av Knut Prytz
Så er den altså her, Rdgjeringens handlingsplan for funksjonshemmede 1998-2001. Pressemeldingen om planen kom den 3. oktober, men selve planen ble offisiell samtidig med Jagland-regjeringens forslag til statsbudsjett for 1998.
Det gjenstår imidlertid å se hva regjeringen Bondevik vil gjøre med handlingsplanen. Når dette leses, vet vi kanskje mer om det. Men skal vi dømme etter erfaringer fra tidligere, vil det neppe skje store endringer. Da den første handlingsplanen ble lagt fram i 1989, ble det også regjeringsskifte, men planen overlevde.
Det er liten grunn til å gå detaljert inn på innholdet i planen. Den finnes i vanlig skrift, storskrift, på lyd og i punkt, og til forskjell fra tidligere er denne planen også gitt som video på tegnspråk. I tillegg finnes den også på ODIN. Hvem som helst kan altså lese seg gjennom den i den form en måtte ønske.. Bestillingsnummer og -adresse finnes på slutten av denne omtalen.
Men for at folk skal få en liten forsmak på lesingen, lar vi ikke handlingsplanen gå helt upåaktet hen.
Denne handlingsplanen har en annen profil enn de to foregående. De to første handlingsplanene tok sikte på å løfte fram politikkområdet funksjonshemmede, og stor vekt ble lagt på å gjennomføre prosjekter med dette formålet. Den planen vi nå har for oss, legger hovedvekten på at politikk for funksjonshemmede skal være en del av departementenes ordinære arbeid. Dette er et viktig grep, og for at departementene ikke skal glemme det, tar planen til orde for at hvert av departementene skal ha et årlig møte med representanter for interesseorganisasjonene av funksjonshemmede.
I 1993 vedtok FNs generalforsamling "standardregler for like muligheter for mennesker med funksjonshemming", som også Norge har sluttet seg til. En omtale av disse reglene følger for øvrig som vedlegg til handlingsplanen. Standardreglene er riktignok gitt som anbefalinger, men i handlingsplanen blir det lagt til grunn at gjennomføringen av standardreglene også vil være å oppfylle de mål som er satt for planen. Planen inneholder ikke bare generelle mål, men peker også på hvilke strategier en vil følge for å nå målene. I den sammenhengen er det grunn til å understreke at statssekretærutvalget for den samlede politikken for funksjonshemmede, Rådet for funksjonshemmede og interesseorganisasjonene er tiltenkt viktige roller ved gjennomføringen av strategien. Statssekretærutvalget, som til nå har hatt sju medlemmer, er tenkt utvidet til ni, noe som tilsier at politikk for funksjonshemmmede ikke er og ikke bør være en eiendom for et departement, men for hele forvaltningen.
På en måte kan en kanskje si at organisasjonene har vært med på å gi handlingsplanen den profilen den har fått. I mars og november i fjor var organisasjonene innbudt til høringsmøter med de berørte departementene, og de har også vært oppfordret til å komme med ønsker om hvilket innhold de gjerne så i en ny handlingsplan. Det viste seg da at de fleste ønskene egentlig hørte vel så mye hjemme innenfor departementenes ordinære virksomhet som i en ny plan, og dette kan ha ført til at en har valgt å legge så stor vekt som tilfellet er på den ordinære virksomheten.
Et kapittel i planen inneholder en oversikt over hvilke oppgaver av betydning for funksjonshemmede de enkelte departementene har stilt seg for den kommende fireårsperioden. Nedenfor vi plukke fra den oversikten og særlig trekke fram oppgaver som kan være av særlig interesse for lesere av SSHF-nytt.
Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet har et par punkter om læremiddelutvikling til jenter og gutter med særskilte opplæringsbehov og produksjon av lyd- og punktskriftbøker. (Men det spørs jo om dette også gjelder læremidler for høyere utdanning, siden dette området hører inn under Kulturdepartementets arbeidsområde, i hvert fall når det gjelder synshemmede.) Departementet vil arbeide for at det ved alle universiteter og høgskoler finnes tilrettelegging av studie- og eksamenssituasjonen f.eks. i form av at en person blir kontaktperson for ulike grupper funksjonshemmede. En vil også "utgi hefte med presisering av funksjonshemmede jenters og gutters rettigheter i forhold til opplæring og skolegang". Under et annet kulepunkt står det at en vil "bedre informasjonen om tilgjengelighet ved universiteter og høgskoler for ulike grupper menn og kvinner med funksjonshemning", og ordningen med at fem prosent av vedlikeholdsbevilgningen til universiteter og høgskoler skal nyttes til tilrettelegging for funksjonshemmede studenter, skal føres videre.
Ser vi på Kommunal- og arbeidsdepartementets oppgaver, finner en blant annet at en vil "koordinere mellom andre etater i de tilfeller der tilretteleggingsbehovet er konsentrert om arbeidsplasstilrettelegging under yrkesmessig attføring". Her står også at en vil "henvise til rette instans for finansiering av ekstra tilrettelegging og for opplæring i bruk av hjelpemiddelet". Tidligere har det vært opplyst fra departementet at den handlingsplanen for økt sysselsetting av funksjonshemmede som Stortinget ba om i forbindelse med behandlingen av velferdsmeldingen, ville bli sett i sammenheng med handlingsplanen for funksjonshemmede, men i oversikten står det faktisk ingenting om en slik sysselsettingsplan.
I oversikten fra Kulturdepartementet står det blant annet at en vil arbeide for økt tilgjengelighet til kulturbygg. Verken Offentlig utvalg for blindeskrift eller studieavdelingen i Norsk Lyd- og Blindeskriftbibliotek er spesielt nevnt, men når det gjelder utvalget, har departementet uttalt i Stortingsmeldingen om resultater og erfaringer med handlingsplanene at det vil bli permanent.
Oversikten fra Miljøverndepartementet inneholder et punkt der det heter at en vil "se på hvordan hensynet til funksjonshemmede kan synliggjøres bedre i fylkes- og kommuneplanleggingen, og sikre at premissene som legges i overordnede plandokumenter følges opp i detaljplaner og utbygging av transport, bygg og anlegg".
Oversikten fra Planleggings- og samordningsdepartementet innneholder en del tiltak rundt informasjonsteknologi. Det går på tilgjengeliggjøring av departementenes elektroniske informasjonstjeneste ODIN, utarbeiding av en veileder for bruk av world wide web for formiidling av offentlig informasjon og sluttføring av arbeidet med en veileder for forvaltningen om hvordan etatene skal sikre at deres informasjon er tilgjengelig for blinde og svaksynte. I det hele ønsker en å hindre at funksjonshemmede stenges ute av den generelle IT-utviklingen. Bare nå ikke disse oppgavene blir borte med P lanleggings- og samordningsdepartementet, slik Bondevik-regjeringen vil!
Samferdselsdepartementet varsler ingen store endringer på tele- og postområdet i forhold til nå: Det betyr blant annet at punktskrift fortsatt skal kunne sendes portofritt i inn- og utland og at ordningen med kompensasjon til synshemmede som ringer nummeropplysningen føres videre. En vil imidlertid også "utrede en mulig lovhjemmel til/og eller regelverk som i større grad ivaretar tilgjengelighet til transportmidler for funksjonshemmede". Interessant kan det også være at departementet vil styrke intern koordinering av saker som gjelder funksjonshemmede gjennom en egen koordineringsgruppe i departementet.
Fra Sosial- og helsedepartementets oversikt merker vi oss at en der vil bidra til å gjøre FNs standardregler for like muligheter for mennesker med funksjonshemming, kjent og innarbeidet som et redskap i alt arbeid for funksjonshemmede. Oppbyggingen av "Senter for tekniske hjelpemidler og tilrettelegging av miljø for funksjonshemmede", DELTA-senteret, blir ført videre, og en vil bidra til en samordnet statlig innsats på området tekniske og ergonomiske tiltak for funksjonshemmede gjennom en tverrdepartemental koordineringsgruppe.
Men selv om planen altså legger hovedtyngden på tiltak innfor departementenes ordinære virksomhet, er det gitt plass til noen nye tiltak, eller i hvert fall er det pekt på tre satsingsområder for planperioden. Disse er definert som planlegging og brukermedvirkning, funksjonshemmedes rettigheter og et tilgjengelig samfunn. Et par tiltak blir ført over i planperioden 1998-2001 fra inneværende planperiode med mindre Stortinget bestemmer at de skal bli permanente allerede fra 1998. Det gjelder blant annet ordningen med statlig tilskott til likemannsarbeid i regi av funksjonshemmedes organisasjoner og statlig tilskott til stimulering av ordningen med brukerstyrt personlig assistanse til funksjonshemmede. Når det særlig gjelder likemannsordningen, kan vi merke oss at den forrige Regjeringen har foreslått ført opp 12 millioner kroner på Statsbudsjettet for 1998. Om lag en firedel av dette er forutsatt nyttet til likemannsarbeid i forbindelse med attføring og arbeid, altså den delen av likemannsordningen som SSHF søkte om og fikk midler til i 1997.
Ennå gjenstår det å se om det blir en handlingsplan og i så fall om Storting og Regjering foretar endringer i de prioriteringene som ligger i det dokumentet vi har fått nå. Budsjettrunden denne høsten vil forhåpentlig gi klarhet i dette. Men uansett hvordan det går, har vi i den planen som ligger, et godt grunnlag for debatt og innspill. Skaff dere den og bruk den!
Bestillingsnumrene er: For vanlig skrift: I--0898 b For punktskrift:
I--0899 For kassett: 0900
For storskrift: 0901
For tegnspråk (video): 0902.
Handlingsplanen kan bestilles hos Statens trykksaksekspedisjon Postboks 8169 Dep 0032 Oslo Telefaks: 2224 2786, Epost: ste-bestilling@ft.dep.telemax.no.
Skulle de være vanskelige på trykksakekspedisjonen, går det til nød an å fakse 2224 2766 eller ringe 2224 8561 eller 63.
Lykke til med lesingen!
[Hjemmeside] [Organisasjonsstoff] [Medlemsbladet] [Eksterne pekere]