[Hjemmeside] [Organisasjonsstoff] [Medlemsbladet] [Eksterne pekere]
Vedtatt på foreningens årsmøte 17. mars 1996.
I 1995 har SSHF's styre hatt 16 møter, og behandlet 77 saker. På årsmøtet 12. mars 1995 ble følgende styre valgt:
Det er i 1995 kommet til 16 nye medlemmer. 5 personer har gått ut av foreningen. Pr 31.12.95 hadde SSHF 132 medlemmer. I tillegg har SSHF-nytt 12 eksterne abonnenter.
I 1995 har arbeidet i SSHF stort sett vært drevet etter samme retningslinjer som tidligere.
Selv om foreningen kunne tegne seg for en mindre øking i medlemstallet dette året, har vårt største problem vært at det er vanskelig å begeistre medlemmene for å ta på seg oppgaver i SSHF. Vi har heller ikke noe sekretariat til å forberede politiske vedtak. Grunnet sykdom og andre årsaker har arbeidet i styret og i utvalgene vært ulikt fordelt. I 1995 mottok foreningen ikke noe offentlig tilskott, og dette måtte føre til at økonomiforvaltningen ble spesielt forsiktig.
Arbeidet med å skaffe SSHF egen postboksadresse fortsatte i 1995. Dette har tatt uforholdsmessig lang tid, noe som i sin tur har ført til at arbeidet med utgivelse av ny og oppdatert informasjonsbrosjyre om SSHF er blitt forsinket. Brosjyren var klar i august. Behovet for slik informasjon gjør seg stadig merkbart. For i noen grad å rå bot på dette har foreningen nå en hjemmeside på Internett.
Til tross for personellmessige og økonomiske kapasitetsproblemer har vi gjennom året tatt opp eller søkt å føre videre flere interessepolitiske saker. Vi nevner noen av dem nedenfor:
SSHF deltok på konferansen "Funksjonshemma og høgre utdanning" på Vettre 16. - 17. oktober 1995. Konferansen ble holdt i regi av Seksjon for funksjonshemmede studenter ved Universitetet i Oslo, UIO. Målgruppen for konferansen var ansatte ved universiteter og høyskoler i Norge. SSHF var representert ved Berit Vegheim. Synshemmede markerte seg sterkt på konferansen, bl.a fordi flere av innlederne og arrangørene selv var synshemmede og noen var også SSHF-medlemmer.
SSHF vurderer konferansen som vellykket ved at den brakte opp mange viktige temaer og ga mye nyttig informasjon til målgruppen. Målsetningen om å etablere en minstestandard for tilrettelegging ble ikke oppnådd på denne konferansen, men forståelsen for hva en slik minstestandard skal innebære har utvilsomt økt.
SSHF ble invitert til 25-årsjubileet i vår engelske søsterorganisasjon ABAPSTAS, som fant sted i Manchester helgen 1. - 3. september. ABAPSTAS står for the Association of Blind And Partially Sighted Teachers And Students. ABAPSTAS organiserer samme målgruppe som SSHF. Organisasjonen har ca. 300 medlemmer, og avholder hvert år seminar og årsmøte etter samme modell som SSHF. SSHF har hatt kontakt med ABAPSTAS siden 1987. Berit Vegheim representerte SSHF ved jubileet. Reisen ble dekket med et reisestipend innvilget av The British Council.
Høsten 1994 tok Arbeidsforskningsinstituttet, AFI, initiativ til oppfølging av to rapporter om synshemmedes forhold til arbeidslivet, herunder arbeidsmarkedsorienteringskursene ved Huseby kompetansesenter. En konklusjon fra oppstartseminaret, som ble avholdt i september 1994, var at det ble dannet en referansegruppe med representanter for Fylkesarbeidskontoret for Oslo og Akershus, Senter for Yrkesmessig Attføring, Oslo, Statens Utdanningskontor i Oslo og Akershus, Hjelpemiddelsentralen i Oslo, Huseby Statlige Spesialpedagogiske kompetansesenter for synshemmede, Norges Blindeforbund og SSHF. En mindre gruppe, der bl.a. SSHF og en forsker ved AFI er med, forbereder saker for referansegruppa.
Referansegruppa har hatt tre møter i 1995. Møtene har dels vært nyttet til å orientere medlemmene om framdriften av tiltak som oppstartseminaret ønsket å sette i verk, men gruppa har også drøftet ulike tema. Slik ble et møte brukt til å gå gjennom utkast til "sektorplan syn", utarbeidet av en bredt sammensatt gruppe rundt kompetansesentrene for synshemmede. Etter en høringsrunde skal utkastet godkjennes av styret for landsdekkende spes.ped. komp.sentre.
Flere medlemmer av SSHF har interessert seg for utviklingen ved Huseby kompetansesenter for synshemmede. Sammen med andre organisasjoner av synshemmede har SSHF avgitt uttalelse om spørsmålet. Uttalelsen var stilet til Stortingets Kirke- og Utdanningskomité og Kirke-, Utdannings- og Forskningsdepartementet.
Foreningen har også tatt del av utkast til "sektorplan syn", jfr. avsnittet "synshemmede og arbeid" i denne meldingen. Det ble holdt en høringsdag om utkastet, der en representant for SSHF, Cecilie Lund, holdt et eget innlegg. Ved årsskiftet 1995-96 fikk vi utkastet til høring.
Av kapasitetsgrunner var arbeidet i bibliotekutvalget ujevnt våren 1995.
I forkant av seminaret/årsmøtet hadde utvalget et møte med representanter for studiebiblioteket i Norsk Lyd- og Blindeskriftbibliotek, NLB. Seminaret skulle behandle studiebibliotekets plass og rolle, og en fant det derfor formålstjenlig å gå gjennom den eksterne delen av seminaret.
Til seminaret var det innbudt representanter for Stortingets Familie-, Kultur- og Administrasjonskomité og politisk ledelse i Kulturdepartementet. Fra Stortinget stilte en representant fra SV, og fra departementet stilte politisk rådgiver. Av spørsmål som ble tatt opp, var studiebibliotekets faglige og administrative forankring, behovet for at bibliotekets tjenester blir åpnet for yrkesaktive og det faktum at institusjonen NLB ikke har eget styre.
Våren 1995 besto utvalget av Jørund Gåsemyr og Knut Prytz med sistnevnte som styrekontakt.
Selve fanesaken for Bibliotekutvalget høsten 1995, ble spørsmålet om full organisatorisk integrering av NLB's Studiebibliotek. Med dette menes at hver samfunnssektor må ha det samme ansvar for funksjonshemmede som for andre personer. Til dags dato har Studiebiblioteket vært underlagt Kulturdepartementet, og ikke det som i henhold til prinsippet om full organisatorisk integrering burde være naturlig; nemlig Kirke-, Utdannings- og Forskningsdepartementet.
Bibliotekutvalget kontaktet Stortingets Familie-, Kultur- og Administrasjonskomité, og ba om å få foretrede for komiteen før det endelige statsbudsjettet ble lagt fram. I brevet ble følgende temaer tatt opp:
1) spørsmålet om organisatorisk integrering,
2) at synshemmede studenter ikke fikk faglitteraturen produsert ferdig i tide, og
3) at høyere utdannede yrkesaktive synshemmede ikke har produksjonsrett av faglitteratur ved Studiebiblioteket.
Dessverre viste det seg at utvalget var for sent ute når det gjaldt å få foretrede for komiteen. Løsningen ble at utvalget kontaktet SV's Jorunn Hageler pr telefon, og hun påtok seg å samle noen av komitémedlemmene til et uformelt møte i stortingsrestauranten.
Dette møtet medførte at SSHF fikk inn de tre viktigste punkter som merknader i komiteens innstilling. Det var komiteens medlemmer fra henholdsvis Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti som sto bak disse merknadene. I innstillingen blir Kulturdepartementet blant annet bedt om å ta kontakt med Kirke-, Utdannings- og Forskningsdepartementet angående spørsmålet om organisatorisk tilknytning for Studiebiblioteket. Komiteen følger situasjonen når det gjelder studielitteratur både til studenter og yrkesaktive med høyere utdannelse.
Med dette kan vi vel trygt si at vi i hvert fall har fått satt noen av våre viktigste saker på den politiske dagsordenen. Det viser seg at det hjelper å stå på og jobbe opp imot politikerne.
Høsten 1995 besto bibliotekutvalget av Nina Tveter, Jørund Gåsemyr, Kathrine Krydsby og Bård Anton Lindgaard som også er styrekontakt.
I 1995 har Terje Pettersen og Berit Vegheim jobbet med utdanningssaker. SSHF har også hatt et samarbeid med Døve Akademikeres Forening, DAF.
Sammen med DAF har SSHF i år fremmet egne forslag til Norsk Studentunions, NSU's prinsipp- og arbeidsprogram når det gjelder politikken for funksjonshemmede studenter. Vi ønsket å gjøre formuleringene mer forpliktende for å styrke samarbeidet med NSU.
Vi fikk våre forslag vedtatt på to områder. Om studentenes læringsmiljø fikk vi styrket en formulering om at utdanningsinstitusjonens tilretteleggingsansvar for funksjonshemmede studenter må lovfestes. Videre fikk vi gjennom et forslag om at NSU skulle ta initiativet til en kartlegging av de betingelser og kostnader som må til for at integrering av funksjonshemmede i høyere utdanning skal bli fullverdig. I NSU's boligpolitikk fikk vi styrket en formulering om at funksjonshemmedes interesser måtte bli tatt hensyn til under planlegging og tilrettelegging av studentboliger. Vi fikk ikke gjennom et forslag om representasjon av funksjonshemmede studenter i NSU's organer på sentralt og lokalt plan i form av en sekretærstilling slik som utenlandsstudentene har.
Vinteren 1995 vedtok Stortinget å fjerne ordningen med avskrivning av studiegjeld ved fullført hovedfag, som ble innført i 1987. Det innsparte beløpet skulle i stedet brukes til en bonusordning ved fullføring av et studietrinn på normert tid. SSHF er motstander av en slik ordning fordi den slår urettferdig ut overfor funksjonshemmede studenter som har redusert sjanse til å fullføre sine studier på normert tid. Dessuten er ordningen ikke i tråd med de prinsippene for studiefinansiering som vi fikk gjennomslag for i Magistad-utvalgets innstilling "Leve og lære 2" fra 1994. NSU støttet våre synspunkter og la fram vår argumentasjon i møter med Stortingets Kirke- og Utdanningskomité og Finanskomiteen. Den nye bonusordningen er siden vedtatt innført.
I midten av mars foregikk den avsluttende behandlingen av ny felles lov om høyere utdanning. SSHF har gjennom NSU fremmet innspill til høringsuttalelser underveis. vårt syn er at utdanningsinstitusjonen må ha et lovfestet ansvar for tilrettelegging av studieforholdene for funksjonshemmede studenter såvel fysisk som pedagogisk. Før sluttbehandlingen hadde vi sendt skriftlig materiale til Stortingets Kirke- og Utdanningskomité. vi fikk også et kort møte med to representanter for komiteen. Også DAF, NSU og Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon, FFO, fremmet de samme synspunktene. Likevel fikk ikke dette noen betydning for lovens endelige utforming.
Konklusjonen er at vi har lagt et grunnlag for et styrket samarbeid med NSU, men vi har ikke fått gjennomslag hos myndighetene for vår tenkemåte. Det kan skyldes at vi er en forholdsvis liten gruppe samt at en er redd for de økonomiske konsekvensene av forslagene våre. Vi har erfaring for at det må arbeides langsiktig for at vi skal få gjennomslag for våre synsmåter. Videre har vi i forbindelse med den nye bonusordningen sett et eksempel på en uthuling av rettigheter vi allerede har oppnådd. Dette understreker viktigheten av å arbeide langsiktig med saker.
På årsmøtet for SSHF 1995 ble det valgt ny redaktør for medlemsavisen SSHF-nytt.
Det ble Birger Kjelbye som overtok vervet etter Asle Sletten, som forlot stolen etter lang og tro tjeneste.
Avisen har i 1995 kommet ut med fire nummer, samt et ekstra temanummer som omhandlet Velferdsmeldingen. Nummer 4/95 kom ikke ut før midten av januar 1996 grunnet forlenget deadline og sykdom.
Innholdet i avisen har vært variert, og stoffet spenner fra organisasjonsstoff og interessepolitiske innspill, til nyttige brukertips på edb-siden og presseklipp fra andre aviser om aktuelle saker. Redaksjonen merker seg at innleggene er av høy faglig kvalitet, og at bidragsyterne legger stort engasjement for dagen.
Det er imidlertid fortsatt bare et fåtall medlemmer som skriver i bladet, og bladet blir etter redaksjonens mening, i altfor stor grad preget av styresaker. Redaksjonen går derfor stadig ut med oppfordringer til medlemmene om å sende inn stoff. Med kun fire nummer over et helt år, sier det seg selv at mediet ikke er spesielt egnet som debattforum.
Innlesing og produksjon har som før foregått i Informasjonsavdelingen i Norges Blindeforbund, N.Bf., i Trondheim.
På årsmøtet i 1995 ble det vedtatt etter forslag fra forrige redaktør, at Styret ved redaktøren skulle innhente anbud på produksjon av avisen, for å kvalitetssikre produktet. I skrivende stund er anbudsrunden i gang.
SSHF-nytt hadde pr 31.12.95 144 abonnenter.
Redaksjonen for SSHF-nytt for 1995 har bestått av:
SSHF DNN har i dag 26 medlemmer. Disse fordeler seg slik fylkesvis:
Finnmark 1
Troms 20
Nordland 5
Vi er fremdeles meget liten som distriktslag. Det bør særlig være et stort medlemspotensiale i Nordland, og dette må utnyttes i framtida.
Aktiviteten har vært heller lav siste år. Det har f.eks. bare vært avholdt et styremøte. Nødvendig kontakt mellom styremedlemmene har vært ivaretatt via telefon og elektronisk post. Det årlige seminaret ble avviklet i november 1995 i tilknytning til årsmøtet. Her deltok det 14 medlemmer. Temaet for seminaret var Velferdsmeldingen.
SSHF DNN har ingen kontingentinntekter. Økonomien er i sin helhet basert på offentlige tilskudd. I 1995 har vi fått tilskudd fra fylkeslegen i Nordland på kr 3000. I tillegg har vi fått kr 6300 fra hjelpemiddelutvalget. Flere medlemssamlinger er betinget av en noe romsligere økonomi.
To medlemmer fra Nord-Norge deltok på SSHF sitt sentrale årsmøte i Oslo. Roger sitter i redaksjonen for SSHF-nytt.
Styret har i siste periode bestått av:
Roger Riise - leder
Birgit Evensen - kasserer
Ole Harald Dahl - sekretær
Ruth Lauvanger - varamedlem
Oslo, 22. februar 1996
[Hjemmeside] [Organisasjonsstoff] [Medlemsbladet] [Eksterne pekere]