Vi skal heller ikke gå detaljert inn på det. Enhver kan selv gjøre seg kjent med plandokumentet ved å bestille det i Statens Trykksakekspedisjo0n i vanlig trykk, i stgorskrift, i punktskrift eller på kassett (bestillingsadresse og -nummer finnes annetsteds i SSHF-nytt). Vi skal likevel ta for oss noen tiltak som kan være særlig interessante for vår forening. I og med framleggingen av forstalget til Statsbudsjett for 1994, er planen nå også utstyrt med tall,og det gjør den unektelig mer interessant.
Men før vi går inn på tiltakene, vil vi se på hva handlings- planen er og hvordan den kom til verden.
De fleste vil vite at dette ikke er første gang en regjering legger fram en handlingsplan for funksjonshemmede. I 1989 la den daværende Gro Harlem Brundtland-regjeringen fram en som skulle gjelde for perioden 1990-1993. Det skulle vise seg at planen var mer livskraftig enn Regjeringen. med sine 53 tiltak har planen i virkeligheten overlevd tre regjeringer.
Grovt kan en si at handlingsplanen har tre formål. Den skal for det første beskrive ovserordnete mål i politikken overfor funksjonshemmede. Dernest skal den peke ut hvilke satsingsom- råder en vil prioritere i planperioden. og sist, men i8kke minst, skal planen inneholde en oversikt over hvilke tiltak de ulike forvaltningene vil sette i verk i planperioden. Resultatene skal rapporteres hvert år.
En viktig avgrensning ved planen er at den ikke tar opp forhold runsdt funksjonshemmedes personlige økonomi. Vi må anta at grunnen er at en mer ser på dette som tema for de forhandlingene/drøftingene om Stats- og Trygdebudsjettene som hvert år finner sted mellom Regjeringen på den ene siden og Landsorganisasjonen, Norsk Pensjonistforbund og Funksjonshem- medes Fellesorganisasjon på den andre.
Det er viktig å understreke at planen er Regjeringens dokument og ikke eiendom for noe enkelt departement. Dette innebærer at planen i prinsippet skal ta opp funksjonshemmedes situasjon og behov på alle livsområder. Men det betyr også at arbeidaet med utformingen av planen kan være svært vanskelig. Mange skal uttale seg, og ikke alle er like bevisst på at forvaltningen må ha samme ansvar for funksjonshemmede som for andre mennesker. I arbeidet med planen har en også lagt vekt på at brukerorganisasjonenes syn skal komme fram, og da kan en som kjent råke bort i motsetninger mellom hva de vil og hva politikere og forvaltning vil.
Arbeidet med denne planen skiller seg ut fra arbeidet med den forrige på ett punkt. I sommer satte Regjeringen ned et "statssekretærutvalg for overvåking av politikken for funksjonshemmede". På den måten ble utformingen av planen løftet opp fra administrativt til politisk nivå. Dette og det faktum at statsministeren var den som presenterte planen i høst, har utvilsomt bidratt til at denne planen har større politisk tyngde enn den forrige.
Planen opererer med fem satsingsområder:
Tilrettelegging av et ikke-funksjonshemmende samfunn, sikring av at sykdom eller skade blir behandlet, forebygging av skade eller sykdom som kan føre til funksjonshemming, medbestemmelse/brukermedvirkning og levekår for funksjonshemmede.
Noen tiltak framstår som særlig interessante for oss i SSHF. Ser vi på tiltaksfloraen, kan vi for eksempel lese at det er foreslått kr.600.000,- for 1994 til redigering av oppslagsverk i lyd og punktskrift med Kulturdepartementet som ansvarlig, at samme departement er gitt ansvar for at det oppnevnes et offentlig utvalg for punktskrift, som foreslås å få kr.190.000,- til rådighet i 1994 På Sjosialdepartementets budsjett er det foreslått kr.8,5 millioner til informasjonsteknologi for funksjonshemmede, og prosjektet "stimulering av forlagenes produksjon av lydbøker" foreslås avsluttet i 1994 med en økonomisk ramme på kr.1,5 millioner. Kr.6 millioner er foreslått bevilget til utvikling av ordning med personlige assistenter i kommunene. Får Regjeringen det som den vil, skal kr.2 millioner kunne nyttes til innsamling og spredning av levekårsdata når det gjelder funksjonshemmede. I planen slås det fast at fem prosent av vedlikeholdsbudsjettene til universiteter og høgskoler skal nyttes til tilgjengeliggjøring for funksjonshemmede, og Kirke-, Utdannings- og Forskningsdepartementet får ansvaret for samordning av tilretteleggingstiltak ved de høyere lærestedene. Læremiddelutvikling er nevnt som eget punkt, der Kirke-, Utdannings- og Forskningsdepartementet og Sosialdepartementet har delt ansvar. Kulturdepartementet og Sosialdepartementet skal i fellesskap være ansvarlige for utprøving av forsøk med dagsavis for synshemmede. Tilrettelegging av offentlige dokumenter for lesehemmede står som eget punkt, og av merknaden til dette punktet går det fram at dette skal skje i samarbeid med berørte organisasjoner.
Jo, visst er det "mat" i handlingsplanen.
Vi kan ikke dele organisasjonenes syn på dette punktet. Vel kunne handlingsplanen vært mer omfattende, og vel kunne vi ha ønsket flere midler tilført handlingsplanbudsjettet. Men dette må ikke forlede oss til å glemme hvilken verden vi lever i. For det første er iønteresseorganisasjonenes rolle forskjellig fra forvaltningens. En handlingsstrategi i organisasjonene som går ut på å gulpe i det øyeblikket en ikke får innfridd maksimale krav, svekker deres interessepolitiske troverdighet og kan i sin konsekvens undergtrave mer eller mindre velmente anstrengelser for å styrke brukermedvirkningen. Det er også en historisk erfaring som bør være godt kjent i organisasjonene at Rom ikke ble bygd på en dag. Den statsfinansielle situasjonen i kongeriket er ikke enkel, og det er i det lyset vi må se tiltaksoversikten i handlingsplanen.
Når dette er sagt, må vi imidlertid ha klart for oss at SSHF.s forhold til den nye handlingsplanen ikke skal være "snill gutt"-politisk. I og med dette dokumentet har vi fått et redsksp som vi utmerket godt kan bruke for våre interessepolitiske formål. La oss også være ærllige nok til å innrømme det overfor oss selv: Bortsett fra på enkelte områder har vi ikke hatt et aktivt forhold til handlingsplanen i den planperioden som nå går mot slutten. Ved inngangen til neste planperiode bør vi kanskje sette oss ned og søke oss ut satsingsområder for vår egen del. Handlingsplanen er som nevnt tilgjengelig for alle, og en gjennomgang av den vil kunne føre til ny handling.
Oslo, i oktober 1993.
Knut Prytz
[Hjemmeside] [Organisasjonsstoff] [Medlemsbladet] [Eksterne pekere]