Til funksjonshemmedes organisasjoner i Norge
Oslo, den 05.03.98
Som dere kanskje har registrert så ble jeg for en tid siden oppnevnt i Verdikommisjonen som medlem av kommisjonens råd. Selv om alle medlemmene i kommisjonen er oppnevnt som enkeltpersoner, så ligger det likevel i kortene at jeg, både fordi jeg er generalsekretær i Norges Handikapforbund og fordi jeg selv er funksjonshemmet, vil være særlig opptatt av å bringe inn de erfaringer og synspunkter som jeg og andre funksjonshemmede har. En verdidebatt er for meg først og fremst et spørsmål om hvordan vi som individer og samfunn evner å skape relasjoner bygget på toleranse og aksept for hverandre for hva vi er, og ikke for hvordan vi er! Det er fortsatt mange negative holdninger til funksjonshemmede, og ofte skyides det manglende kunnskaper om oss og våre liv. Det er i denne kunnskapsløsheten at vår hverdag ofte preges av formynderholdninger fra det offentlige tjenesteapparat, og det er i fraværet av innlevelse og forståelse at vi i 1998 fortsatt må kjempe for likestilling på områder som stort sett alle andre tar som en selvfolge.
Jeg vil sette stor pris på å kunne få innspill og synspunkter fra dere som jeg kunne bringe med meg inn i verdikommisjonen. Gjerne eksempler som viser hvordan avstanden mellom liv og lære oppleves selv 20 år etter at målsettingen om afull samfunnsmessig deltakelse og likestilling ble fremholdt som rettesnor i politikken overfor funksjonshemmede. Jeg tar også i mot tanker og ideer som dere måtte ha om visjonen et samfunn for alle, og om de verdier og holdninger dere ønsker å fremheve.
Jeg tror at vi som funksjonshemmede, og våre organisasjoner, med fordel kunne brukt mer tid på å snakke om funksjonshemmedes verdier til hverandre og om vår egen evne til å solidarisere oss med andre grupper som også kjemper om likeverd og likestilling. Bare det faktum at enkelte krefter bruker funksjonshemmede som alibi for å motarbeide norsk bistandsarbeide internasjonalt, skulle tilsi et sterkere engasjement fra oss selv overfor andre som opplever seg diskriminert og tilsidesatt i samfunnet. Kan grupper som krever solidaritet og toleranse fra andre la vær å praktisere sitt eget holdningsbudskap overfor andre? Dette er blant de spørsmål jeg tror vi bør fokusere sterkere blant oss selv og i våre egne organisasjoner.
Verdikommisjonen har ennå ikke fastlagt hvordan den skal legge opp sitt videre arbeid, men etterhvert som arbeidet skrider frem vil jeg forsøke å holde dere informert, og ikke minst gjør jeg også regning med at kommisjonen på egenhånd sorger for å bringe hele organisasjonsnorge på banen i verdidebatten.
Uansett vil jeg selv på et senere tidspunkt ta initiativ til en samling av våre organisasjoner slik at vi både kan drøfte innspill i fellesskap, og hvor vi kan se på de muligheter vi selv kan gjore bruk av for å bringe verdidebatten ut og frem hos folk flest.
Jeg ser frem til å høre fra dere.
Med vennlig hilsen
Lars Ødegård.
[Hjemmeside] [Organisasjonsstoff] [Medlemsbladet] [Eksterne pekere]