OBS! OBS!
Redaksjonell introduksjon av neste innslag!
Det hender at redaksjonen i NRK går ut med en advarsel til foreldre med små barn om at "neste innslag inneholder sterke scener".
Denne gangen er det redaktøren i SSHF-nytt som er bedt om å si fra til leserne at neste innlegg kan virke dystert og nedslående, men at det er fordi forfatterne bare har lagt vekt på å få fram de problematiske sider ved grafiske brukergrensesnitt,
Bildet er adskillig mer nyansert når man også fokuserer på mulige løsningsmodeller, sier forfatterne, og ber leserne ha dette i bakhodet når de fordyper seg i problemkomplekset nedenfor.
Lykke til!
Red.
Dette skrivet vil kun ta for seg synshemmedes PROBLEMER knyttet til grafiske brukergrensesnitt. Vår mål er å avdekke flest mulig problemer og presentere dem på en strukturert måte. Formålet med dette notatet er å få i gang diskusjonen rundt synshemmedes problemer med grafiske brukergrensesnitt og spesielt trekke med EDB-brukere som ikke er datateknisk interesserte. Notatet skal selvsagt også tjene som basis for SSHFs videre arbeid med problemkomplekset grafiske brukergrensesnitt.
Datamaskiner har den unike egenskap at de data som er tilgjengelig, ikke er knyttet til en bestemt skriftform. Dataene kan i prinsippet like gjerne presenteres i punktskrift, vha. kunstig tale eller i forstørret skrift som i vanlig svartskrift. Dette er selvsagt ikke like praktisk anvendelig for alle typer data, men uansett er dette en meget viktig egenskap som løser ett av synshemmedes viktigste problemer; tilgang på informasjon.
Terminologi: Mennesker arbeider med informasjon - maskiner med data. Informasjon er et abstrakt begrep - data er konkrete. Data er en mer eller mindre dekkende representasjon av informasjon.
Selv om man ikke er interessert i datateknologi som sådan, vil man ha stor nytte av å beherske bruk av datamaskiner, dvs. PC, best mulig. Man blir ganske enkelt i stand til gjøre mer informasjon tilgjengelig for seg selv (og andre) ved egen hjelp. Økt kunnskap vil selvsagt også være et godt grunnlag for å engasjere seg interessepolitisk.
"De som ikke forstår hvordan Windows virker, forstår heller ikke at Windows er ubrukelig for synshemmede." Beslutningstakere uten tilstrekkelig teknisk innsikt, har ofte vanskelig for å absorbere det faktum at grafiske brukergrensesnitt er umulige å gjøre tilgjengelig for synshemmede med dagens hjelpemiddelteknologi. Selv om beslutningstakerne innser problemet, kan vi oppleve at hensynet til en eller et fåtall synshemmede underordnes andre hensyn som f.eks. økonomi, behovet for en klar og ensartet datastrategi (MS Windows) ol.
Kolleger kan av uvitenhet komme i skade for å gjøre den synshemmede uselvstendig i sitt arbeide. F.eks. kan den synshemmede motta nødvendig underlag for sitt arbeide på en form som ikke er tilgjengelig selv om underlaget er databasert, som f.eks. filer fra et Windows-program, fra kolleger. Man blir dermed avhengig av hjelp til formatkonvertering ol. De fleste Windows-baserte program kan imidlertid lagre sine data i mange ulike format. Ved å spre informasjon om dette kan mange problemer forebygges.
Arbeidet er en helsefaktor. Arbeidet har i vårt samfunn å gjøre med identitet og menneskeverd. For de fleste av oss spiller det en stor rolle å løse problemer i samarbeid med andre. Det er dessuten viktig for den personlige og den samfunnsmessige økonomien at flest mulig er i arbeid. Dersom arbeidslivet gjøres mindre ekskluderende ved at en synshemmet kommer i arbeid, noe som dessverre ikke ofte nok er tilfelle, blir den arbeidende befolkningens samlede talent styrket. Windows betyr en sterk økning i antall dataprogrammer som ikke kan brukes av synshemmede. Uten anvendbare programmer hjelper det ikke at synshemmede kan bruke PC'er. Programmene er nødvendige for å utføre arbeid vha. PC. Det er derfor viktig at det blir gjort en innsats for å håndtere problemet med Windows.
Både i forbindelse med utdanning og arbeid møter synshemmede databrukere to hovedtyper problemer; formelle krav og praktiske problemer. (Vi velger å se på fordommer som et praktisk problem.) Disse problemene arter seg ulikt om man er under utdanning, søker arbeid eller er i arbeid.
Vi må for enhver pris unngå at stadig flere studier blir "stengt" for synshemmede fordi det innføres unødvendige formelle barrierer. Synshemmedes yrkesmuligheter er begrenset, og vi kan ikke godta at mulighetene begrenses ytterligere fordi en faglærer, et fag (institutt / seksjon / avdeling / fakultet ...) eller en utdanningsinstitusjon beslutter obligatorisk bruk av grafisk programvare.
Vi ønsker på ingen måte å fremme fordommer om at synshemmede bør bli fysioterapeuter eller musikere - ingen av oss som står bak dette notatet har slik bakgrunn. Ikke desto mindre er dette fag med mange synshemmede studenter i fortid og nåtid og som er "truet" av grafisk programvare.
Dersom man overvinner de formelle problemene og oppnår aksept for å bruke et annet program, som ikke er grafisk, enn det studieopplegget tilsier, inntrer en serie praktiske problemer: Hvem har ansvaret for å finne et egnet eller i det minste brukbart program? Hvem skal kjøpe inn programmet; undervisnings-institusjonen og evt. på hvilket budsjett, eller trygdekontoret / hjelpemiddelsentralen? Hvem skal installere programmet og overføre/legge inn oppgaver, øvelsesdata etc.? Hvem skal gi opplæring og støtte til den synshemmede brukeren? Det er minimalt med hjelp å få fra medstudenter da disse bruker et annet program.
Fordommer er et ofte betydelig praktisk problem som må overvinnes før synshemmede får arbeid. "Hvordan kan en blind arbeide med noe så komplisert som en datamaskin?" Underforstått: Data er vanskelig og blinde kan bare utføre enkelt arbeide.
Andre praktiske problemer knytter seg til spesial-hjelpemidler for synshemmede. Manglende kunnskap om tilrettelegging og hjelpemidler og usikkerhet rundt finansiering av hjelpemidler er to eksempler i så måte.
Våre foreløpige undersøkelser rundt arbeidsmiljøloven tilsier at den ikke gir noen garanti mot å miste jobben pga. omlegging til grafisk programvare. Ved henvendelse til Arbeidstilsynet, kunne en inspektør, som ikke er jurist, opplyse at arbeidsgivers styringsrett sannsynligvis veier tynger enn lovens §13 som omhandler yrkeshemmede arbeidstakere. Vi kommer til å undersøke dette nærmere med jurist som er ekspert på arbeidsmiljøloven.
Arbeidstakere vil møte de samme typer praktiske problemer som studenter og arbeidssøkere, med unntak av fordommer, som forhåpentligvis er et tilbakelagt stadium. Problemenes størrelse avhenger av arbeidsgivers vilje og evne til å legge forholdene til rette for sine synshemmede arbeidstakere og av det sosiale miljøet på arbeidsplassen.
Skjermen er alltid grafisk. Forskjellen mellom tegnbasert og grafisk programvare består i hvordan bildet, som vises på skjermen, tegnes inne i PC'en.
For tegnbasert programvare gjelder noen klare regler som sterkt begrenser hvordan bildet kan tegnes. Bildet består av et bestemt antall linjer (eller rader, som regel 25) som alle har et bestemt antall posisjoner (eller kolonner, som regel 80). I hver posisjon plasseres ett av i alt 256 mulige tegn hverken mer eller mindre - ikke noe tegn er tegnet mellomrom (også kalt blank eller space), og alle tegn tar akkurat like stor plass. Tegnet stor A har en og kun en verdi. (Hver posisjon har også ett attributtfelt som gir informasjon til skjermen om hvordan tegnet skal vises; bl.a. farger, intensitet, understreking etc., men dette er ikke essensielt.)
Analogi: Skrive med skrivemaskin i rutene på et ruteark - det finnes kun en stor A.
Området i PC'en hvor bildet tegnes kalles skjermminnet, videobufferet el. og er lett tilgjengelig teknisk sett. Siden bildet kun består av et veldefinert sett med tegn, er det enkelt å f.eks. vise tegnene linje for linje på en elektronisk punktskriftlinje.
Grafisk programvare tegner en mengde punkter (fra flere hundre til et par tusen) på hver linje, og et bilde består av noen hundre linjer (opptil ca. ettusenfemhundre). Hvert punkt inneholder kun informasjon om sin farge og intensitet hvor variasjonsmulighetene avhenger av den teknologi som er brukt. Punktene er derfor uten mening enkeltvis og må tolkes sammen med mange nærliggende punkter for å gi meningsfylt informasjon. Mennesket har ingen andre sanser enn synssansen med god nok oppløsning ("detaljskarphet") til å gjøre dette effektivt. Videre kan et tegn tegnes hvor som helst i bildet, og hvert tegn kan tegnes på en mengde forskjellige måter, kjent som ulike skriftfonter, og i svært varierende størrelser. Dvs. at det kan lages et ubegrenset antall forskjellige store A'er.
Analogi: Håndskrift og tegninger på et blankt papir.
Skjermminnet er fortsatt lett tilgjengelig, men vi kan ikke utnytte det til annet enn å lage et grafisk bilde. Teoretisk sett kan OCR-programvare (Optical Character Recognition - gjennkjennings-programvare ala det som benyttes sammen med scanner) tolke bildet i skjermminnet. Slike løsninger er ikke tilgjengelig pr. i dag, og det er meget komplisert å lage velfungerende løsninger. Trolig vil det kreves nye gjennombrudd innenfor området mønstergjenkjenning før anvendbare løsninger blir tilgjengelige.
Lei av teori? For å forklare grafisk programvare er det også nødvendig å si noe hvordan brukeren meddeler seg overfor maskinen - så prøv å henge med litt til.
For å være til nytte, må en datamaskin få noe inn (input) fra brukeren i tillegg til det den sender ut (output). Ett av kjennetegnene ved grafisk programvare er at brukeren manipulerer bildet vha. av en pekeenhet, som oftest ei mus med en eller flere knapper. Musa brukes til å velge ikoner, velge i menyer, trykke på knapper, flytte skrivemerke, flytte på ting, endre størrelse på ting, flytte selve bildet osv. Musas posisjon i bildet vises til enhver tid vha. en spesiell markør. Denne markøren skifter gjerne utseende i forskjellige deler av bildet. Arbeidet med musa forutsetter at brukeren holder rede på hvor mus-markøren er i bildet, samtidig som man flytter musa og trykker på knappene.
Denne arbeidsmåten, som gjerne kalles pek og klikk, er designet ut fra øyets sanseegenskaper, håndens finmotorikk og hjernens evne til å koordinere øye og hånd. Hvorvidt det er mulig å arbeide på denne måten uten bruk av synet vites ikke - hensiktsmessig er det i alle fall ikke.
Uten at vi behøver å gå inn i fagområdet, bør vi innse at den store overgangen til grafisk programvare skyldes noe mer enn et motefenomen. Arbeidsgivere ville under de rådende konjunkturer neppe investere flere titusen kroner i maskin- og programvare for hver ansatt uten å forvente en produktivitetsøkning.
For det første omgjør MS Windows en tilgjengelig datamaskin til en som er ikke tilgjengelig. Windows kjøres på PC-type maskiner som både er de suverent mest brukte og den datamaskinen "alle" synshemmede bruker. For det andre skjer overgangen til Windows meget fort. I det siste halvåret har Microsoft solgt mer en 1 million kopier av Windows pr. måned og trenden er økende. Det siste året har det nesten ikke kommet nye tegnbaserte programmer - praktisk talt all ny programvare lages for Windows. Samtidig blir eksisterende tegnbasert programvare nyutgitt Windows-versjoner (WordPerfect, Lotus og mange andre).
For kun tre år tilbake var PC'en selve nøkkelen som skulle åpne arbeidslivet for mange flere synshemmede. Pga. Windows' popularitet, har ikke bare denne utviklingen stoppet opp, men situasjonen kan bli verre enn før PC'en ble tilgjengelig for synshemmede
Hvordan unngå bruk av MS Windows? Svaret er naturligvis å bruke tegnbasert programvare. Problemet består egentlig i at færre og færre nye program eller nye versjoner av gamle program er tegnbaserte. Hvorfor ikke fortsette å bruke eksisterende program? Det er tre hovedproblemer med denne strategien; gamle program kan ikke utnytte nye funksjoner som kommer, etterhvert vil det bli vanskelig å utveksle data med brukere av ny programvare og kompetansen på de gamle programmene forsvinner hos forhandlere og andre som gir support.
"Fredelig sameksistens" med MS Windows - er det mulig? I teorien ja, men det krever at Microsoft lager langt bedre åpninger for tegnbasert programvare i MS Windows enn tilfellet er i dag..
[Hjemmeside] [Organisasjonsstoff] [Medlemsbladet] [Eksterne pekere]