Advarsel: I denne artikkelen brukes betegnelsene PC og Macintosh. De betegner to forskjellige typer datamaskiner, med hvert sitt operativsystem og helt forskjellige måter å bruke skjermbildet på. Artikkelen er beregna for de spesielt interesserte.
Jeg er blitt bedt om å si noe om hvor velegna Macintosh er som datamaskin for synshemmede. Da blir jeg først nødt til å si noe om min bruk av datamaskiner. På arbeidet som forsker og lærer innen historie bruker jeg en MS-DOS maskin med en god del forskjellig programvare, jeg nevner i fleng: tekstbehandler, regneark, to statistikkprogrammer, database, og noen nytteprogrammer for å holde styr på dokumentene mine. Tidligere brukte jeg PC´en også som terminal mot en VAX stormaskin, men den sida av databruken er heldigvis overflødiggjort av utviklinga på PC-fronten.
PC-en er utstyrt med Vista skjermforstørringsprogram, men andre tilpassinger pga. dårlig syn har ikke vært nødvendig. Jeg har tilgang til laser-printer på jobben, og der tar jeg ut en forelesningsnotater og manus i stor stil, punktstørrelse 30 og over. Kanskje folk da kan forestille seg synsstyrken min, den er ikke helt håpløs.
Jeg var på jakt etter en bærbar PC i årene 1988 og 1989, men ga opp fordi skjermforstørring i praksis viste seg å være umuilig den gang. Seinere har det kommet programmer som nok kunne vært brukbare. En bærbar PC-løsning ville i alle tilfelle den gang passert en investering på 70.000. Ettersom trygdekontoret på den tida heller ikke var kjent for sin medgjørlighet, så jeg meg om etter andre løsninger. Derfor anskaffa jeg for egne midler en Macintosh SE i 1990 til en brøkdel av den nevnte prisen. Macintoshen er ikke bærbar i egentlig forstand, men den er mer transportabel enn PC´er flest.
Dette har altså vært hjemmemaskina mi i to og et halvt år nå. I forhold til en PC har Macintoshen den ubetingede fordel at man kommer fortere igang med den. Som eksempel kan nevnes at jeg i skrivende stund forsøker å ta i bruk et nytt regneark på kontormaskina mi, men begrensningene i internminnet i MS-DOS gjør dette til en skikkelig nøtt. Her må jeg ty til profesjonell hjelp, og ikke vet jeg om det vil lykkes. Slike problemer finnes ikke på Macintosh. Men Macintoshen min er noe tregere enn en tilsvarende utrusta PC fordi det grafikkbaserte brukergrensesnittet sluker en del datakraften.
Men dette vedrører ikke Macintoshens anvendelighet for synshemmede. Det er det andre ting som gjør. Grunnen til at jeg kunne velge Macintosh i 1990, er at det - undere over alle undere - følger et enkelt skjermforstørringsprogram som kalles CloseView med maskina. Alldeles gratis. Maksimum forstørrelse er 16 ganger, det samme som i VISTA. Dessuten kan man stille inn om man vil ha svart skrift på hvit bunn eller omvendt. Der fungerer ikke min VISTA like bra. Ellers kan du med enkle tastekombinasjoner på tastaturet regulere forstørringsgraden, og du kan med tastaturet slå CloseView av og på, samt se hvilket skjermutsnitt du arbeider med. Naturligvis følger programmet skrivemerket, men herom nedenfor. Men med det er det også slutt på mulighetene. Du kan ikke sette CloseView til å lese linja automatisk slik alle skjermforstørringsprogrammer for PC som jeg har vært borte i, kan.
Jeg tror, uten å ha prøvd det, at Windows for PC vil skape samme problemet med markøren for programmer som VISTA som CloseView, Macintosh og jeg har. Macintosh er musbasert, og det betyr at det er svært mye musa skal kontrollere. På skjermen vandrer det rundt en eller flere markører. For eksempel vil et tekstbehandlingsprogram ha et skrivemerke (cursor), og programmet styres ellers ved hjelp av ikoner, rullegardin-menyer og noe jævelskap som kalles dialog-bokser. De sistnevnte har et utall med av/på-knapper, skyvepotensiometre i to forskjellige utforminger, steder hvor du skal skrive, og knapper som iverksetter valgene dine. Dette kommer på PC´er også, så dere har noe å grue for, om dere ikke allerede har stifta bekjentskap med dialogˇboksene. I alle fall har musa nok å drive på med.
For å markere hva musa driver på med, er det en markør som vandrer rundt på skjermen alt ettersom du flytter musa. Denne markøren er en artig sak. Den skifter nemlig fasong avhengig av konteksten. I farta kommer jeg på følgende: En skråstilt pil som av og til skifter retning, et trådkors, en loddrett strek som dukker opp der du skriver, et armbåndsur hvor viserne enten går eller står stille, og et kors. Korset er spesielt for regnearket og jeg har også sett det i et statistikkprogram. Jeg regner med at andre spesialprogram enn de jeg har støtt på kan ha behov for enda flere markørtyper. I tekstbehandleren min er det f.eks. to forskjellige loddrette streker, en som viser hvor du holder på å skrive, og en med kløft øverst og nederst som viser at du er ute på vandring med musa, kanskje for å flytte skrivemerket til et annet sted.
Noen har kanskje gjetta at dette kan bli et problem. Folk som ser dårligere enn meg, vil kanskje få problemer med å se hvordan musmarkøren til enhver tid ser ut. Mitt problem er litt enklere: Ettersom det som ovtest vil være to markører på skjermen, vil det forstørra skjermbildet flytte seg etter den markøren som sist rører på seg. I et regneark bør man eksempelvis holde rede på tre steder, hvor du er i regnearket, linja for inntasting av data, og eventuelt den menyen du vil bruke. Da kan skjermbildet fort begynne å hoppe mellom to plasser. På PC´en er dette litt enklere, fordi kommandoer velges på samme stedet som dataene legges inn - dersom du da ikke skaffer deg et regneark med rullegardinmenyer, men da har du antakelig bare deg sjøl å skylde på.
Konklusjon: Macintosh er en enkel maskin som sjøl far kan bruke, bare så synd at det til de grader er grafikkbasert og visuelt innretta. Derfor gjør jeg nye forsøk på å finne ut om dagens bærbare PC´er kan brukes sammen med et forstørringsprogram, og om trygdekontoret kunne tenkes å dekke det. Om dette lykkes kan du kanskje få kjøpe min brukte Mac billig. Jeg kommer til å savne den - men bare litt. Problemet er bare at vi får de samme problemene den dagen Windows definitivt utkonkurrerer gamle MS-DOS. Og hva gjør vi da?
[Hjemmeside] [Organisasjonsstoff] [Medlemsbladet] [Eksterne pekere]