3. desember 1998, deltok SSHF i en høring om FN's standardregler for like muligheter for mennesker med funksjonshemming. Undertegnede utfordret Arbeids- og administrasjonsdepartementet på spørsmål om bedret tilgjengelighet til hjelpemidler for funksjonshemmede i arbeid. Vi fikk ikke svar fra Arbeids- og administrasjonsdepartementet, men fra Helse- og sosialdepartementet ved statssekretær Rita Roaldsen. Spørsmålene hadde innebyggede krav om fjerning av arbeidsgivers ansvar for å dekke utgifter til hjelpemidler intil en halv ganger folketrygdens grunnbeløp. I spørsmålene, ble det også stilt krav om innføring av en saksbehandlingspraksis som sikrer at søknadsbehandling og utplassering av hjelpemidler er unnagjort innen tiltredelsesdato. Dette for å unngå at den funksjonshemmede blir forsinket og dermed står i fare for å tape konkurransen om jobb med andre søkere som ikke trenger hjelpemidler.
Spørsmålene ble svært dårlig besvart. I stedet for å gi politiske signaler om bedring av dagens tilstand, fikk vi fra Roaldsen servert dagens reglement slik vi kjenner det fra før. En lot ikke til å ha oppfattet at det var nettopp dette regelverket vi ønsket endring i. Roaldsen sa også at ingen søknad om hjelpemidler skulle ha lenger behandlingstid en 6 måneder. Det siste ser vi med like stor bekymring på. En arbeidsgiver vil formodentlig se seg om etter søkere som ikke må stå på vent i 6 månedere før søknad om hjelpemidler blir behandlet.
SSHF sendte desember 1998 et brev til Sosial- og helsedepartementet med en hard protest på måten våre spørsmål ble imøtegått på. I skrivende stund har vi enda ikke mottatt svar på dette brevet. Følgende artikkel er skrevet i en søken etter nye måter å gjøre saken kjent på. Kanskje SSHF's årsmøte kunne vedta å sende artikkelen som en pressemelding fra SSHF?
Sosialminister Magnhild Meltveit Kleppa mener nå at det er for mange funksjonshemmede i arbeid. Sosial- og helsedepartementet ønsker å snu trenden med at stadig flere funksjonshemmede skaffer seg ordinær jobb.
Sosialminister Magnhild Meltveit Kleppa mener at man i det siste har satt altfor stor fokus på å få flere funksjonshemmede i arbeid. Nå ønsker Regjeringen å rette oppmerksomheten mot hindringer som allerede finnes i regelverket for sysselsetting av funksjonshemmede. Ved å opprettholde slike hindringer, er målet at færre funksjonshemmede skal bli ansatt i offentlig og privat virksomhet. Uføretrygding må ifølge Regjeringen igjen bli fremholdt som en utvei (eller hovedvei) for funksjonshemmede.
Det skal ikke lønne seg å ansette funksjonshemmede, sier sosialminister Magnhild Meltveit kleppa. Sosial- og helsedepartementet legger opp til å videreføre dagens praksis med at det skal være dyrere å ha funksjonshemmede ansatt enn andre. Dette sikres gjennom at arbeidsgivere også for fremtiden skal straffes for å ansette funksjonshemmede ved at de vil bli avkrevd 1/2 ganger folketrygdens grunnbeløp før det gis tilskudd til hjelpemidler for funksjonshemmede. Dette utgjør i kroner 22.500,-.
Det finnes riktignok et unntak i regelverket som innebærer at arbeidsgiver ikke pålegges hjelpemiddelfinansiering de 6 første måneder av et arbeidsforhold. Regjeringen anser imidlertid ikke faren så stor for at funksjonshemmede skal skaffe seg arbeid som følge av dette unntaket. For det første, viser det seg i praksis at svært få arbeidssøkende funksjonshemmede og arbeidsgivere kjenner unntaket fra arbeidsgivers straffefinansiering de 6 første måneder. Unntaksbestemmelsen er meget godt skjult i kapitlet som omhandler medisinsk rehabilitering i RTV's retningslinjer, og verken RTV eller trygdekontorene foretar seg noe som helst for å gjøre kjent at unntaksbestemmelsen gjelder for alle funksjonshemmede arbeidssøkere. Ved fortsatt å holde denne informasjonen skjult, regner man med at unntaksregelen bare i få tilfeller vil bli gjort gjeldende. For det andre, vil hjelpemiddelbehovet høyst sannsynlig også være present etter de 6 første måneder av et arbeidsforhold. Med dagens utvikling på IT-fronten, må hjelpemidler stadig oppdateres og arbeidsgiver vil straks etter de 6 første måneder stå overfor en utgiftspost på kr. 22.500,- til hjelpemidler.
En regner ut fra dette med at dagens regelverk fungerer forholdsvis effektivt mot ansettelser av funksjonshemmede. Regjeringen finner det ikke på det nåværende tidspunkt nødvendig å innarbeide i regelverket flere incitamenter til arbeidsgivere med siktemål å redusere antall funksjonshemmede i jobb.
Regjeringen tar i bruk flere metoder i kampen mot sysselsetting av funksjonshemmede. For aktivt å stikke kjepper i julene for ansettelse av arbeidssøkere med behov for hjelpemidler, legges det opp til at saksbehandlingstiden for behandling av søknader om utlån av hjelpemidler til arbeid fortsatt skal kunne være opp til 6 måneder. På denne måten, får man effektivt satt en stopper for at funksjonshemmede vinner kampen om jobber i konkurranse med ellers likt kvalifiserte ikke funksjonshemmede søkere. En får ekskludert den funksjonshemmede ved at arbeidsgiver heller velger en søker som kan begynne en avtalt tiltredelsesdato enn en funksjonshemmet man må belage seg på 6 måneders ventetid på mens søknad om hjelpemidler behandles.
[Hjemmeside] [Organisasjonsstoff] [Medlemsbladet] [Eksterne pekere]