2 Mottagelse og BSIEU som vertskap
3. Arrangementets form og innhold
3.1 Gjennomgang av årsberetningen
3.2 Debatt om det fremtidige arbeidet
3.3 Tema - sektoransvarlighet
3.4 Valg
4. BSIEUs organisatoriske ståsted og struktur
4.1 Gruppe under Dansk Blindesamfund
4.2 Arbeidsutvalget, prosjekt- og arbeidsgrupper
4.2.1 De studerendes gruppe
4.2.2 Den praktiske gruppe
4.2.3 Fagbladgruppen
4.2.4 Synspunkt
5. Interessegruppens øvrige politiske instrumenter
5.1 Årsberetningen med bilag
5.2 Konferanser
5.3 Eksterne representasjoner
5.3.1 Dansk blindebiblioiteks erhvervsudvalg
5.3.2 Bestyrelsen for Instituttet for Blinde og Svagsynede
6. Avslutning
Utgangspunktet for samarbeidet mellom SSHF og Blindes og Svagsyndeds Interessegruppe for erhverv og uddannelse heretter kalt BSIEU er kontakt vi har fått med BSIEU-medlemmer på arrangementer og i fora der SSHF har delt gjesteplass med disse. I tillegg er det etablert kontakt via SSHF's mailingliste.
Sjelden ved slike representasjoner har jeg opplevd å bli så godt mottatt som her. Deltakerne på generalforsamlingen var inkluderende og tok så hyppig initiativ til kontakt at det eneste som trenges for å få iscenesatt en passiar var min blotte tilstedeværelse. I tillegg til gjestfriheten jeg opplevde, var også BSIEU'erne meget interessert i SSHF og norske forhold generelt.
Generalforsamlingen startet fredag kveld 02.10.98 med presentasjonsrunde, konstituering, snitter, øl/vin samt min presentasjon av SSHF. Resten av kvelden stod så til fri disposisjon.
Lørdag formiddag tok forhandlingene til. En brukte i underkant av en og en halv time på gjennomgang av årsberetning. Det ble ikke kastet bort tid på å kverulere om detaljer i årsberetningen. I stedet brukte en årsberetningen som et utgangspunkt for å bevisstgjøre seg selv på hva en hadde fått til eller ikke fått til det siste året av interessepolitikk. Jeg fornam en søken etter å trekke lærdom av erfaringene som siste års virksomhet hadde innbrakt. Styrets (eller arbeidsutvalgets) forslag til årsberetning ble enstemmig godkjent uten merknader.
I likhet med SSHF, utarbeidet man intet strategidokument eller arbeidsplan. På meg syntes det som at det interessepolitiske arbeidet hadde så stødige ben å gå på at signaler generalforsamlingen likevel ga, like smidig applikerte seg i arbeidet uten slike dokumenter.
Debatten om det fremtidige arbeidet konsentrerte seg hovedsakelig om to ting:
a. Tema for forårskonferanse (om forårskonferanse se senere)
Her gikk praten for det meste rundt IT. Debatten fokuserte i svært liten grad på ulike datatekniske løsninger. En virket heller opptatt av IT-tilgjengelighet i mer generell interessepolitisk forstand.
Fra en av deltakerne ble det reist forslag om å arrangere en IT-konferanse i samarbeid med SSHF om fellesnordiske anliggender på IT-området. Det ble ikke bestemt noe her hva sted og dato angår, men vi snakket om muligheten for å få finansiert et slikt arrangement med nordiske utvekslingsmidler, f.eks. via nordisk råd.
b. Det frie utdanningsvalg
I Danmark er nå under oppseiling en større omlegging bort fra den attføringsliknende ordningen revalidering mot integrering av studiefinansiering i den danske lånekassen for utdanning. Revalidering gir synshemmede begrenset frihet til selv å velge utdanning da et revalideringsopplegg skal godkjennes av saksbehandlere i den lokale sosialforvaltning. Den nye og integrerte studiefinansieringsordningen innebærer selvsagt ingen slik overprøving av den enkeltes valg, og det var dette som ble gjenstand for en lengre debatt om et reelt friere utdannigsvalg.
En rapport skrevet av Malin Brattstrøm (Brattstrøm 1998) får mening her. Rapporten sammenlikner politikk for funksjonshemmede i Norge, Sverige, Danmark og USA. Ifølge rapporten, utmerker Danmarks forhollende til funksjonshemmede seg med en pedagogisk tilnærming. Det innebærer en tro på at "den gode vilje" fører til den beste politikken. Er den gode viljen tilstede, kan en klok beslutning fattes ved hjelp av opplysning, råd og veiledning. Mindre ønskverdige beslutninger kan ifølge samme tankerekke, men med motsatt fortegn følge av mangel på informasjon.
Det kan virke som at det rådet en viss bekymring for at en funksjonshemmet som følge av for lite informasjon kunne komme til å velge en utdanning som enten var vanskelig gjennomførbar med synshemming og/eller som med liten sannsynlighet ville gi arbeid i den andre enden. En trakk ingen endelig konklusjon her, men forsamlingen virket rimelig enige om, som en debattant formulerte det at: "Svaret ligger ikke i beslutninger om utdanningsvalg fattet av sosialforvaltningen som hittil, men i tilstrekkelig god råd og veiledning". Jeg tok til orde i debatten for at synshemmede vel ikke er de eneste som må tenke grundig gjennom sine utdannings- og yrkesvalg for ikke å ta et uklokt valg. Dette sa jeg ut fra en skepsis mot at synshemmede skulle pådyttes mer "forståsegpåprådgivning" enn andre. Jeg hevdet at en dyreallergiker neppe ville velge veterenærutdanning. Jeg fikk forståelse for dette. Like fullt talte siste innlegg før strek i denne debatten for at konsekvensene av et "uriktig" utdanningsvalg måtte anses å være større for funksjonshemmede, og at funksjonshemmede derav var i større behov for rådgivning enn andre.
Her hadde en fått en innleder (Mogens Viderholt) fra Center for Ligebehandling af Handicappede, sekretariatet for det danske nasjonale rådet for funksjonshemmede. Han tok for seg sektoransvarlighet både på områdene utdanning (forlengelse av debatten nevnt ovenfor) og arbeid. For å unngå for mye gjentakelse, vises til eget innlegg.
Valget fant sted søndag formiddag. En del kandidater til arbeidsutvalg og arbeids-/prosjektgrupper ble valgt via benkeforslag. Ellers intet særskilt å kommentere.
Interessegruppen er en undergruppe av Dansk Blindesamfund (Norges blinldeforbunds søsterorganisasjon i Danmark) og ble dannet i 1971. Organisasjonen kan ikke uttale seg eksternt uten ved tilslutning fra Dansk Blindesamfund sentralt. De kan heller ikke på egne vegne søke legater osv. Derimot blir de tildelt midler fra moderorganisajsonen i form av fordobling av innbetalt medlemskontingent. Medlemskap i Dansk Blindesamfund gir ikke automatisk medlemsskap i BSIEU.
Jeg forsøkte å få brakt på det rene i hvilken grad BSIEU følte seg "ytringshemmet" av sin organisatoriske posisjon. De fleste av dem jeg diskuterte dette med så ikke tilknytningen til Dansk Blindesamfund som problematisk. Problemstillingen virket i det hele tatt ikke å være veldig aktuell. BSIEU er av Dansk Blindesamfund tildelt en del representasjoner i en rekke fora. Det kan tenkes at BSIEU gjennom dette får muligheter til å gjøre sitt syn gjeldende. Videre kan det se ut som om BSIEU nyter et tilstrekkelig godt gehør for sine synspunkt i moderorganisasjonen til at den organisatoriske tilknytningen fungerer.
Arbeidsutvalget er interessegruppens styre og består av 5 personer, leder, kasserer, styremedlem og to varerepresentanter. Alle medlemmene møter på alle møtene. Dette for å spre arbeidsbyrden på flest mulig. Som det fremgår av årsberetningen og ifølge hva medlemmene uttrykket, er SSHF slett ikke alene om å erfare kapasitetsproblemer.
På linje med SSHF's mailing- og styreliste, har BSIEU en egen konferanse på en BBS tilknyttet Instituttet for blinde og svagsynede (noe i nærheten av en parallell til Huseby kompetansesenter). Dette har fått bety en smidigere kommunikasjon for arbeidsutvalget. Ikke alle arbeidsutvalgsmedlemmene har nødvendig utstyr til å kunne nyttiggjøre seg BBS'en. Derfor organiserer man formidling av det som skjer i BBS-konferansen til de uten tilgang.
Under arbeidsutvalget har man organisert noen arbeids- og prosjektgrupper til å ivareta deler av arbeidet. Disse gruppene nedsettes av generalforsamlingen. En har altså på grunnlag av ønsket aktivitet det kommende år på forhånd tatt konsekvenser av dette og allerede på generalforsamlingen bestemt hvem som skal forestå de enkelte aktiviteter og gjøremål. Kanskje dette var et eksempel til etterfølgelse for SSHF?
Noen av gruppene nevnes nedenfor:
Denne gruppen fikk jeg inntrykk av var mer et arbeids- og ideutvekslingsverksted enn et formelt organ i BSIEU, selv om den innehar en slik status. De studerendes gruppe avholdt et eget timelangt møte under generalforsamlingen. Her tok man opp spørsmål som dårlig tilgang til studielitteratur, sen saksbehandling for tildeling av hjelpemidler til utdanning m.v.
I debatten bemerket denne gruppens representanter seg ved å ytre utålmodighet overfor umiddelbare problemer de møtte i hverdagen som studenter, og at resten av forsamlingens mer tålmodige og langsiktige perspektiver ikke i tilstrekkelig grad inkluderte studentenes utfordringer. Undertegnede, og sikkert flere med meg, ønsker til stadighet at SSHF også hadde et større antall og styrke av slike utålmodige røster.
BSIEU arrangerer hvert år en konferanse omkring et politisk ladet tema (forårskonferansen som finner sted i mars/april). Parallelt med denne konferansen, arrangerer de studerendes gruppe av og til en egen konferanse. Den praktiske gruppe tar seg av alt det praktiske rundt arrangementene slik at arbeidsutvalget slipper å konsentrere seg om det.
Denne gruppen har laget et opplegg for hvordan fagblader kan gjøres tilgjengelig for synshemmede. Det er Dansk Blindebibliotek underlagt og finansiert av det danske kulturministeriet som forestår denne produksjonen.
Dette utgjør redaksjonen i BSIEUs organ Synspunkt som kommer ut på kassett 10 ganger i året. Dette bladet har mange likhetstrekk med SSHF-nytt.
Jeg sitter igjen med et inntrykk av at denne organisasjonen lykkes i å utøve en godt organisert interessepolitikk. I det ligger en evne til å la organisasjonen med dens struktur og aktiviteter i seg selv fremstå som interessepolitiske uttrykk. I tillegg til arbeidsutvalget, prosjekt- og arbeidsgruppene må årsmelildingen, konferansene, og de eksterne representasjonene nevnes.
Årsberetningen har meget til felles med SSHF's årsmelding. Hver prosjektgruppe eller arbeidsgruppe leverer sitt bidrag til arbeidsutvalget som bruker dette som grunnlag for fremstilling av sin redigerte utgave. I tillegg legges prosjektgruppenes egne beretninger med som bilag til årsberetningen. Bilagene er ikke tilgjengelige for eksterne, kun for medlemmer. Men også bilagene ble oppsummert på generalforsamlingen.
Tema for siste forårskonferanse dreide seg om hvordan en kunne lette inngangen på arbeidsmarkedet for synshemmede etter endt utdanning. Deltema var også hvordan en som synshemmet best mulig kunne greie seg på en arbeidsplass. Ikke ukjente konferansetemaer dette, vel?
Som nevnt utøver interessegruppen en god del av sin politikk gjennom eksterne representasjoner i styringsgrupper og andre fora der det blir tatt beslutninger som får betydning for synshemmede under høyere utdanning og i arbeid.
Et viktig fenomen som slo meg vedrørende de eksterne representasjonene var bisittergruppene. Bisittergruppene er medlemmer i organisasjonen som er nedsatt med forpliktelse til å bistå den enkelte representant fra BSIEU med argumenter og synspunkter som både kan og skal medbringes til det fora vedkommende sitter i. Med denne løsningen oppnår en to ting: En har større sikkerhet for at organisasjonens synspunkter blir videreformidlet, og den enkelte eksterne representant kan være trygg på at han/hun har støttespillere i ryggen. En kan da tenke seg en lavere terskel for å påta seg slike oppgaver for organisasjonen.
De to viktigste gruppene en har representanter i er:
Dansk blindebibliotek er den instansen som forsyner danske synshemmede yrkesaktive med litteratur i tilgjengelig form. Biblioteket har i utgangspunktet folkebibliotekstatus, men siden det er regnet som et spesialbibliotek, blir det danske kulturministeriet det nærmeste overordnede organ. Hva sektortilhørighet angår, var mitt inntrykk at det ikke medførte omfattende uønskede konsekvenser at biblioteket ikke var underlagt riktig sektor. Tvert imot skal en etter hva jeg er blitt meddelt ha erfart stor imøtekommenhet fra departementalt hold i forhold til behovet for tilgjengelig faglitteratur. Ved et tilfelle var det fare for at det ville bli satt et tak på produksjon av faglitteratur til synshemmede. Dette som følge av budsjettmesig manglende kapasitet. Etter hva jeg forstår, skal kulturministeren da ha sørget for at denne begrensningen ikke ble iverksatt.
Institusjonen har som sagt meget til felles med Huseby kompetansesenter, men er i motsetning til Huseby ikke tredjelinjetjeneste men annenlinjetjeneste med direktekontakt med de synehemmede det ytes tjenester overfor. Særlig relevant for høyere utdanning er instituttets ansvar for produksjon av studielitteratur. Blindeinstituttet, som institusjonen kalles på folkemunne innehar også rolle som landsdekkende rådgivingsinstans når det gjelder anbefaling av individuelle søknader om revalidering, den danske tilnærmingen til attføring, som omfatter høyere utdanning. Rådene fra instituttet blir som oftest tatt til følge av de lokale saksbehandlere som sitter ved de kommunale sosialkontorene. I Danmark er både retten til hjelpemidler og produksjon av tilgjengelig studielitteratur til utdanning betinget av at utdanningen er godkjent som attføringstiltak, eller på dansk revalideringstiltak. Mer om dette i eget innlegg. Det er av overodnet betydning at BSIEU her har en påvirkningsmulighet her.
Disse erfaringene bør danne grunnlag for videre samarbeid med BSIEU.
Brattstrøm 1998: Likestilling for funksjonshemmede. Sammenlikning av ulike strategier i Danmark, Norge, Sverige og USA. Oslo: Rådet for funksjonshemmede.
Årsberetning (ktober 1997 - oktober 1998) for BSIEU, blinde og Svagsynedes Interessegruppe for Erhverv og Uddannelse. Årsberetningen kan etter forespørsel fås fra undertegnede som e-postvedlegg. Dette tilbys som eneste leveringsmåte. Filen er i WordPerfect 5.1-format.
Oslo, 31.10.98
Torleif Kahrs
[Hjemmeside] [Organisasjonsstoff] [Medlemsbladet] [Eksterne pekere]