De fleste medlemmene i SSHF har vel nå fått med seg at det har vært gjort forsøk på å få igang en debatt om hvem SSHF skal være for. Årsmøtet i 93 startet såvidt på en diskusjon om å utvide nedslagsfeltet til også å gjelde elever i sluttfasen på videregående skole. Så gikk det ett år, og vips var det årsmøte igjen, og det ble utarbeidet forslag til endring av SSHF's vedtekter med sikte på å utvide organisasjonen, enten i begrenset grad, eller i ubegrenset grad, dvs. gjøre SSHF til en organisasjon for alle synshemmede.
Årsmøtet 94 fant at grunnlaget for å ta stilling til utvidelse av medlemskapskriteriene var både tynt og uavklart. Årsmøtet vedtok en begrenset utvidelse av medlemskriteriene, og fra nå av kan studenter som går siste år i videregående skole på en linje som er rettet mot universitets- eller høgskoleutdanning, være medlemmer i SSHF. Ytterligere utvidelse av medlemsgrunnlaget vil bli behandlet på Årsmøtet i 1995. En naturlig konklusjon ettersom en utvidelse ikke er et rent vedtektsteknisk spørsmål, men først og fremst et politisk spørsmål. Med det mener jeg at fraværet av en debatt i organisasjonen i det året som gikk, ga de fremmøtte på et årsmøte sviktende grunnlag for å foreta større endringer av medlemsgrunnlaget. Dessuten skal fysioterapeutenes interessegruppe, som er den gruppen SSHF først og fremst ønsker å få som medlemmer, ha sin samling i 1995, og da ville det være fullstendig meningsløst å utforme våre vedtekter i samsvar med deres antatte ønsker, før de beslutter hva slags organisatorisk tilhørighet de selv kan tenke seg.
Derfor må vi som er medlemmer i SSHF bruke dette året til en debatt om hva slags organisasjon vi kan tenke oss at SSHF skal være i fremtiden; hvem skal vi være og hvilke målsettinger har vi med den sammensetningen av medlemsgrunnlaget vi velger?
Her er noen momenter for en oppstart av en slik debatt, og så er det opp til dere å følge opp. Som sagt dreier det seg ikke om en vedtektsdebatt, men om en politisk debatt på dette tidspunktet. Utforming av ordlyden i paragrafene er et teknisk spørsmål som vi kommer tilbake til når vi har avklart våre politiske motiver og målsettinger for en evt. endring.
SSHF er ti år og med et medlemsantall fra 70 til 100 har vi klart å øve innflytelse på offentlige myndigheter på utvalgte og prioriterte saksfelter. Vår styrke har ikke vært antall, men kompetanse og langvarig interessepolitisk innsats.
En viktig forutsetning for å øve innflytelse er at en organisasjon fremstår som seriøs, og det gjør SSHF ved at våre standpunkter er grundig funderte og dermed stabile over tid.
SSHF har måttet prioritere knallhardt mellom et utall viktige og interessante saksfelter pga begrenset kapasitet, noe som virker utilfredsstillende på tillitsvalgte såvel som medlemmer.
Jo snevrere medlemsgruppen er, jo lettere er det å oppnå enighet om prioritering av saksfelt.
SSHF har samlet sett prioritert å arbeide med utdanningspolitiske saker, fremfor fagforeningspolitiske saker. Dette er en situasjon som er i ferd med å endre seg, dersom rekrutteringen av studentpolitikere svikter.
Dersom SSHF skal utvide medlemsgrunnlaget, er det nødvendig å avklare om denne utvidelsen også innebærer utvidelse av saksfeltet, eller om utvidelsen skal skje innenfor rammene av någjeldende formålsparagraf. I og med at SSHF allerede er blitt en organisasjon for dem som går 3. året på videregående skole, er denne problemstillingen høyst aktuell. Disse studentene har felles interesser med andre studenter på noen områder, f.eks. utdanningsvalg og studiefinansiering. Men i tillegg har de andre saker som ikke opptar studenter i høyere utdanning. Skal SSHF jobbe på vidregående nivå?
Her finner vi et klart skille mellom de generelle studentorganisasjonene med NGS (Norges Gymnasiast Samband) og NEO (Norsk Elevorganisajon) som talerør for studenter i videregående skole og Norsk Studentumion som talerør for studenter ved universitet og høgskoler. Et slikt skille trenger ikke være naturlig når det gjelder synshemmede studenters interesser, fordi SSHF uansett vil konsentrere innsatsen om saker som har med synshemningen å gjøre. Likevel skal man ikke glemme at det er snakk om vidt forskjellige lære- og skolesituasjoner.
Et av forslagene Årsmøtet fikk seg forelagt var en inklusjon av synshemmede med etats- og bedriftsintern opplæring på et teoretisk nivå som må sies å kunne tilsvare vår definisjon av høyere utdanning. En slik inklusjon reiser de samme spørsmål om hvorvidt vi ønsker å utvide saksfelt eller bare øke medlemstallet. Det er sannsynlig at en inklusjon av denne gruppen vil måtte få konsekvenser for våre prioriteringer.
Vi står da overfor et område som vi idag vet svært lite om, antakelig vil det være både faglige og kulturelle forskjeller mellom denne gruppen og dagens SSHF'ere.
Det mest ytterliggående forslaget gikk ut på å ta med universet av synshemmede, men binde deres medlemskap opp til dagens formålsparagraf, dvs interesse for sprøsmål som har med høyere utdanning å gjøre.
Et motargument mot å ta med alle synshemmede har vært at vi da lett vil komme på kollisjonskurs med andre organisasjoner som organiserer hele gruppen.
Et motargument som etter min mening er atskillig viktigere, er at det er de til enhver tid innmeldte medlemmer av en organisasjon som avgjør hvilket formål organisasjonen skal jobbe for. Dagens fåtallige medlemsmasse kan derfor ikke sikre seg at morgendagens flerdoblede medlemsmasse finner det formålstjenlig å avgrense saksfeltet til høyere utdanning. Uten en kontrollert inklusjon av nye grupper synshemmede, risikerer vi at organisasjonen endrer seg fullstendig.
SSHF trenger altså flere medlemmer. Fysioterapeutene er en potensiell medlemsgruppe som vil hjelpe oss et godt stykke på vei mot de magiske 250.
Fysioterapeutene er imidlertid organisert i en interessegruppe med egen økonomi og egen "kultur" som det så fint heter. For at gruppen skulle beholde sitt særpreg og sin selvråderett, hadde SSHF-styret fått utarbeidet et forslag til vedtektsendring som åpnet for oppretting av saklig avgrensede grupperinger med egne vedtekter og årsmøter i likhet med hva som gjelder for geografisk baserte enheter idag.
Dette reiser mange spørsmål av mer prinsipiel karakter. Skal SSHF være en paraplyorganisasjon, slik SSHF i realiteten vil bli om det åpnes for selvstendige saklig baserte underorganer. Distriktsorganer er en naturlig del av en organisasjon, rett og slett for å sikre demokratiske beslutningsstrukturer. Saksbaserte underenheter er noe helt annet, og denne typen organer har status som utvalg og ikke som selvstendige beslutningsorganer i den formelle organisasjonsstrukturen. Årsakene til at det er slik, bør være åpenbare for alle som har noen fartstid i en eller annen organisasjon. Mangel på klare og entydige beslutningsstrukturer fører før eller siden til konflikter og faren for at det utvikler seg en eller flere stater i staten er overhengende.
Mange synshemmede ville stå klare til å melde seg inn, og disse har ingen organisasjonstradisjon som særgruppe betraktet, og sist men ikke minst, de har heller ingen organisasjon som arbeider for deres interesser i dag.
I denne omgang håper jeg at jeg har klart å kaste ut tilstrekkelig med agn og forhåpentligvis også noen brannfakler. Dersom ingen nå tar opp tråden, vil jeg sterkt overveie å foreslå på neste Årsmøte at SSHF går over til å bli en organisasjon for "Synshemmede Sel og Hval Frelste". Såvidt jeg vet mangler også den gruppen en interesseorganisasjon. For ordens skyld - forslaget er ikke avklart med styret.
[Hjemmeside] [Organisasjonsstoff] [Medlemsbladet] [Eksterne pekere]