Redaktøren har ordet:
Kristelig Folkeparti mener det er en selvfølge i et samfunn basert på likeverd mellom menneskene at alle har like muligheter til utdanning." Kristelig Folkepartis program
Er du så heldig å ha fått studieplass i høst? Da er du kanskje en av de unge synshemmede som står på startstreken til ditt voksenliv, og som nå rammes av en hensynsløs statlig nedskjæringspolitikk. I disse dager strømmer hundrevis av studenter til universiteter og høgskoler. Sjokkmeldingen synshemmede studenter har fått, er at de må gjerne ta opp studieplassen, men de vil ikke få bøker. Hvorfor? Statens bibliotektjeneste har ikke penger. I år er bevilgningene til NLB så små at biblioteket har varslet inntaksstopp for nye studenter. I sommer ba Arbeiderpartiet og SV om tilleggsbevilgning på de nødvendige fire millioner, men ble nedstemt. Finansminister Per Kristian Foss har feid over alle departementer med ostehøvel, mens øksa er brukt på andre områder (VG). Fire millioner er under 2 promille av de planlagte utgiftene til operabygget. Men disse pengene skal ikke røres.
Når undervisningen begynner for alvor i neste uke for de andre studentene, vil de studentene som er rammet av produksjonsstoppen, bli satt utenfor som følge av at de ikke har bøker. Den ufrivillige studieledigheten glir umerkelig inn i egen og medstudentenes bevissthet. Etter hvert blir den selvfølgelig. SAF har i all den tid vi har eksistert, arbeidet for å bygge ned barrierene som ekskluderer funksjonshemmede studenter fra aktiv studiedeltakelse. I vår har vi hatt en hektisk møteaktivitet om biblioteksituasjonen, som blir referert av Terje Pettersen. Forslaget om ekstrabevilgninger viser at vi når fram, men bare til opposisjonen, sier vår leder, Berit Vegheim.
Studieboksituasjonen for synshemmede fikk medieplass i dagsnytt 28. august. Det ble opplyst at forholdet er sterkt diskriminerende. Avslutningsvis ble det opplyst at Kulturdepartmentet ikke kunne love å ordne opp. Større oppslag ble varslet og Berit ble intervjuet. Men hun klarte ikke å få møte statssekretæren til debatt i studio. SAF har gått ut med en ny pressemelding om saken.
I dette nummeret av SAF-nytt har vi tatt med reaksjonene og utspillene som har kommet på produksjonsstansen fra ulike hold. Dagbladet omtaler saken 26. august på side 16 som "blinde Stine kan miste pensumbøker". Tone Alm Andreassen har laget en rapport om dekningen av funksjonshemmede i norske aviser. Den type reportasje som dominerte, var opptatthet av "blindesaken": "Blinde Tone slåss seg fram", "Stokken er mine øyne" og "Hurra, mamma kan endelig se oss" . Rapporten er fra 1991. Den kunne nok like gjerne vært skrevet i dag.
Hva slags bilder massemediene formidler, er et ansvar for statene. Vi minner om FNs Standardregel nr. 1 - Staten bør iverksette tiltak for å skape økt bevissthet i samfunnet om mennesker med funksjonshemning, deres rettigheter, behov og muligheter og hva de kan bidra med. Punkt 3 lyder: sitat Statene bør oppfordre massemediene til å beskrive funksjonshemmede på en positiv måte, og funksjonshemmedes organisasjoner bør rådspørres i denne sammenheng.
Punkt 9 lyder: sitat - Bevisstgjøringen bør inngå i undervisningen for alle barn samt i utdanning av lærere og andre yrkesgrupper. sitat slutt I Norge har vi påbudt kristendomskunnskap med religions- og livssynsunorientering. I krl-boka for 5te klasse står det at mennesker er forskjellige med hensyn til klesdrakter og skikker og at det er derfor vi har vedtatt menneskerettighetene. Da er det jo veldig spennende å lese videre hva lærer barn i femte klasse om funksjonshemninger? sitat - "Handikappa" - sitat slutt har fått en egen rubrikk: sitat - "Å være sjuk på Jesu tid": "De som hadde et handikapp måtte tigge for å overleva. Samfunnet ga ikkje hjelp slik som i Noreg i dag. For dei som var sjuk eller handikappa var det viktig å bli frisk. sitat slutt Vi finner historien om at Jesus helbreder en blind, dvs. fokus på blindheten og å få igjen synet. I margen leser vi: sitat "Bartimeus er en blind tigger", "På Jesu tid var det vanlig med øyesykdommer som gjorde folk blinde" og "En blind bruker ofte hørsels- og følesansen bedre enn andre mennesker." Det står i Matt 10, 46-52. I Markus står det at det var to blinde. Hvorfor underslå det?
Rase/etnisitet har fått en selvsagt plass i skolens undervisningsopplegg. I hvilken grad barn og unge med funksjonshemning er et forsømt i Mønsterplanen, blir desto mer åpenlyst når vi kommer til kapitlene som omhandler menneskerettighetene. Barn med funksjonshemning er ikke nevnt i det hele tatt!
Kapittelet om "barns retter" bruker et berømt foto fra Vietnamkrigen til å formidle noe om barn som er ofre for krig. sitat - "Vietnam var ein borgarkrig. USA hjelpte den ene sida og Kina den andre". sitat slutt Vi har en mistanke om at Kina i stedet "hjalp" Kambodsja. Hva som kan passere som "hjelp", skal vi ikke diskutere her. Men de assosiasjonene vi får - hjelp til utvikling - uhjelp - bistand, støtte - vil uvilkårlig lede oss til å tenke at menneskerettighetene er ment for "de andre" - de skal "hjelpe" barn som bor i den tredje verden - og ikke her - i vårt land! For i Norge har vi det godt. Den trygge forvissningen om at vi hjelper de andre, er en "konvensjonell visdom". Det er lett å få sendertid for innsamlingsaksjoner av penger til å hjelpe barn til å få igjen synet i Mozambique. Den gjentas i de politiske programmene og i festtalene. Idyllens talspersoner, når de mobiliserer, mobiliserer til forsvar for idyllen, skriver Ole Berg, professor i statsvitenskap ved UiO (I Clemet, red. Tideverv 1993). En søk på ordet hjelp i Kristelig Folkepartis program ga en viss ide om hvem som hjelper og hvem som hjelpes, men ordet "hjelp" dukket opp så ofte at jeg ga opp å telle. Blant kategorier vi hjelper, er selvsagt mennesker med funksjonshemning med. Jeg skal ikke her og nå gi en oversikt over alle kapitlene funksjonshemmede er utelatt fra. I kapittel "Funksjonshemmede" leser vi: sitat - Funksjonshemmede har de samme behovene som funksjonsfriske, men løsningene må være annerledes. De funksjonshemmede må få et tilpasset tilbud om barnehage, skole, høyere utdanning, bolig og arbeidsliv. sitat slutt sitat - Like viktig som å fjerne de fysiske barrierene, er det at samfunnet bidrar til aktiv deltakelse for de funksjonshemmede. sitat slutt
Forsker Marianne Gullestad hevder overfor Dagsavisen 4. januar at Kongen, statsministeren, politikere, forskere, journalister og intellektuelle ofte fungerer som megafoner for folks fordommer. Kongens milde formaning i sin nyttårstale om å vise toleranse og inkluderende holdning, tror vi neppe bidrar til å forsterke "usynlige barrierer". Det er bedre å snakke om "de" enn ikke å bli nevnt i det hele tatt og være "ingen", mener Khalid Salimi, redaktør av Tidsskriftet Samora (Dagsavisen, januar 2002). Vi kan si oss enige i det. Men kritikken hennes bør vi likevel ikke la være å merke oss. Hun hevder at den gryende refleksjonen over egen båstenkning ble raskt kvalt etter Homliadrapet. sitat - Rasisme er ikke forenlig med det offisielle bildet av Norge, og derfor brukes det mye energi på å benekte den - sitat slutt. Hun mener det mest nedslående i samfunnsdebatten har vært den nesten unisone bagatelliseringen av norsk rasisme. sitat - Det letes etter årsaker hos dem som blir diskriminert, og nesten aldri hos dem som står for diskrimineringen. sitat slutt. Marianne Gullestad har skrevet bok om "negerdebatten".
I et leserinnlegg av Thea Økland i den gryende debatten etter Holmliadrapet i Bergens Tidende - det har også blitt lest i et tidligere nummer av SAF-nytt - , minner hum om at "hverdagsrasisme" er mer enn hudfarge.: sitat - Det er også uvilje mot andre mennesker som ikke faller inn i ens "smak" eller bilde. - Mennesker som også kan bli utsatt for diskriminering, intoleranse, sjikane og utestenging. Jeg tenker først og fremst på funksjonshemmede i alle kategorier, dyslektikere, synshemmede, bevegelseshemmede m.m. sitat slutt
En av dem som mener at vi ikke kan frita oss selv fra dette ansvaret i samfunnsdebatten, er dr. stipendiat Dag Øistein Endsjø. I en debattinnlegg i Dagbladet tar han et oppgjør med manglende perspektiver i den offisielle likestillingspolitikken og hevder at den er blottet for en helhetlig forståelse av både likestilling og menneskerettigheter. Han tar opp at Likestillingsombud Kristin Mile har argumentert for at - sitat - "bestemmelse om likestilling bør tas inn i Grunnloven" - og bare likestilling ikke et ord om diskriminering på grunnlag av "nasjonalitet, etnisitet eller religion" - sitat slutt - og der kunne vi også godt ha føyd til funksjonshemning.
Likestillingsombudet Kristin Mile og likestillingsdirektør Ingunn Yssen må tåle kritikk for sin hyllest til Kristelig Folkepartis - sitat - såkalte likestillingspolitikk.
sitat slutt - som han hevder er basert på en systematisk - uthev - rangering fra myndighetenes side av de forskjellige gruppene som diskrimineres. sitat - Lenger nede på denne rangstigen kommer mennesker med fysiske handikap og aller nederst transkjønnede personer ... som ikke omfattes av noen antidiskrimineringslovgivning. sitat slutt Her vil minne dere på at Berit Vegheims artikkel som flere har ønsket seg, leses på i dette nummeret. Etter min og manges mening er denne overbevisende lesning. Hun tar systematisk for seg de viktigste argumentene for og mot en antidiskrimineringslovgivning. Konklusjonen er veldig klar. Lovgivning er nødvendig for å sikre at alle mennesker med funksjonshemning har demokratiske rettigheter. Denne må ut - ut - ut!
Mile og Yssen engasjerte seg ikke i minoritetskvinnenes problemer før de ble direkte tvunget til det av media. Likestillingsombudet tok riktignok opp kampen mot slørforbud i hotellbransjen, skriver Endsjø. Også kommunalministeren er bekymret for at kvinner stenges ute fra arbeidslivet på grunn av sine hodeplagg.
Erna Solberg - du er minister for dette området - Hva synes du om å forby - sitat - disse religiøse hodeplaggene - sitat slutt for alle under 16 år? (NRK1 Standpunkt tirsdag, også sendt på NRK2)
Mitt utgangspunkt er at vi bør tenke på barnas beste. Det vil være barn som opplever dette som en måte å være annerledes på som skaper større konflikter. sitat Jeg tror nok at hvis det blir veldig vanlig etter hvert at muslimske jenter går med - anførselstegn - "skaut eller slør eller hva vi skal kalle det" så vil det medføre ytterligere press på de som ønsker å høre på det barna selv vil, og det tror jeg blir en konflikt som det er myndighetenes ansvar å se på. sitat slutt
Jeg synes det vil være veldig langt hvis vi skulle gå på en forbudslinje. På den annen side skal norske myndigheter være veldig opptatt av det som er et problem at en del muslimske kvinner faktisk stenges ute fra jobber i Norge fordi de velger å bære et religiøst hodeplagg.
Programlederen: Det kan man si er også nordmenns problem som ikke aksepterer det i arbeidslivet. Men du sier altså at du vil overveie dette forslaget?
Erna Solberg: Når jeg sier at dette er det viktig at man diskuterer i skolene så er det et signal om at vi må begynne å ta på alvor de konfliktene som barn og unge som vokser opp med to kulturer har, og det er de praktiske problemene som gjør det. Det ene veien kan være at vi sørger for at det ikke blir mobbing i skolene ...
Jeanette, ungdomsrepresentant: Det som er veldig viktig nå er at hvis vi vil ha en løsning på den problematikken som barn og ungdom opplever, så må vi begynne å ta fatt i noe nå. Vi må starte på skoler nå og informere barna og ungdommen om hva slags rettigheter de har i det norske samfunnet dersom de er norske borgere uansett hva foreldre forteller dem.
Et lovforbud vil åpne for å sluse hundrevis av ufaglærte innvandrerjenter inn i hotellbransjen. Likestillingsdirektør Yssen: sitat Å lovforby vil være - antagelig - fåfengt, tror jeg. sitat slutt Kan dere ta av dere hodeplaggene for å bevise at dere kan velge, spør enn innsender. Debatten fortsetter på NRKs internettsider.
I en situasjon hvor krigsropet høres stadig høyere (Carsten Thomassen i Dagbladet 22. august), er det vi ser her, et eksempel for å bruke Fritz Nilsens ord - på den type saker som man velger å gi et bilde av verden gjennom. Fokus rettes mot innvandrerne, sier Gullestad. sitat - Rasismen kamufleres og gjøres ansiktsløs og usynlig for de elitepersoner som ureflektert legitimerer den. sitat slutt Kan det hevdes at rasismen gjøres ansisktsløs og usynlig? Er det ikke tvert i mot? Rasismen gjøres synlig og legitim, ikke usynlig og legitim. Det som gjøres ansiktsløst og usynlig er det som faller utenfor normen og ikke "ras-ismen"? For hva er ismer? Det er dyrkingen av idéen om "det gode", "det skjønne" og "det sanne", konstruert som det "hvite", "det ariske", "det funksjonsfriske" etc. som vi derfor blir vant til å se/fremheve, i motsetning til det vi fornekter og derfor ikke blir vant til å se (og uvante til). Inger Marie Tronvoll spør i en artikkel i antologien "Usynlighetskappen", redigert av Tor Inge Romøren: Hva er det som får funksjonshemmede til å tre tydelig fram, eller bli lite framtredende? Det angår spørsmål om hvordan funksjonshemning blir mer eller mindre synlig, og hvilken betydning det har i det sosiale fellesskapet mellom barn. Hun skiver at det mest slående var ønsket om å flytte fokuset bort fra funksjonshemningen og over på andre sider ved personene. Slike sett representer "usynlighetskappen" både det synlige og usynlige.
En svakhet i Gullestads kritikk er at den ensidig retter seg mot elitepersoner. Elitene zoomes inn, mens media selv faller helt utenfor synsfeltet. I en artikkel i antologien "Normalitet og identitetsmakt i Norge", redigert av Siri Meyer og Thorvald Sirnes, og som er utgitt som ledd i makt- og demokratiutredningen, retter forsker Thorvald Sirnes fokus på media selv. De bestemmer hvordan saker blir "sett". Antologien setter fokus på vår tendens til å naturalisere det historiske og kulturbestemte i våre normalitetsoppfatninger.
Sirnes sammenligner massemediene med Jeremy Benthams panoptikon. Det definerende blikket er anonymt og en konstant mulighet. Det fører til at "fangen" internaliserer blikket og begynner å se på seg selv som et atskilt individ. Han/hun trer inn på subjektplassen og blir et normaliseringssubjekt. Det avgjør med andre ord hvordan vi ser på oss selv. Vi blir våre egne "voktere". I dette bilde på medievirkeligheten blir Kongehuset selv et objekt som blir sett, på samme måte som med oss andre. Effekten av kritikken vil eventuelt være at Kongen "normaliserer" sine talemåter eller forholder seg taus i "rasisme"-debatten. Megafonene blir ikke Kongehuset, med TV2 og VG.
"Desken" sørger for at seer- eller leserblikket rettes automatisk mot individet som trer i forgrunnen mot en bakgrunn som er den "normale" - i anførselstegn - hverdagen til studenter flest - ikke at i dag tar 150 blinde og svaksynte høyere utdanning som blir opplyst i artikkelen, men man må jo ha lest teksten for å oppdage det. På den måten blir hun et ansikt i massen, ikke et "vi". Dagbladet vet hva folk vil ha. Den tapre blinde jenta som kjemper for bøkene, er godt stoff. Litt redigering her og der, og det har blitt en historie som selger. Budskapet drukner. Dagbladet har oppsøkt generalsekretær Gunnar Haugsveen i Blindeforbundet som uttaler: sitat - Studentene kommer i et forferdelig dilemma. De må spørre seg om det i det hele tatt er noen vits i å begynne på de studiene. sitat slutt. Overskriften som er valgt er sitat - dilemma - sitat slutt. Den fanger ikke essensen av det Gunnar Haugsveen sier. Budskapet hans er det uholdbare i at studenter tvinges til å slutte i studiet. Innholdet "normaliseres".
De tar med at ingen myndigheter vil garantere - anførselstegn - blinde Stine - anførselstegn - bøker. Men den regelrette diskrimineringen Stine er utsatt for, når ikke tabloidavisenes overskrifter. Heller ikke at blinde og svaksynte akademikere har organisert seg i kampen mot marginaliseringen. I Dagblad-artikkelen og innslaget på Kulturnytt på P2 13. august er ikke SAF nevnt. Den sterke individualiseringen har den følgen at saksforhold uteblir, hvor mye vi enn anstrenger oss.
Det mest treffende karakteriseringen av dette medieblikket, synes å være likgyldigheten. Mediene markerer hva som har rett til å eksistere, sier Sirnes. De har også blitt den fremste moralske veiviseren for hva som tåles og ikke tåles. Artikkelen leses på slutten av kassetten hvis det er plass igjen. Der vil vi også prøve å få med et oppslag i Adresseavisen tidligere i sommer om litteratursituasjonen for synshemmede.
Marie Theisens artikkel i Vårt Land, holder kvalitet. Den omtaler saken som sitat - diskrimineringen av funksjonshemmede studenter - sitat slutt. Kontrasten er slående. I artikkelen fremheves mangelen på lovbeskyttelse av minoriteters rett til bøker i et tilgjengelig format: sitat - Det burde jo være lovfestet at vi blinde har rett til bøker. sitat slutt. Vi har fått opplyst at artikkelen er et resultat av pressemelding sendt ut av Norges Blindeforbunds Ungdom vedrørende produksjonsstoppen og at de også har fått innslag i Agderposten og Bergensavisen.
Utdanning og arbeid har vært de viktigste politiske styringsinstrumentene for å skape integrering. Lav utdanning er blant de sterkeste årsakene til uføretrygd (Dagsavisen 13. august). SAF arbeider for at staten aktivt vil synliggjøre at funksjonshemmede er ønsket arbeidskraft, og har tatt denne saken opp med Sosial- og helsedirektoratet. Derfor går SAF inn for at standardteksten i stillingsutlysningene skal inneholde en oppfordring til funksjonshemmede om å søke. Staten oppfordrer kvinner og etniske minoriteter til å søke, men ikke funksjonshemmede. Den systematiske utelatelsen av funksjonshemmede
begrunnes dels i hensynet til den funksjonshemmede selv. Vi skjønner snart at det er mindre stigmatiserende å bli hengt ut som innvandrerkvinne - eller også svikter resonnementet. Også i dette tilfellet møtes vi av den "den gode viljes logikk" som naivt belærer oss om at det er opplagt at funksjonshemmede ansettes når de er best kvalifiserte, et resonnement vi kjenner godt igjen fra kvinners likestillingskamp. Realitetene er noe annet. Vi tar også inn en artikkel av cand. polit. Bård Anton Lindgaard som setter søkelys på hvordan funksjonshemmede tvinges inn i sysselsettingstiltak.
Sett av tid til SAF Distrikt Nord-Norges seminar med hurtigruta 1-3. november. Den vil bli viet intensjonsavtalen i arbeidslivet. Invitasjonen følger etter denne spalten.
Den svenske statsministeren Göran Persson lanserte 11. august en ordning som skal gi statsstøtte til bedrifter som ansetter innvandrere, men LO sier nei til en lignende løsning, melder Dagsavisen 13. august. sitat - Vi vil heller ha en styrking av de eksisterende arbeidsmarkedstiltakene som skal hjelpe alle svake grupper, både ungdom, langtidsledige, funksjonshemmede og innvandrere - sitat slutt sitat - Hvis det innføres en egen støtteordning som kun går til innvandrere, kan det føre til at bedrifter spekulerer i det for å få billig arbeidskraft - sitat slutt, sier Per-Gunnar Olsen, førstesekretær i LO.
For å bruke Anton Olsens formulering skulle vi meget gjerne ønske at en og annen fra regjeringspartienes egne rekker ble "provosert opp av godstolen" som følge av regjeringens des-bindestrek-integreringspolitikk, men så langt er det bare Kristelig Folkepartis Ungdom som har - og bedt Valgerd rydde opp. Pressemeldingen er et resultat av et innspill fra Studentenes Landsting (STL) som representer studenter ved norske høgskoler. STL har også engasjert seg på andre måter. Norsk Studentunion synes derimot ikke å føle at ansvaret tynger for "alle" studenter. Dere vil også få høre fra NSUs landsting.
Siden dette nummeret kommer ut med en dobbeltkassett har vi fått plass til høringsuttalelsene fra Landsorganisasjonen (LO), Næringslivets hovedorganisasjon (NHO) samt fra Universitetet i Tromsø (UITØ) og Høgskolen i Oslo (HIO) som vi ikke fikk plass til sist.
Eldrid Kästel redaktør
[Hjemmeside] [Organisasjonsstoff] [Medlemsbladet] [Eksterne pekere]