Den som har fulgt med i virksomheten innenfor SSHF i noen år, vil ha lagt merke til en stadig søken etter nye veier i det interessepolitiske arbeid. En søken etter effektive arbeidsformer som ikke er for belastende for de tillitsvalgte.
Vi har dessverre opplevd perioder da styret har måtte ta hele arbeidsbelastningen alene. Noe som fort og effektivt sliter ut styremedlemmene og får dem til å ønske organisasjonen dit pepperen gror.
Nå ser vi heldigvis igjen lys i tunnelen. Organisasjonen har lagt de verste sykdomssymtomer bak seg, og man har funnet fram til en arbeidsform som kan virke både inspirerende og fruktbringende.
Løsningen var enkel nok, og lå egentlig klart i dagen. Det var bare å satse på effektivt og målrettet utvalgsarbeid. Det vil aktivisere medlemmene og trekke dem direkte inn i et inspirerende og engasjerende arbeidsfelt, og gi styret den nødvendige avlastning, og jager den triste og grå hverdag på dør.
Som dere ser, liker jeg festtaler, men jeg kan muligens også være litt nøktern.
SSHF har nå virkelig satt utvalgsarbeid i fokus. Det betyr ikke at man har latt seg forlede til å oppnevne utvalg i øst og vest, men hvert enkelt utvalg som nå er i funksjon synes å være etablert etter grundige vurderinger ut fra klare kriterier.
Første betingelse er at det er et behov til stede, og at medlemmene klart har gitt uttrykk for at noe må gjøres - f. eks. med studiefinansieringen, musikkutdanningen, hjelpemiddelformidlingen osv.
Dernest må man finne fram til de rette folka. Riktignok fins det alltid medlemmer som har den nødvendige fagkompetanse og arbeidskapasitet. Dessverre har man som regel også et stramt tidsbudsjett. Det kan derfor være vanskelig å få noen motivert slik at de er villig til å prioritere utvalgsarbeidet høyt nok.
Om utvalgsarbeidet skal bli vellykket. må dessuten visse rammebetingelser være oppfylt. Arbeidet må være målrettet, og det må etableres god og formalisert kontakt med ansvarlig instans på høyt nok nivå. Videre forutsettes det en effektiv og rasjonell arbeidsfordeling mellom utvalget og styret.
Det er ikke mye styret må gjøre, men det er forferdelig viktig at det blir gjort - nemlig å sørge for at utvalgets arbeid blir fulgt opp både utad og innad i organisasjonen
En utvalgs-rapport som blir liggende å støve ned i ei skuff, må sies å være berre enn ingenting. Spesielt for de som har stått for arbeidet.
Men det viktigste av alt, mener jeg, er at medlemmene engasjerer seg direkte i arbeidet. At de er med på å definere problemstillingene og bidrar med egne erfaringer.
Min tro, og den er sterk, er at SSHF nå er på riktig vei og at den arbeidsformen som det nå satses på, er den rette. De av leserne som trenger ytterligere bevis, kan lese videre i dette nummeret av SSHF-NYTT.
Asle Sletten
[Hjemmeside] [Organisasjonsstoff] [Medlemsbladet] [Eksterne pekere]