I forrige nummer av bladet lovte jeg å komme tilbake med noen ord om lese/sekretærhjelp i utlandet. I august deltok jeg på en konferanse i Graz. Denne konferansen varte i 5 dager og med 2 reisedøgn, kunne jeg altså bokføre med 7 dager. Gjennom jobben hadde jeg godkjenning for finansieringen av meg selv. Lese/sekretærhjelpsordningen krever ingen slik forhåndsgodkjenning, men jeg hadde en muntlig godkjenning fra RTV.
Kost og losji for lese/sekretærhjelp er kun nevnt med innenlandsregulativ i det aktuelle rundskriv, dvs. kr 425 i dagpenger og kr 450 i nattillegg. For meg selv hadde jeg satt opp gjeldende satser for Østerrike, kr 720 i dagpenger og kr 900 i nattillegg.
Som det framgår av satsene er ikke Østerrike ansett for å være et lavprisland. Med kjennskap til satsene, var jeg en smule skeptisk ved utreisen. Da jeg første dag betalte kr 60 for et kakestykke og en kopp kaffe ble jeg virkelig skeptisk. Men prisene var likevel ikke så håpløse som mitt førsteinntrykk kunne tilsi.
La meg gi et par eksempler. 1 østerrisk shilling var lik kr 0,62. En middag for to bestående av snitzel, koteletter, et par halvlitre, 1/3 l hvitvin, 1 kaffe med krem og is, 1 calvados og 1 rum kostet 370 sh. Et annet eksempel: grillmat for 2, 1/4 l hvitvin og et par halvlitre kom på 280 sh. Jeg gjør oppmerksom på at det i prisene også er inkludert ca 10 % i driks, noe som visst nok er forventet i denne delen av verdenen.
Før jeg dro fra Norge hadde jeg betalt konferansekontingent. I denne inngikk 4 lunsjer. Jeg hadde på forhånd gjort oppmerksom på at min sekretær ikke var vanlig deltager, og jeg hadde derfor bare betalt en kontingent. Da jeg ville betale de ekstra lunsjene, smilte administrator og sa at disse selvsagt gikk på konferansen. Bra erfaring det. Kø-system og selvbetjeningsopplegg gjorde imidlertid at det var upraktisk med disse arrangementslunsjene. Dermed tok jeg ikke ut mer enn det jeg hadde betalt for. Resten av tiden lunsjet jeg på byen.
Under oppholdet var det en del bevegelse i valutamarkedet, og når en har lesehjelp med, så kan også slike ting utnyttes. En dag D.marken stod sterkt gjorde jeg noen valutatransaksjoner og tjente 1600 sh på det.
Så til det økonomiske resultat. Turen kom på ca kr 31000. I denne summen inngår også to ekstra dager i Wien pluss det en vanligvis kjøper på slike reiser, på taxfree og andre steder. Etter at reiseregningene var ført etter alle kunstens regler, sendte jeg inn en reiseregning for meg selv på kr 18012. Trygdekontoret fikk en reiseregning på kr 11884. I tillegg fulgte regning på 30 lesetimer og 30 reisetimer. Reisetimene avlønnes for tiden med kr 53.
Underskuddet ble altså på ca kr 2000, og det er slett ikke så galt for to dager i Wien. Selvsagt skjedde det uunngåelige da trygdekontoret skulle gjøre opp for seg. Etter meget lang tid fikk jeg et brev der de ville vite hvem som hadde pålagt meg å reise, om turen var hensiktsmessig og nødvendig for jobben, hvem som hadde betalt min tur osv. osv. Alle disse opplysningene kunne leses ut av papirene de alt hadde fått. Denne gangen valgte jeg den myke vei. Jeg tok en telefon og gav de etterspurte opplysningene. Jeg fortalte også litt om hvordan universitetssystemet fungerer med behovet for markedsføring og publisering, så var saken ute av verden.
Jeg har tidligere reist en del sammen med kollegaer, men dette kan ikke måles med egen sekretær. Det er selvfølgelig en forutsetning at sekretæren finner en reise så pass interressant at en slipper å finregne på timene. Muligheten for en ledsager utenfor det formelle programmet er jo svært viktig for trivselen. Med en fleksibel avtale kan du som synshemmet orientere deg om tilbudene. Om du foretrekker serverdigheter, casinoer eller nattklubbliv, du velger på lik linje med andre.
Roger Riise.
[Hjemmeside] [Organisasjonsstoff] [Medlemsbladet] [Eksterne pekere]