Stortinget har nå behandlet velferdsmeldingen, og nedenfor får du vite hvordan det gikk.
Redaksjonen
ved Berit Vegheim
Så er det overstått - velferdsmeldingen ble behandlet i Stortinget tirsdag 14. mai.
To måneder før, 14. mars, avla SSHF et besøk hos sosialkomiteen i Stortinget. Terje Pettersen og undertegnede fikk en halv time (relativt god tid) til å legge fram våre synspunkter, og det gjorde vi både verbalt og skriftlig. Dere finner vår uttalelse til velferdsmeldingen vedlagt.
Vi benyttet anledningen til å ta fram flere av våre hjertesaker i møtet med komiteen og i uttalelsen vår. Selv om disse sakene ikke direkte sto på dagsorden, fant vi at det kunne forsvares utfra henvisning til at den såkalte arbeidslinjen som nå styrer velferdspolitikken, må ha et reelt innhold om den skal ha noen mening for funksjonshemmede.
Vi tok opp saker som studiefinansiering, litteratur for studenter og yrkesaktive og arbeidsgivers forpliktelser i forhold til tilrettelegging av arbeidsplasser. Komiteen var interessert, og som dere vil se av forslag og merknader fra komiteen nedenfor, nådde vi også fram til en del politikere. Ett av komitemedlemmene, Signe Øye fra Arbeiderpartiet, fulgte opp etter møte med en telefonhenvendelse der undertegnede ble bedt om ytterligere utdyping av et par temaer.
Desverre nådde vi ikke igjennom med vårt budskap om at det blir dyrere for arbeidsgivere å ansette funksjonshemmede enn andre på grunn av arbeidsgivers ansvar for dekning av hjelpemidler inntil en halv G (dvs halve grunnbeløpet i Folketrygden som da var på ca. 19 000 kroner). Komiteen fikk ved henvendelse til Rikstrygdeverket nemlig vite at så ikke er tilfellet. Vi vet at dette er desinformasjon fra RTV, men vi må nok gjøre bedre dokumentasjonsarbeid når vi setter saken på dagsorden neste gang.
Og det blir antakelig ikke lenge til vi kan få satt flere av våre merkesaker på dagsorden igjen. Vårt forslag om at det skulle lages en Stortingsmelding om sysselsetting av yrkeshemmede gikk riktignok ikke igjennom, men komiteen tilrår isteden en handlingsplan for å øke yrkesaktiviteten til yrkeshemmede, og den gir oss en glimrende mulighet til å få våre saker på dagsorden. Komiteens forslag som ble vedtatt i Stortinget, lyder slik:
"Stortinget ber Regjeringen ta initiativ til en handlingsplan som skal øke yrkesaktiviteten blant funksjonshemmede i løpet av en fem-års periode."
Igangsetting av en handlingsplan er en mer aktiv måte å gripe an problematikken på, enn en sysselsettingsmelding, så vi må si oss godt fornøyd. Dessuten poengterer komiteen at funksjonshemmedes organisasjoner må trekkes aktivt med i arbeidet med prosessen.
Et annet interessant forslag som ble vedtatt er opprettelsen av et samarbeidsforum for integrering av yrkeshemmede. Dette er et forslag som opprinnelig ble lansert av flere av arbeidstakerorganisasjonene. Vedtaket lyder ordrett slik:
"Stortinget ber Regjeringen medvirke til å opprette et forum for integrering av yrkeshemmede i arbeidslivet."
Om forumet står det på side 32 i innstillingen fra sosialkomiteen:
"Et slikt forum bør bestå av partene i arbeidslivet og myndighetene representert ved de fagorganer som har ansvar for problemstillinger knyttet til sykdomsforebyggende arbeid og tilbakeføring til arbeidslivet. Flertallet vil understreke nødvendigheten av at det i et slikt forum er gjensidighet mellom partene, og at det er en gjensidig dialog. Et forum for integrering av funksjonshemmede i arbeislivet bør etableres på nasjonalt nivå og være et rådgivings- og konsultasjonsorgan for myndighetene. Forumet må ta opp konkrete problemstillinger, slik de fremstår innen bedrifter og virksomheter, samt å fremme forslag til virkemidler både innen den enkelte bedrift, men også statlige tiltak."
Det eneste stedet i innstillingen hvor vi kan finne noe som viser at politikerne tar på alvor at den økonomiske belastningen som påføres arbeidsgiver hindrer sysselsetting av yrkeshemmede, er i avsnittet med Fremskrittspartiets merknader til velferdsmeldingen. Her uttaler partiet på side 18 i innstillingen at arbeidslinjen ikke har vært noen suksess. De viser til at antall uføre øker og at folk på attføring har blitt kasteballer i attføringssystemet og mange har endt på sosialhjelp. Videre sier Frp:
"Arbeidslinjen forutsetter nærmest full sysselsetting og urealistisk positiv tilrettelegging fra næringslivet. Skal nærinslivet få pålegg om tilrettelegging av arbeidsplasser for funksjonshemmede av ulik grad, må etter dette medlems mening, næringslivet kompenseres for dette. Dette medlem kan ikke se at Regjeringen i meldingen har tatt høyde for dette."
Det er ikke tvil om at John Alvheim, som er Frp's representant i sosialkomiteen, rører ved det helt sentrale poenget, og antakelig det mest ømme punktet en kan røre ved i dette trylleformularet som heter -arbeidslinjen-. Det er klart at næringslivet hverken vil eller har råd til, å drive noen form for veldedighet i sin ansettelsespolitikk. Dette har også vært et av de sentrale poengene i det som er skrevet tidligere av undertegnede her i bladet. Arbeidslivet er et marked med knallhard konkuranse, og det kommer man ikke bort ifra dersom man vil øke sysselsettingen av personer som utgjør en konstnadsrisiko.
Heller ikke denne gang lyktes vi i å overbevise Arbeiderpartiet om hovr ulogisk og grundig urettferdig studiefinansieringsordningen for funksjonshemmede i Statens Lånekasse virker. Ap synes det er greit at vi skal betale mer for studiene enn andre. Vi har en utfordring her, men vi registrerer at vi gjør fremskritt hver gang vi tar opp kravet om fullstipendiering i merstudietid. Denne gang nådde vi fram til fire partier under ett, og her er forslagene som disse fire partiene kom med. For ordens skyld skal det presiseres at ingen av de to forslagene ble vedtatt i Stortinget, siden de hver for seg utgjør mindretallsforslag som ikke fikk andre stemmer enn forslagstillerne selv.
Forslag fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti:
"Stortinget ber Regjeringen innføre en ordning med at funksjonshemmede gis rett til fullstipendiert studiestøtte i inntil ett år utover den ordinære ordning som gjelder for studiefinansiering, når merforbruket av studietid skyldes funksjonshemning."
Dette forslaget er i tråd med det Magistadutvalget i sin tid fremmet, men som ikke fikk tilslutning av bl.a Ap.
Forslag fra Kristelig Folkeparti og Fremskrittspartiet:
"Funksjonshemmede som på grunn av funksjonshemning trenger mer tid for å sluttføre sin universitets- eller høyskoleutdannelse, må få rimelig tilleggstid finansiert ved stipend."
Vi er på glid i denne saken, og vi skal slett ikke gi opp. Det er verdt å merke seg hva sosialkomiteen sier om dette i avsnitt 5.2.4. som følger etter SSHF sitt innspill til sosialkomiteen dersom plassen tillater det.
Til slutt tar vi med at Stortinget slutter seg til samtlige fire forslag som Regjeringen fremmet i avsnittet om funksjonshemmede i kapittel 5 i velferdsmeldingen (lest inn på SSHF-nytt 3/95). Disse gjentas i det ovenfor nevnte avsnitt 5.2.4. i innstillingen, men for å være sikre på at de kommer med, gjengir vi dem her i stikkordsform:
Det er mye mer å si om resultatene fra behandlingen av velferdsmeldingen, men av plasshensyn avgrenser vi oss her til å ta med det som er av spesiell relevans for SSHF sine medlemmer. Dersom dere ønsker å vite mer, f.eks. hvordan det gikk med uføretrygden og særfradragene osv. må dere finne det ut på annen måte. For de spesielt interesserte, vil vi anbefale å kjøpe sosialkomiteens innstilling som heter: Innst. S. nr. 180 (1995-96) fra Academica i Oslo. Når dere leser dette, foreligger også Stortingsreferatet som kan bestilles og kjøpes samme sted. For å synliggjøre synshemmedes udekkede informasjonsbehov, kan man også ringe politikere og byråkrater.
[Hjemmeside] [Organisasjonsstoff] [Medlemsbladet] [Eksterne pekere]