek (NLB) som per i dag har som oppgave å proddusere og låne ut studie- og faglitteratur til synshemmede og andre funksjonshemmede. I tillegg er NLB produksjons- og utlånsinstitusjon for skjønnlitteratur til funksjonshemmede. Organisatorisk er hele institusjonen direkte underlagt KD. Ut fra blant annet økonomiske ressurser og hensynet til skjønnlitteraturproduksjonen har NLB vært nødt til å begrense produksjonen av studie- og faglitteratur. Kun synshemmede studenter får produsert pensumlitteratur. Med andre ord diskrimineres i dag alle funksjonshemmede akademikere med behov for tilrettelagt studie- og faglitteratur da ikke en gang synshemmede studenter får produsert litteratur som andre studenter har tilgang til. For å hindre at synshemmede kvalitetsmessig får dårligere høyere utdannelse enn seende, at synshemmede akademikere ikke får innpass på arbeidsmarkedet eller skvises ut av yrkeslivet på grunn av mangelfull tilgang på lesbar studie- og faglitteratur mener SAF at forskriftene til Åndsverkloven må hjemle synshemmede akademikeres rett til produksjon av nødvendig studie- og faglitteratur. Institusjon som gjennom Åndsverkloven kan produsere og låne ut tilrettelagt studie- og faglitteratur til funksjonshemmede må ikke ha mulighet til å hindre funksjonshemmede med behov for tilrettelagt studie- og faglitteratur å gjennomføre studier og å skaffe seg og beholde arbeid.
Nye forskrifter til §§ 16 og 17 er av så vesentlig betydning for funksjonshemmede akademikere at SAF avslutningsvis igjen vil hevde at KD ikke kan foreta endelig behandling av forskriftene uten at alle berørte parter i forhold til produksjon og utlån til funksjonshemmede har fått uttale seg. SAF vil også understreke at KD må legge overordnede prinsipper om "lik rett til utdanning" og "like muligheter for funksjonshemmede" til grunn i de aktuelle paragrafene i forskriftene. Om ikke dette gjøres diskrimineres synshemmede og andre funksjonshemmede akademikere som er avhengige av tilrettelagt studie- og faglitteratur. SAF kan ikke se at ivaretakelse av funksjonshemmedes behov på dette området vil innebære problemer i forhold til rettighetshavernes legitime økonomiske interesser.
For styret i SAF
| Berit Vegheim | Siri Kessel |
| leder | kasserer |
[Hjemmeside] [Organisasjonsstoff] [Medlemsbladet] [Eksterne pekere]