Universitetsloven som i dag gjelder, trådte i kraft fra 1. januar 1990. Den nye felles loven for høyere utdanning som nå er under utforming, skal tre i kraft fra 1. januar 1995. Hovedgrunnen til at en så raskt endrer loven igjen er en utvidelse av lovens virkeområde.
Dagens lov gjelder for universitetene og de vitenskapelige høyskolene. Den nye loven skal gjelde også for de regionale høyskolene. Årsaken til denne utvidelsen er tanken om det såkalte "norgesnettet". Nettet innebærer en nasjonal samordning av høyere utdanning. Samarbeidet mellom utdanningsinstitusjonene skal styrkes og det skal bli lettere å overføre en utdanning en har tatt ved et lærested til et annet.
I 1992 nedsatte Kirke:, undervisnings: og forskningsdepartementet et utvalg som skulle lage et utkast til en ny felles lov for høyere utdanning. Utvalget ble ledet av prorektor ved universitetet i Bergen Jan Fritjof Bernt og hadde ellers representanter for ledelsen ved flere av universitetene og høyskolene samt to studentrepresentanter, en fra NSU og en fra studentene ved de regionale høgskolene. I slutten av juni la Utvalget frem sin innstilling "lov og rett i norgesnett" NOU 24 93.
Innstillingen ble deretter send ut på høring. Blant annet var norsk studentunion høringsinstans. Høringsfristen var 1. november.
Sist gang universitetsloven ble endret Engasjerte både SSHF og Rådet for Funksjonshemmede og Felles Forum for Funksjonshemmede ved universitetet i Oslo seg for å få inn i loven en paragraf som påla utdanningsinstitusjonene å regelfeste sitt ansvar for tilrettelegging av både de fysiske og de pedagogiske studieforholdene for funksjonshemmede. Forsøket førte ikke frem. Dette kan ha flere grunner. Ingen av de engasjerte var offisiell høringsinstans og noe av påvirkningen kom nok i seineste laget.
Da jeg ble gjort kjent med at en ny lov var på trappene bestemte Studiefinansieringsutvalget seg for å gjøre et nytt forsøk. Siden våre forslag berører bare en liten del av loven bestemte vi os for å komme med innspill til den høringsuttalelsen Norsk Studentunion skulle lage, i stedet for å lage vår egen høringsuttalelse. Torsdag 23. september hadde jeg sammen med Jørund Gåsemyr et møte med den i arbeidsutvalget i NSU som jobber spesielt med den nye loven. På møte gjorde vi NSU kjent med hovedtrekkene i vårt forslag. Forslaget går ut på at også funksjonshemming skulle nevnes i paragrafen som angår hvilke faktorer som ikke skal spille noen rolle for tilgjengeligheten av studietilbudene. Videre foreslår vi at det i paragrafen som angår utdanningsinstitusjonens forpliktelser i forhold til studentenes læringsmiljø skal settes inn en setning om at institusjonen også er forpliktet til å tilrettelegge studieforholdene for funksjonshemmede studenter. NSU var positive til å ta med åvre forslag i sin høringsuttalelse. I etterhånd utarbeidet vi ordlyden i vårt forslag i detalj og gjorde NSU kjent med den.
Her følger paragrafene med våre forslag inntatt.
§3. Mål for utdanningen
3. Utdanningstilbudene skal være tilgjengelige på like vilkår for de
utdanningssøkende, uavhengig av sosiale, kulturelle, etniske eller
økonomiske forhold, og av kjønn, alder og funksjonshemmning.
§ 46. Institusjonens plikter. Studentenes arbeidsmiljø
3. Institusjonen har det overordnede ansvar for studentenes
læringsmiljø. Institusjonens ledelse skal, i samarbeid med studentene
og deres tillitsvalgte, legge forholdene til rette for et godt
studiemiljø og arbeide for å bedre studentvelferden på lærestedet.
Institusjonen skal tilrettelegge forholdene for funksjonshemmede
studenter såvel fysisk som pedagogisk.
Når det gjelder sjansen for at våre forslag får gjennomslag når den endelige lovteksten skal utformes regner vi med at det ikke er motforestillinger mot at funksjonshemming blir nevnt i avsnittet om tilgjengelighet i paragraf 3. Større problemer kan den nok bli i forbindelse med tillegget vårt i paragrafen om studentenes læringsmiljø. Det kan argumenteres med at et slike forpliktelser har for store økonomiske konsekvenser.
For SSHFs medlemmer kan det være nyttig å kjenne litt mer til en del av forslagene i utvalgets instilling. jeg har derfor valgt å gi en kortfattet orientering.
i følge instillingen vil utdanningsinstitusjonene ha et forholdsvis lite styre og et bredere sammensatt råd. Styret skal være institusjonens øverste myndighet og skal bestå av medlemmer valgt fra gruppene vitenskapelig ansatte, teknisk og administrativt ansatte, og studenter. Nytt er det at styret også skal ha medlemmer som kommer utenfra institusjonen. Disse velges av rådet. Rådet har rådgivende myndighet og skal ha medlemmer valgt fra de samme grupperingene som styret skal ha.
Institusjonen deles i avdelinger som igjen deles inn i grunnenheter underlagt avdelingene. Det kan gjøres unntak fra denne strukturen for der det ansees formålstjenelig slik som for små høyskoler og tverrfakultære grunnenheter. Særreglene som i dag gjelder universitetene i Trondheim og Tromsø foreslås fjernet. Avdelingene og grunnenhetene ledes av et styre eller et råd med et arbeidsutvalg. Både avdelingenes og grunnenhetenes ledelser har medlemmer fra de samme grupperingen som styret og rådet. Nytt er det at Også på disse nivåene skal det være eksterne medlemmer.
I den nye loven blir det understreket at institusjonen skal legge forholdene til rette slik at studentorganene kan drive sitt arbeid på en tilfredsstillende måte. Studentorganene skal høres i alle saker som angår studentene.
Som i dagens lov har alle som oppfyller de generelle opptakskravene rett til å begynne på et studium dersom det ikke er adgangsbegrenset. Adgangsreguleringen blir foretatt av departementet. Den samme ordningen gjelder for opptak til høyere grads studium. En har som i dag rett til å gå opp til eksamen selv om en ikke er tatt opp ved et studium.
Nytt er at det kan arangeres egen prøve for privatister som ikke har gjennomført obligatoriske oppgaver eller praksis så sant dette ikke er til hinder for en tilfredsstillende eksamen.
Retningslinjer for om praksis fra yrkeslivet eller annen utdanning også skal danne grunnlag for opptak skal under den nye loven fastsettes av departementet i stedet for av institusjonen. Institusjonen kan som i dag innføre spesielle opptakskrav ved enkelte fag, men under den nye love må institusjonen imidlertid tilby forrkurs til de som ikke oppfyller disse særkravene. Videre er det foreslått at departementet kan fastsette faglige minstekrav ved opptak til høyere grads studium.
Det innføres en bestemmelse om at institusjonen kan lempe på de generelle opptakskravene ved enkelte fag.
I avsnittet om forholdet mellom studenten og institusjonen innføres en ny bestemmelse om at institusjonen har det overordnede ansvaret for studentenes læringsmiljø. blant annet skal de samme krav gjelde for studentenes arbeidsmiljø som for de ansattes arbeidsmiljø. Det innføres en bestemmelse som gir studentene samme taushetsplikt som de som arbeider på det tilsvarende fagområdet. Det blir ågså foreslått en bestemmelse om at styret kan vedta at studenter som virker grovt forstyrrende på sine medstudenter skal bortvises fra delr av institusjoens område. Dersom vedtaket ikke følges kan studenten utestenges fra studiet av styret. Styret kan også utestenge studenter som har handlet slik at det er til fare for liv eller helse for medstudenter, klienter eller pasienter som studenten møter i praksis og i undervisningssituasjonen.
Regjeringen skal i utgangspunktet fastsette hvilke institusjoner som skal kunne egg hvilke grader og eksamener. Hvilke fag og emner som skal inngå i disse skal fastsettes av departementet. i begge tilfeller skjer det etter innstilling fra institusjonens styre. Studieplaner fastsettes av den enkelte avdeling.
Styret for institusjonen fastsetter eksamensreglementet. Ved sensurering skal det være minst to sensorer hvorav bare en kan være knyttet til institusjonen. Departementet fastsetter retningslinjer for i hvilken grad utdanninger som er gitt ved en institusjon kan godskrives ved en annen, men inpasning av utdanningen i institusjonens eget oppleg blir fåretatt av avgjøres fortsatt av institusjonen.
Utvalget har på enkelte punkter delte meninger. Det hersker en smule uenighet om hvor stor representasjon de ulike grupperingene ved institusjonen skal ha i styrer og råd. De nye bestemmelsene om bortvisning og utestengning er også kontroversielle. Representantene for studentene mener at en ikke skal ha egne straffebestemmelser for studentene for handlinger som allerede er nevnt i straffeloven. Det er prinsippielt galt at styret i denne sammenheng fungerer både som anklager og som dommer.
[Hjemmeside] [Organisasjonsstoff] [Medlemsbladet] [Eksterne pekere]