Mitt utgangspunkt for å kommentere innholdet i denne brosjyren, er først og fremst de erfaringene jeg har høstet som mangeårig synshemmet student. Akkurat nå er jeg student på hovedfagsnivå.
Med unntak av studiefinansiering er dette temaer som er nyttige å sette seg inn i for funksjonshemmede generelt, ikke bare for dem som ønsker å ta utdanning. Har man vært funksjonshemmet ei stund, så har man gjerne en viss kjennskap til hjelpemiddelsentraler, transportordninger osv. allerede før man tar fatt på studenttilværelsen. Det som imidlertid ofte byr på de største utfordringene for en fersk, funksjonshemmet student, er møtet med det nye lærestedet. Dette burde uten tvil vært behandlet i et eget kapittel. Tilrettelegging av selve lærestedet, både i praktisk og faglig forstand, er et mildt sagt forsømt tema i denne brosjyren. Jeg har lett med lys og lykte, og funnet en setning om praktisk tilrettelegging under kapitlet om tekniske hjelpemidler: "Det er studiestedets ansvar å tilrettelegge bygninger og miljø, slik at disse er tilgjengelige."
Mange funksjonshemmede trenger f.eks. tilrettelagte leseplasser, eller tilrettelegging for å kunne avlegge eksamen. Synshemmede studenter vil ofte få problemer med å følge med i undervisningen, dersom forelesere legger stor vekt på bruk av visuelle hjelpemidler. Har lærestedene i slike tilfeller et formelt ansvar for å ivareta funksjonshemmede studenters behov, eller er det graden av velvilje ved det enkelte lærestedet som avgjør om vi skal kunne gjennomføre den utdanningen vi har valgt? Dette blir det i liten grad gjort rede for i brosjyren. Den unnlater f.eks. å informere om at det faktisk finnes konsulenttjeneste for funksjonshemmede ved flere læresteder her i landet. Det eneste stedet hvor dette blir nevnt, er i intervjuet med jusstudenten mot slutten av brosjyren. Hun sier: "Våren 93 tok jeg kontakt med seksjon for funksjonshemmede ved Universitetet i Oslo for første gang, og de var svært imøtekommende." Seksjon for funksjonshemmede ved UiO og liknende ordninger andre steder burde selvsagt vært presentert tidligere, slik at leserne forstod hva studenten her sikter til.
Som synshemmet savner jeg også noen linjer om hvordan man skaffer seg mobility når man har flyttet til et nytt sted. Andre grupper av funksjonshemmede kan sikkert peke på andre, men for dem like fundamentale mangler. Den informasjonen som er tatt med, er viktig nok, men burde vært supplert, slik at flere kunne oppleve brosjyren som informativ.
I hvilken grad er det mulig å finne fram til fleksible løsninger for den enkelte? Kan man f.eks. være registrert som TT-bruker eller hjelpemiddelbruker på to steder samtidig? Mange studenter oppholder seg i hjemkommunen sin en ganske stor del av året, selv om de må/har valgt å studere i en annen kommune. Funksjonshemmede vil dermed fortsatt kunne ha behov for hjelp i hjemkommunen. Sannsynligvis hersker det ulik praksis rundt om i landet på dette området, men litt mer generell informasjon om hva man kan forvente, hadde absolutt vært på sin plass.
Siden jeg har arbeidet en del på feltet vil jeg bare kort besvare ett spørsmål som blir stående åpent. Nilsen spør: "Har lærestedene i slike tilfeller et formelt ansvar for å ivareta funksjonshemmede studenters behov, eller er det graden av velvilje ved det enkelte lærestedet som avgjør om vi skal kunne gjennomføre den utdanningen vi har valgt? Dette blir det i liten grad gjort rede for i brosjyren."
Svaret er dessverre -nei- lærestedene har ikke et slikt formelt ansvar pr. i dag. SSHF har ved flere revideringer av universitetsloven tatt til ordet for en lovfesting av de høyere lærestedenes ansvar for tilrettelegging for funksjonshemmede studenter. Vi har så langt ikke nådd fram, til tross for at vi ved siste lovendring også hadde støtte fra NSU (Norsk Studentunion) for vårt krav.
[Hjemmeside] [Organisasjonsstoff] [Medlemsbladet] [Eksterne pekere]