Vi tre i hjelpemiddelutvalget har tatt oss en velfortjent hvilepause etter det anstrengende fjoråret. Denne hvilepausen har vi brukt til å følge opp spørsmålet om å få knytta nærmere, og formaliserte, kontakter mellom hjelpeapparatet og SSHF. Som enkelte kanskje vil ha lagt merke til, var et av problemene som vi pekte på i gjennomgangen av formidlinga av avanserte hjelpemidler til synshemmede, det at hjelpemiddelsentraler og Rådet for Tekniske Tiltak for Funksjonshemmede (RTF) ikke hadde rutiner for å ta mot og nyttiggjøre seg brukererfaringer av ulike slag.
I midten av mai hadde vi et møte med Alf Reidar Berge, som for tida arbeider med et prosjekt for RTF om "Målstyrt hjelpemiddelformidling". Berge skal komme med et forslag på hvordan hjelpemiddelsentralenes kontakter med overordna organer skal bedres. Hensikten er at formidlinga skal fungere mer enhetlig i hele landet. Berge presiserte at hans arbeid ikke kan ses på som noen evaluering av hjelpemiddelformidlinga, da måtte brukerne ha vært dratt med. Han intervjuer ansatte på hjelpemiddelsentralene - spørreskjemaet hans er på 27 sider! Han regna med å bruke to dager på hver sentral. Av ansatte på hjelpemiddelsentralen fikk Regnor vite at et intervju kunne vare omlag en time. Vi kom inn med våre synspunkter helt i begynnelsen av runden hans til hjelpemiddelsentralene, og Berge syntes å sette pris på å få møte oss.
Berge noterte seg våre synspunkter på behovet for organisert kontakt mellom SSHF og hjelpeapparat, og han spurte oss om hvordan vi konkret kunne tenke oss dette organisert. Vi fortalte da om våre kontakter med hjelpemiddelsentralen, Arbeidsmarkedsetaten, og om vårt utspill for å få være med på hjelpemiddelsentralenes fagmøte for synssentralene i Ålesund i første kvartal 1993. Dette er et utspill vi har gjort gjennom hjelpemiddelsentralen i Troms, og vi har godt håp om at SSHF kan bli innbudt. Frågan blir da hva vi kan få ut av det møtet.
Berge var enig med oss i at det var behov for sentralisert kompetanse for de små brukergruppene, som vår. Men i motsetning til hva vi hadde tenkt, mente han at denne kompetansen måtte legges til hjelpemiddelsentralen ved at de enkelte sentralene spesialiserer seg, feks. kunne en sentral bli spesialister på skjermforstørrerteknikk for EDB. På denne måten mente Berge at spesialkompetansen ville komme i kontakt med brukerne, men her var han ikke på linje med sine kolleger, sa han.
[Hjemmeside] [Organisasjonsstoff] [Medlemsbladet] [Eksterne pekere]