SSHF-nytt 1999:3

Om bruk av rettighetslovgivning i kampen for samfunnsmessig likestilling for funksjonshemmede

Introduksjon til temaet ved Berit Vegheim

SSHF ønsker at flest mulig skal engasjere seg i den pågående rettighetsdebatten i funksjonshemmet-bevegelsen. Det er nå nedsatt et offentlig utvalg som skal vurdere hvilke virkemidler som skal tas i bruk for å oppnå samfunnsmessig likestilling for funksjonshemmede, utvalget omtalte vi i forrige SSHF-nytt. For at våre medlemmer skal få et grunnlag for å gjøre seg opp en mening, velger vi å utgi en egen kassett som setter fokus spesielt på temaet rettigheter.

På kassetten finner du først en presentasjon av den svenske loven mot diskriminering av funksjonshemmede i arbeidslivet som trådte i kraft 5. Januar i år. Denne er hentet fra den svenske handikappombudsmannens hjemmeside. Interesserte finner hele lovteksten og mye annet interessant stoff der, og adressen er:
http://www.handikappombudsmannen.se

Deretter presenterer vi et sterkt redigert utdrag fra innstilling til en likestillingslov, utarbeidet av Norges Handikapforbund. Denne innstillingen har vi valgt fordi den for det første er rik på fakta om norsk lovtradisjon og inneholder en nyttig gjennomgang av eksisterende lovgivning, og for det andre fordi NHF sitt lovforslag så langt i debatten, er det mest konkrete forslag som er fremkommet.

La oss med en gang presisere at dette ikke betyr at SSHF har tatt stilling i dette spørsmålet, verken til bruk av lovgivning generelt som virkemiddel, eller til bruk av en type særlovgivning som både den svenske antidiskrimineringsloven og en slik likestillingslov vil innebære.

Det er god grunn til å tenke seg om når det gjelder valg av lovgivning, dvs om vi velger en type særlovgivning eller om vi velger å integrere lovgivning i eksisterende lovverk på de ulike områder. Videre må vi ta stilling til om vi vil ha antidiskrimineringslovgivning som kan sies å være en sterkt avgrenset og negativ lovgivningstype idet den regulerer hva som ikke er lov å gjøre, og som i sin mest rigide form, ikke gir noen føringer på hva som skal gjøres for å bedre forholdene. Eller vil vi ha rettighetslovgivning som er en positiv lovgivningstype, enten den gis i form av en egen lov som for eksempel en likestillingslov, eller i form av ulike lovbestemmelser som slår fast hva vi har krav på innenfor eksisterende lovverk Innenfor rettighetslovgivning kan vi igjen gjøre et skille, mellom lover som gir særrettigheter til noen personer/grupper og lover som gir universelle rettigheter. Særlovgivning kan enten gis i en egen lov som den svenske LSS (lag om stød og service till vissa funktionshindrade) som gir merrettigheter til en meget avgrenset gruppe personer. Eller vi kan bake særrettigheter til en bestemt gruppe inn i en lov som har et videre nedslagsfelt, slik § 4.2 i Lov om sosiale tjenester er et eksempel på. Denne paragrafen ramser opp en del tjenester som bl.a avlastning og støttekontakt som funksjonshemmede og deres familier har krav på etter bestemte behovskriterier. Eksempler på universelle rettigheter er retten til pensjon og barnetrygd. I Norge står universelle rettigheter sterkt og innenfor denne tradisjonen kan vi tenke oss at krav om universell utforming kunne innarbeides i all type lovgivning, noe som ville innebære at vi for eksempel kunne gjøre lovmessig krav på offentlig informasjon.

Når vi skal ta stilling til NHF sitt konkrete forslag til lovgivning, bør vi også ta i betraktning at det ikke er opplagt at likestillingstenkning er eneste eller den mest egnede tenkemåte når funksjonshemmede skal sikre sine rettigheter. Den innholdsmessige forskjellen som ligger i likestillingsloven som gjelder for kjønnene og den som eventuelt skal gjelde vår gruppe er egentlig ganske stor, noe som ikke kommer fram i innstillingen fra NHF. En skal huske på at likestilling mellom kjønnene på mange områder lar seg kvantifisere, fordi hele befolkningen kan deles inn i de to kjønnskategoriene kvinne og mann. Likestillingsloven konsentrerer seg da også om å regulere områder hvor man kan ta i bruk midler og mål som lar seg kvantifisere, som for eksempel fastsettelse av en minimums prosentandel som skal være representert av det ene kjønn i offentlige styringsorganer. Dette lar seg gjøre fordi utgangspunktet er 50-50 kvinne og mann. Det er mer problematisk å lovfeste at minst 40% i alle offentlige utvalg skal være funksjonshemmede, vi ville neppe nå fram med et slikt krav. Loven har også vist seg å ha liten innvirkning på utjevning av lønnsnivå mellom kvinner og menn, fordi lovens likhetsbegrep er for mekanisk, dvs lik lønn for arbeid av lik verdi betyr lik lønn for arbeid med likt innhold. Kvinners kamp for statusheving av typiske kvinneyrker som innebærer krav om lik lønn for arbeid som er innholdsmessig forskjellig, men bør vurderes verdimessig likt, faller utenom lovens virkeområde og definisjon.

Likestillingsbegrepet er som vi ser i seg selv et problematisk begrep og vi opplever ofte at vi møtes av en argumentasjon om at likebehandling vil tilsi at vi går inn under samme ordning som andre. Dette har vi blant annet fått erfare når det gjelder studiefinansieringsordningen, hvor myndighetene så langt har ment at vi skal gjennomgå et ordinært forsinkelsesår med lån, før vi får fullstipendiert forsinkelsestid som følger av funksjonshemningen.

Siden vi må sørge for å skille mellom formell likhet og resultatlikhet når vi diskuterer og krever likestilling, er det ikke gitt at lovgivningen skal knyttes til dette begrepet.

Uten å ta stilling til hvorvidt strategien er å kreve en likestillingslov eller ikke, er det ikke minst fra vår gruppes synspunkt en hel del som mangler i det fremlagte lovforslaget fra Handikapforbundet. For at loven skal kunne sikre likestilling på sentrale områder i andre grupper funksjonshemmedes liv enn bevegelseshemmede, må den tilføres områder som informasjon og kommunikasjonsteknologi. Tenk igjennom hva du selv mener er viktigst å få med for vår gruppe når du leser lovforslaget og argumentasjonen for det.

Nedenfor følger innstilling til likestillingslov fra Norges Handikapforbund. På grunn av plasshensyn er dokumentet kortet betraktelig ned og også omredigert slik at vi er sikre på at det meste av faktadelen kommer med. Deretter følger de vurderinger som rettighetsutvalget i NHF har gjort, så langt plassen tillater. Utkast til lovtekst er av samme grunn flyttet fram. Hele dokumentet finnes i ascii og word format på SSHFs hjemmeside.

Vevredaktørens merknad

Vi legger ikke ut de redigerte dokumentene som ble lest inn på kassettene. Norges Handikapforbunds fullstendige forslag er som ovenfor sagt tilgjengelig fra våre sider, de kan nedlastes via linkene ovafor.

[Hjemmeside] [Organisasjonsstoff] [Medlemsbladet] [Eksterne pekere]


13.11.1999 © Synshemmede Akademikeres Forening, SAF.
Postboks 5911, Majorstua, 0308 Oslo
e-post adresse: post@saf-org.no
Kontakt vevansvarlig: webmaster@saf-org.no