Forslag til elementer som bør inngå i regjeringens sysselsettingsstrategi for funksjonshemmede

Synshemmede er den gruppen funksjonshemmede, som på grunn av fordommer, manglende tilrettelegging og samfunnsskapte barrierer, rammes hardest av diskriminering og utestenging fra det ordinære arbeidsmarkedet. Forslagene vi fremmer her, har alle som utgangspunkt at de skal motvirke diskriminering av funksjonshemmede ved å bidra til å fjerne utestengende mekanismer på samfunnsnivå. Vi fremmer både krav til lovverk og kommer med forslag til praktiske forbedringstiltak.

1. Diskrimineringslovgivning

1. Virksomhetenes pålagte aktivitetsplikt må ikke svekkes ved at rapporteringsplikten fjernes i en ny samlet diskrimineringslov.

En aktivitetsplikt uten rapportering er etter vår oppfatning tilnærmet verdiløs.

2. Universell utforming av arbeidsplasser, herunder IKT-systemer må inn i loven.

Kommer ikke denne bestemmelsen på plass, vil lik deltakelse i arbeidslivet aldri kunne realiseres for funksjonshemmede.

3. Bruk av ikke-diskrimineringsklausuler ved tildeling av offentlige kontrakter.

Graver-utvalget har også gått inn for å ta i bruk slike virkemidler i sin innstilling, og vi slutter oss fullt ut til dette forslaget.

2. En inkluderende rekrutteringspolitikk

1. I utlysingstekster må nedsatt funksjonsevne sidestilles med andre diskrimineringsgrunnlag.

SAF var blant de første som reiste dette kravet, og vi er tilfredse med at stadig flere har begynt å oppfordre mennesker med nedsatt funksjonsevne til å søke i sine utlysinger. Praksis er imidlertid foreløpig alt for uensartet og tilfeldig til at dette virkemiddelet kan få ønsket effekt.

2. Definisjonen av funksjonshemming gitt i forskrift til tjenestemannsloven § 9 må ikke brukes som grunnlag for definisjonen av nedsatt funksjonsevne i forbindelse med statlige utlysinger. Nedsatt funksjonsevne må i stedet defineres på samme måte i utlysingstekstene som i diskrimineringslovgivingen.

Forskriftens definisjon av funksjonshemming er både misvisende og snever. Funksjonshemming er i forskriften synonymt med ”yrkeshemmet”/”atføringsklient”, noe som gjør den uegnet som utgangspunkt for rekruttering av funksjonshemmede på ordinære vilkår (Begge begrepene nevnt i forrige setning er også ute av det offisielle vokabularet i forvaltningen).

3. Rekruttering av personer med nedsatt funksjonsevne må gjøres til en del av en bevisst mangfoldsstrategi i rekruttering til stillinger i statlig sektor.

De to traineeprogrammene for rekruttering av funksjonshemmede til stillinger i statlig sektor er gode eksempler på slike målrettede rekrutteringstiltak, som har gitt ønskede resultater. En slik strategi må videre også omfatte rekrutterings- og ansettelsesprosedyrer som ikke diskriminerer på grunn av nedsatt funksjonsevne.

4. Det må settes måltall for hvor mange funksjonshemmede som skal ansettes i statlig sektor.

3. IKT-løsninger, elektroniske dokumenter og litteratur

1. Lov om offentlige anskaffelser må endres slik at krav til universell utforming skal vektlegges ved tildeling av anbud.

Manglende tilgjengelighet til bedrifters IKT-systemer er i dag en av de største hindrene for synshemmedes deltagelse i arbeidslivet. NAVs valg av IKT-løsninger må i så måte trekkes fram som et eksempel på manglende universell utforming. Selv om NAVs IKT-systemer var på plass før loven om offentlige anskaffelser trådte i kraft vil vi likevel framholde at NAV er en så stor potensiell arbeidsplass for synshemmede at vi mener regjeringen må ta tak i dette forholdet. Vi vil derfor oppfordre arbeidsministeren til å bidra til at NAV oppfyller sin lovpålagte aktivitetsplikt ved å forbedre tilgjengeligheten til sine IKT-systemer for synshemmede.

2. Elektroniske dokumenter må være tilgjengelige for alle. Særlig for synshemmede er det en forutsetning for å fungere i arbeidslivet at dokumenter foreligger i tilgjengelige elektroniske format. Vi vil derfor kreve at det tas grep for å få på plass rutiner som kan sikre at dokumentformat som brukes ved publisering støttes av de skjermleserne norske synshemmede har tilgang til. Det må ikke stilles større krav til synshemmedes IKT-kompetanse enn til den kompetansen andre må besitte.

3. Syns- og lesehemmede må ha rett til fagbøker i elektronisk format. Etter endt utdanning har synshemmede per i dag ingen regulert tilgang til fagbøker, noe som er en forutsetning for å kunne holde seg faglig oppdatert og å gjøre karriere. En sysselsettingspolitikk som ikke gir arbeidstakere rett til faglitteratur, vil aldri kunne resultere i at syns- og lesehemmede får like muligheter til deltagelse på arbeidsmarkedet.

4. Generelle tiltak

1. Nødvendige hjelpemidler må kunne rekvireres når arbeidssøker/arbeidstaker trenger dem.

Arbeidsgivere venter ikke i månedsvis på at en arbeidssøker skal få utstyr. Manglende hjelpemidler og dårlig oppfølging er videre også ofte en hovedårsak til at synshemmede får problemer med å beholde sitt arbeid, eller få noe fornuftig ut av tiltak de deltar på.

2. Støtte til utdannings- og arbeidsreiser må gjøres til en permanent rettighetsfestet ordning.

Denne saken har nå blitt fremmet av så mange av funksjonshemmedes organisasjoner at vi ikke går nærmere inn på den her. Vi slutter oss bare til kravet om rett til utdannings- og arbeidsreiser for funksjonshemmede som ikke kan benytte offentlig transport.