I dette kapitelet vil jeg redegjøre for rammene for opptak til grunnutdanninger i høgskolesektoren. Så beskriver jeg den nasjonale samordnede opptaksmodellen gjennom å se på bakgrunnen for og intensjonene bak modellen. Opptaket etter spesiell vurdering settes i fokus og statistisk materiale som belyser dette presenteres.
Til sist gir jeg en retrospektiv beskrivelse av opptaket etter spesiell vurdering ved Fysioterapiutdanningen i Oslo i årene før innføringen av samordnet opptak.
Opptak til høyere utdanning reguleres av Universitets og høgskoleloven, som i § 38 sier:
1. `Studentopptaket foretas av en eller flere opptakskomiteer oppnevnt av styret.'2. `Departementet kan gi bestemmelser om nasjonal samordning av opptakene.'1
Etter loven oppnevnes opptakskomiteer av høgskolenes styringsorgan. § 19, punkt 1 sier:
`Et styringsorgan kan opprette særskilte utvalg og styrer for bestemte saksområder eller bestemte sakstyper. Styringsorganet kan delegere avgjørelsesmyndighet til slikt utvalg eller styre i enkeltsaker eller typer saker innenfor sitt kompetanseområde, ...'2
Videre regulerer lovens § 19 punkt 3 at:
`Studentene skal ha minst 2 medlemmer i alle kollegiale organ som tildeles beslutningsmyndighet, hvis ikke det delegerende organ enstemmig bestemmer noe annet.'3
Loven regulerer altså både opprettelsen av opptakskomiteene og studentrepresentasjonen.
Selve arbeidet i opptakskomiteene reguleres av forskjellig opptaksforskrifter. Foreløpig er det ikke en sammenfallende opptaksforskrift for universitets- og høgskole-sektoren, men en felles forskrift er under utarbeidelse i KUF.
På tidspunktet for min undersøkelse (studentopptak i 1997) gjaldt for høgskolene opptaksforskriften som er fastsatt av KUF 20. november 1995 med endring av 23. desember 1996.4
Universitetene og de vitenskapelige høgskolene hadde ved dette opptaket hjemmel til å bruke de opptaksreglene som tidligere var fastsatt av hvert lærested.5
Høyere utdanningsinstitusjoner deles i to sektorer ut fra forskjellige forskrifter for opptak.
SPH-sektoren omfatter alle statlige høgskoler (minus Samisk høgskole) og de private høgskolene som bruker de samme opptaksreglene, og UV-sektoren omfatter universitetene og de vitenskapelige høgskolene.6
Alle søkere til høyere utdanning må fylle minstekravet om generell studiekompetanse for å kunne vurderes for opptak. Reglene for generell studiekompetanse og rangering av søkere var ved opptaket i 1997 fastsatt i egne forskrifter.7
Ordinært opptak til høyere grunnutdanninger er basert på konkurranse ut fra beregning av karakterpoeng fra videregående skole samt forskjellige typer tilleggspoeng.
Opptak utenom poengreglene utgjør kun en liten del av opptaket til høyere grunnutdanninger.
Dette opptaket er regulert noe forskjellig i de ulike opptaksforskriftene. Av denne grunn tar min oppgave kun for seg forholdene ved høgskolene.
I SPH-sektoren er det 4 søkergrupper som ut fra forskjellig bakgrunn kan be om opptak utenom poengreglene. Dette gjelder om man har grunnlag for spesiell vurdering, utenlandsk (ikke-nordisk) utdanning, Rudolf Steiner skole eller behov for forhåndsløfte.
Høgskolesektorens retningslinjer for studentopptak er nedfelt i `Midlertidig forskrift om opptak til grunnutdanninger ved statlige høgskoler' og kommentarer til denne.8
Forskriften har en egen paragraf (§ 5) om opptak utenom poengreglene. Her heter det blant annet at:
`Inntil 10% av studieplassene kan etter spesiell vurdering av opptaksorganet tildeles søkere utenom poengreglene.'9`Søkere som tas opp på særskilt grunnlag, må være studiekvalifisert i henhold til reglene om generelle og spesielle opptakskrav i §§ 2 og 3.'10
`Grunnlag for opptak utenom poengreglene kan blant annet være:
- at annet morsmål enn norsk, sykdom, funksjonshemming eller andre spesielle forhold gir grunn til å anta at eksamensresultater ikke gir et riktig bilde av søkerens kvalifikasjoner.'11
Om premissene for opptak etter spesiell vurdering sier opptaksforskriften og kommentarene til denne:
`Forhold som angitt over gir ikke i seg selv rett til studieplass. For å få tilbud om opptak kreves i utgangspunktet likeverdige kvalifikasjoner med dem som når opp etter poengreglene.Opptaksorganet skal ved vurdering og rangering legge vekt på søkerens reelle kvalifikasjoner til å gjennomføre studiet. I denne sammenheng vektlegges faglige kvalifikasjoner.'12
`..., og det skal foretas en reell vurdering av søkerens studiekvalifikasjon i forhold til andre søkere som tas opp.'13
Verken forskriften eller kommentarene til forskriften gir utfyllende forklaringer til disse punktene. Det foreligger altså ingen presiseringer av begrepene `likeverdige kvalifikasjoner', `reelle kvalifikasjoner', `reell vurdering' og `studiekvalifikasjon'.
Heller ikke gis det utfyllende opplysninger om hvor grensene går for å kunne godkjenne grunnlaget for særskilt opptak.
Dette betyr at KUF har gitt de enkelte høgskolene et betydelig handlingsrom for skjønnsmessig vurdering av søkerne ved opptak etter spesiell vurdering, og høgskolene har den fulle avgjørelsesmyndigheten ved studentopptak.
Søkere som ikke tildeles studieplass etter spesiell vurdering skal i følge opptaksforskriften overføres til det ordinære opptaket.14
Ved klager på opptakskomiteens avgjørelse, skal opptakskomiteen gi søkeren en nærmere begrunnelse for vedtaket. Forlik kan i denne første klagerunden oppnås enten ved at søkeren godtar begrunnelsen eller at opptakskomiteen vedgår og retter opp feil eller at ny dokumentasjon av betydning er vedlagt klagen. Oppnås ikke forlik blir klagen oversendt til en sentral klagenemnd. Denne nemnda er siste klageinstans for det samordnede opptaket i SPH-sektoren. Klagenemnda ble opprettet av KUF i april 1992.
I høgskolesektoren ligger det nedfelt gode intensjoner om muligheter til særbehandling av funksjonshemmede søkere for at de kan likestilles med ordinære søkere. Men Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet har ikke gitt høgskolene nærmere retningslinjer for vurdering av disse søkernes realkompetanse for opptak.
Dermed har høgskolene fått delegert myndigheten til å fatte avgjørelser om tildeling av studieplass etter spesiell vurdering av funksjonshemmede søkere, uten at de har fått arbeidsredskaper for gjennomføring av dette opptaket.
Betegnelsen samordnet opptak brukes her om den nasjonale opptaksmodellen for opptak til høyere grunnutdanninger.
Det samordnede opptaket er kun et organisatorisk opptakssystem. Det innebærer en ansvars- og arbeidsdeling mellom de enkelte lærestedene og en sentral samordningsinstans, og baserer seg på omfattende utveksling av opptaksdata mellom de ulike partene.15
Den sentrale samordningsinstansen bærer også navnet Samordnet Opptak (SO), og jeg skiller i oppgaven mellom modellen og samordingsinstansen ved bruk av store forbokstaver på sistnevnte.
På slutten av 1980-årene førte den voldsomme veksten i antall søkere til høyere utdanning til behov for reformer innen opptaksarbeidet.
Konteksten før og under etableringen av en ny nasjonal modell for opptak til høyere utdanning var i tillegg til høyt antall søkere at rammebetingelsene for opptak var i endring. Det ble arbeidet med og innført omstrukturering av høgskolesektoren, ny felles lov for universitet og høgskoler, og nye bestemmelser om generell studiekompetanse og om rangering av søkere ved opptak. Videre var nasjonal vitnemålsdatabase for videregående skole og ny opptaksforskrift til høyere utdanning under utarbeidelse.16
For å få utredet et nytt opptakssystem for høyere grunnutdanning nedsatte Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet (KUF) i 1990 Bjørn Pedersen-utvalget.17
3 delinnstillinger ble levert, og utvalget sto for en skrittvis samordning og rasjonalisering av opptakene til høyere utdanning.18
Etter forslag fra Bjørn Pedersen-utvalget besluttet KUF i januar 1991 å etablere Samordnet Opptak (SO) som et toårig prosjekt. Formålet var å utvikle og drive et sentralt register over søkere til høyere grunnutdanning. KUF etablerte SO permanent i 1993, og oppnevnte samtidig en styringsgruppe for SO som både skulle ha det løpende ansvaret for SO og dessuten fremme forslag om en nasjonal opptaksmodell for høyere grunnutdanning.19
18. mai 1994 avla Styringsgruppen for Samordnet Opptak sin innstilling `Nasjonal opptaksmodell'.
KUF besluttet at delvis iverksettelse av ny nasjonal modell for opptak til høyere grunnutdanninger skulle gjennomføres fra og med studentopptaket til studieåret 1995/96. Dette redegjorde KUF for i brev til universitet, høgskoler, med flere, av 26.09.94.
Den delvise iverksettingen besto i at høgskolesektoren først skulle ta i bruk den nye opptaksmodellen, mens universitetene og de vitenskapelige høgskolene skulle komme med i ordningen et år senere enn høgskolene.20
Mandatet for SOs styringsgruppe var å foreslå en teknisk modell for opptak. I mandatet sto det:
`Systemet må ta utgangspunkt i de sentrale myndigheters behov, lærestedenes behov og den enkelte søkers behov for informasjon og rasjonell og korrekt søknadsbehandling.'21
Mandatet ga også styringsgruppen og SO-prosjektet ansvaret for å legge til rette for videre utvikling av prosjektet.
Hovedintensjonene bak den nye tekniske modellen for nasjonalt opptak til høyere grunnutdanning var altså i styringsgruppens mandat nedfelt som krav til 1) informasjon, 2) rasjonell søknadsbehandling og 3) korrekt søknadsbehandling.22
Tanken var at gjennomføring av disse kravene skulle være botemidler mot problemene i det tidligere desentraliserte opptakssystemet.
Nedenfor gjengis noen av begrunnelsene for de tre kravene:
1) Informasjonskravet:
Myndighetene trengte oversikt over søkertall og søkermønstre for planleggingsformål.
Styringsgruppen mente at søkerne trengte et ryddig, enkelt og forutsigbart opptakssystem som blant annet innebar:
- enkle søknadsprosedyrer
- helhetlig oversikt over og informasjon om utdanningstilbud og søking til høyere utdanning for å kunne vite om mulighetene.
- informasjon om opptaksgrenser o.a. for å kunne vurdere sine egne muligheter for opptak til ulike utdanninger.23
2) Kravet om rasjonell søknadsbehandling:
Dette kunne innebære krav om fornuftig bruk av ressursene under søknadsbehandlingen fordi lærestedene blant annet hadde behov for:
- å fjerne dobbeltarbeid, det vil si at samme søker ikke behandles ved alle lærestedene vedkommende har søkt til.
- å effektivisere behandlingen av søknader utenom poengreglene da dette arbeidet var ressurskrevende for lærestedene.24
I innstillingen fra styringsgruppen ble det trukket fram at kravet om rasjonell søknadsbehandling kunne for søkerne innebære ønsket om en standardisert søknadsprosedyre, som er enkel å forholde seg til gjennom de ulike fasene i opptaket.
Det ble også sagt at søkerne hadde behov for å få tilbud om studieplass så tidlig som mulig.25
Styringsgruppen påpekte at den nye opptaksmodellen måtte tilpasses nasjonale og overordnede målsettinger for utdanningssystemet som helhet. Den mente at mange verdier i det tidligere opptakssystemet burde videreføres i den nye modellen. Dette omfattet blant annet den lokale forankringen fordi den sikret nærhet mellom opptaksarbeidet og den faglige virksomheten. Styringsgruppen fremhevet også at kunnskap om hvordan søkere med ulik bakgrunn greier seg i studiene var en verdifull ressurs, som burde knyttes nært til opptaksfunksjonen.26
3) Kravet om korrekt søknadsbehandling:
Selv om dette kravet var av betydning for alle partene i opptaket, dreide det seg her først og fremst om å ivareta søkernes interesser.
Styringsgruppen skrev at kvalifisert søknadsbehandlingsarbeid `... krever omfattende kunnskap om utdanningssystemet med regler, forskrifter og lovverk.'
Om korrekt søknadsbehandling het det i styringsgruppens innstilling:
`Krav om sikkerhet og korrekthet i saksbehandlingen innebærer blant annet den åpenbare forpliktelse å ivareta søkerens rettssikkerhet, sikre at søkeren blir korrekt vurdert i henhold til opptaksforskriftene og andre regler, at søkeren blir informert om avgjørelser og eventuell klageadgang. Dette er dels et spørsmål om tilgjengelighet av tilstrekkelige og kompetente ressurser i søknadsbehandlingen, dels et spørsmål om gode rutiner og mekanismer som kan eliminere eller avgrense feilkildene.'27
Det var her ikke laget noe skille mellom søknadsbehandlingen i ordinært opptak og opptak utenom poengreglene, og jeg trekker derfor den slutning at dette er et overordnet krav til behandlingen av alle typer søkere.
4 hovedprinsipper la styringsgruppen til grunn for den nye opptaksmodellen:
1. Opptaksmodellen skal være desentralisert og samordnet slik at ansvar og avgjørelsesmyndighet for opptaket legges til institusjonene.
2. Opptaksmodellen skal sikre oversiktlighet og forutsigbarhet for søkerne samtidig som institusjonene kan ha kapasitet til å yte god service til søkerne.
3. Treffsikkerheten i opptaket skal være høy slik at flest mulig søkere kan få tilbud om studieplass på sitt primære ønske så tidlig som mulig i opptaket.
4. Effektiv ressursbruk, spesielt skal dobbeltarbeidet reduseres mest mulig.28
Om prinsippet om oversiktlighet og forutsigbarhet sa styringsgruppen blant annet at:
`For søkerne er dette et av de viktigste valg i livet. Opptaksmodellen må derfor primært være rettet mot søkernes behov.... det må være mulig å orientere seg i opptaksregler og prosedyrer uten at dette er et studium i seg selv.'29
`Søkeren bør kunne bygge på tidligere års erfaringer for å vurdere sjansene til å komme inn på ulike studier.'30
Om prinsippet om effektiv ressursbruk sa styringsgruppen at dobbeltarbeidet i søknadsbehandlingsfasen blant annet kunne reduseres ved at institusjonene saksbehandler søknader for hverandre.31
Søkere som ønsker opptak etter spesiell vurdering må til dels følge andre prosedyrer enn de som søker om ordinært opptak. Disse prosedyrene vil nedenfor bli omtalt i 8 forskjellige punkter og sammenholdes med ordinær søknadsprosedyre.
Punkt 1:
Søkerne bør sjekke ut at de tilfredsstiller kravene til å søke om opptak etter spesiell vurdering.
Punkt 2:
Søknadsfristen er 1. mars og ikke 15. april som for ordinære søkere.
Punkt 3:
Søkerne må krysse av i spesielle rubrikker på søknadsskjemaet hvilke/n av de fire søkergruppene de tilhører.
Alle søkere kan sette opp inntil 15 prioriterte studieønsker, og alle søkere får tilsendt et svarbrev fra Samordnet Opptak (SO).
Punkt 4:
Beskjeden de som søker om spesiell vurdering får fra SO er at de skal sende sine vitnemål, karakterutskrifter og praksisattester både til SO og til alle høgskolene de har søkt. (Maksimalt kan dette bety 16 forskjellige steder!)
Samme hvor mange høgskoler ordinære søkere har søkt seg til får de beskjed om kun å sende sine vitnemål og attester til én saksbehandlende høgskole.
Punkt 5:
SO foretar poengberegningen av alle søkere til opptak utenom poengreglene i SPH-sektoren.
For ordinære søkere er det den saksbehandlende høgskolen som foretar poengberegningen.
Punkt 6:
I tillegg til ordinære papirer må SV-søkere sende egenerklæring, om hvorfor en søker om spesiell vurdering, og dokumentasjon fra sakkyndig (legeattest, rapport fra PPT-tjeneste e.a.), som viser at grunnen søkeren oppgir har hatt direkte betydning for søkerens karakterer, til alle høgskolene de har søkt.32
I Søkerhåndboka 1997 ble ikke innhold og form på disse erklæringene utdypet nærmere.
Punkt 7:
Den spesielle vurderingen av søkerne uføres av alle høgskolene søkeren har søkt til; etter at SO har meldt søkernes poengsummer til de saksbehandlende høgskolene.
Det er høgskolene som har den fulle beslutningsmyndigheten i disse sakene.
Opptaksforskriften og kommentarene til denne danner basis for opptakskomiteenes spesielle vurdering av blant annet søkere med funksjonshemming. Men KUF har, verken i forskriften eller kommentarene til denne, gitt nærmere presiseringer av begrepene `funksjonshemming', `likeverdige kvalifikasjoner', `reelle kvalifikasjoner til å gjennomføre studiet', `reell vurdering' og `studiekvalifikasjon'.
Dermed har departementet gitt høgskolenes opptakskomiteer et meget vidt rom for skjønnsutøvelse ved vurderingen av funksjonshemmede søkere, men uten at de samtidig har gitt råd om realkompetanse som kan legges til grunn i vurderingen av disse søkerne.
Men SO presenterte allerede i Rådgiverhåndboka 1995 sin tolkning av `likeverdige kvalifikasjoner'.33 De fokuserte på søkernes poeng og at differansen til studienes poenggrenser burde være liten.
`... differansen mellom søkerens konkurransepoeng og poenggrensen til den utdanningen det søkes til, blir vurdert i forhold til de grunner søkeren dokumenterer. Funksjonshemming, og ......, kan gi grunnlag for opptak hvis differansen er innenfor 4-5-6 poeng, det vil si ca. en halv karakter i snitt..... sjansene for opptak styrkes jo høyere poengsum de har, og jo nærmere de ligger poenggrensen.'34
Jeg mener at SO med dette i betydelig grad prøvde å stramme inn den vide muligheten til skjønnsutøvelse som KUF hadde gitt høgskolene.
Før opptaket i 1996 strammet SO `grepet om karakterene' enda mer; da sto det i Handbok for rådgjevarar:
`Samordna opptak har fått løyve til å avvise søkjarar som ligg for langt under poenggrensene for ordinært opptak.'35
De skrev at utgangspunktet for vurderingen var poenggrensene i forrige års nasjonale varaopptak, og at:
`Praksis i høgskolane sine opptakskomitéar og i den sentrale klagenemnda viser at ein søkjar, sjølv med tunge grunnar, ikkje kan ligge meir enn 3-4 poeng under poenggrensene for å få opptak utanom poengreglane. Samordna opptak vil derfor avvise spesiell vurdering på alle studietilbod der differansen mellom søkjaren sine konkurransepoeng og poenggrensa er 5 poeng eller meir.'36
Jeg er ikke formelt kjent med hvorfor eller hvordan Samordnet Opptak kunne gjennomføre denne fokuseringen på karakterer når det verken i opptaksforskriften eller i kommentarene til denne er gitt noen føringer som innebærer at søkerens reelle kvalifikasjoner er ensbetydende med poeng. I en telefonsamtale med SO høsten 98 var imidlertid en saksbehandler inne på at det ikke lå noen formelle vedtak til grunn for dette. Fokuseringen på minst mulig poengdifferanse var ment som signaler til rådgivere i videregående skole om at opptak til høyere utdanning etter spesiell vurdering er noe annet enn den lovpålagte rettigheten til spesiell tilrettelegging i videregående skole.
Følgende uttalelse fra SO i 1996 står også i et sterkt motsetningsforhold til deres krav om minimal poengdifferanse: `Kvar opptakskomité utøver sitt skjønn innafor rammene av forskrifta.'37
Ved opptaket i 1997 (som min undersøkelse omhandler) skjedde det forholdsvis store endringer i prosedyrene for opptaket utenom poengreglene. SO skulle ikke lenger gjøre forberedende vurderinger av søkerne, slik som ved de to første samordnede opptakene, og `grepet om karakterene' ble litt løsere. Nå het det:
`Differansen mellom din poengsum og poenggrensene til studiene du søker bør være minst mulig.'38
Fra og med opptaket i 1997 ble altså grensen på maksimum 4 i poengdifferanse for å få opptak fjernet, men fortsatt rettet SO i Søkerhåndboka oppmerksomheten mot at poengdifferansen burde være minst mulig.
Signalene om premissene for den spesielle vurderingen av blant annet funksjonshemmede søkere som gis til høgskolene og saksbehandlerne kan ut fra beskrivelsene ovenfor karakteriseres som uklare og til dels motstridende, og de vil derfor være vanskelige å fortolke.
Punkt 8:
Hvis det foreligger spesielle forhold, for eksempel med hensyn til tilrettelegging, kan søkere få svar på sin søknad innen utgangen av juni. Betingelsene er da at opptakskravene er fylt pr. 1. mars.
Vanlig rutine ellers er at søkerne får svar 25. juli, altså samtidig som resultatet av det ordinære opptaket foreligger.
Samordnet Opptak har offentlig kun lagt fram resultater fra opptaket utenom poengreglene for det første samordnede opptaket til høgskolesektoren i 1995.
Tallmateriale fra opptakene i 1996, 1997 og 1998 har det til dels vært vanskelig å få tak i, fordi statistiske data om opptaket utenom poengreglene til høgskolesektoren ikke har blitt registrert på tilsvarende måte som for opptaket i 1995 etter at universitetene og de vitenskapelige høgskolene kom med i det samordnede opptaket.
Av den grunn er den statistiske presentasjonen i dette avsnittet todelt.
1) Opptaket i 1995
Resultater som berører opptaket utenom poengreglene til SPH-sektoren i 1995 ble lagt fram i `Handbok for rådgjevarar 1996', og gjengis i sin helhet nedenfor.
Samordnet Opptak opplyser imidlertid, etter henvendelse dit høsten 1998, at tallene fra 95-opptaket er basert på manuelle opptellinger og at de inneholder et betydelig omfang av feilregistreringer.39
`Av totalt ca. 76.400 søkjarar til høgskolesektor i 1995, var det om lag 2.450 som søkte opptak utanom poengreglane. Av desse var om lag 2.000 kvalifiserte i forhold til minstekrava.Av desse 2.000 kvalifiserte fekk ca. 400 tilbod om opptak utanom poengreglane. Dette svarar til ca. 1,6% av studieplassane. Av dei 400 hadde ca. 120 utanlandsk utdanning som ikkje lét seg omrekne, medan 41 kom frå Rudolf Steiner skolen.
Dei resterande 240 søkjarane med poengsum fekk altså opptak utanom poengreglane på grunnlag av sjukdom, funksjonshemming eller andre forhold. Grovt rekna ein fjerdedel av desse ville likevel ha konkurrert seg til ein plass på ordinære vilkår anten i hovudopptaket eller i det nasjonale suppleringsopptaket, dvs. at ca. 180 var avhengige av særopptak for å få plass.'40
Ved opptaket i 1995 hadde arbeidet i den sentrale klagenemnda følgende omfang og utfall:
`Ein gjennomgang av dei 190 sakene som i 1995 gjekk til den sentrale klagenemnda, viser følgjande tal:- 57 saker galdt underkjenning av minstekrav, ein søkjar fekk medhald.
- 19 saker galdt poengrekning, to søkjarar fekk medhald.
- 26 saker galdt prosedyrar, tre søkjarar fekk medhald.
Dei resterande 86 sakene var knytte til det særskilde opptaket og fordelte seg slik:
- 61 søkjarar klaga på avslag etter spesiell vurdering p.g.a. sjukdom, funksjonshemming eller andre forhold. Seks av desse fekk medhald og tilbod om studieplass, rett nok ikkje alle på sin førsteprioritet.
- 16 klager kom frå søkjarar med Rudolf Steiner skole, fem fekk medhald.
- 11 klager kom frå søkjarar med utanlandsk utdanning, tre fekk medhald.
Totalt vart opptaksorganet sine vedtak omstøytte i ca. 10,5 % av sakene. I den første gruppa er prosentdelen i underkant av 6, i den andre gruppa ca. 16. Naturleg nok er prosentdelen størst i særopptaket, der klagene og vedtaka går meir på subjektive vurderingar og ikkje så eintydig kan avklarast med tilvising til forskrifta.'41
2) Opptakene i 1996, 1997 og 1998
Samordnet opptak ga meg, etter forespørsel høsten 1998, opplysninger om søkertall til opptak etter spesiell vurdering ved statlige og private høgskoler de tre siste årene42:
Tabellen viser hvor mange søkere som har bedt om spesiell vurdering de tre siste årene.
År: Antall kvalifiserte: Fått tilbud: Svart JA: 1996 1149 703 552 1997 1077 718 610 1998 817 593 224
Hvor mange studieønsker disse søkerne i gjennomsnitt hadde er jeg ikke kjent med. Den totale saksmengden hver høgskole i gjennomsnitt hadde er dermed også ukjent.
Begrunnelsen for å søke opptak etter spesiell vurdering oppgis ikke på søknadsskjemaet, og siden SO heller ikke lenger saksforbereder søknadene til spesiell vurdering er det umulig for SO å registrere hvilke søkerkategorier opptaket etter spesiell vurdering omfatter og størrelsen på kategoriene.
For funksjonshemmede søkere finnes det dermed ingen statistikk som kan gi dem en pekepinn om opptaksresultater for denne gruppen fra tidligere år.
Beskrivelsen av hvordan prosedyrene i den samordnede opptaksmodellen arter seg for funksjonshemmede søkere som ber om spesiell vurdering viser tydelig at intensjonene bak den nye opptaksmodellen ikke er realisert overfor nevnte søkergruppe. For funksjonshemmede søkere til opptak etter spesiell vurdering er opptakssystemet både uoversiktlig, tungvint og uforutsigbart. Med andre ord representerer modellen for funksjonshemmede en betydelig terskel for opptak til høgskolesektoren.
Jeg stiller meg spørrende til hvorfor SOs styringsgruppe som har mandat til å legge til rette for videre utvikling av den nye opptaksmodellen enda ikke har grepet fatt i og gjort noe for å bedre prosedyrene for opptaket utenom poengreglene.
Beskrivelsen viser også at Samordnet Opptak gjennom sin fortolkning av `likeverdige kvalifikasjoner' som poeng, kan gi føringer for høgskolenes opptakskomiteer om en snever definering av funksjonshemmedes realkompetanse.
Uklare og til dels motstridende signaler fra KUF og SO stiller høgskolene og saksbehandlerne overfor tolkningsdilemmaer ved gjennomføringen av opptaket etter spesiell vurdering.
At SO uttaler seg om selve den spesielle vurderingen kan man også stille spørsmål ved siden deres ansvar er den tekniske opptaksmodellen.
I dette avsnittet vil jeg trekke fram tidligere praksis og erfaringer med opptak av synshemmede søkere etter spesiell vurdering, fra Fysioterapiutdanningen ved Høgskolen i Oslo, før innføringen av samordnet opptak.
Materialet er i hovedsak nedskrevet ut fra egen erfaring, men det er gjennomlest, justert og godkjent av 4 tidligere arbeidskollegaer ved Fysioterapiutdanningen.43
Før beskrivelsen av tidligere praksis skal det bemerkes at Fysioterapiutdanningen i Oslo har tatt opp synshemmede søkere helt siden 1951 og at utdanningen fra 1953 fikk tilført ekstra lærerressurser for å kunne gi synshemmede studenter et likeverdig studietilbud samt bistand med praktiske problemer underveis i studiet.
I årene før det nasjonale samordnede opptakssystemet ble innført i 1995 hadde Fysioterapiutdanningen en opptakskomité, for opptaket utenom poengreglene, som gjennomførte intervjuer av blant annet synshemmede søkere og fattet beslutning om tildeling eller ikke tildeling av studieplass.
Opptakskomiteens sammensetning:
- utdanningens faglige leder
- 1 representant fra studieadministrasjonen
- 1 representant fra undervisningspersonale m/ vara
- 1 representant fra lærerne for synshemmede studenter m/ vara
- 2 studentrepresentanter (1991 - 94)
Antall synshemmede søkere varierte mellom 6 og 9 pr. år.
Søknadsfristen for opptak utenom poengreglene var den samme som for ordinært opptak.
Mange søkere kontaktet lærerne for synshemmede studenter for informasjon og rettledning både før og under opptaket.
Saksbehandlingens forløp:
- Opptaksansvarlig i studieadministrasjonen sorterte blant annet ut synshemmede søkere til opptaket utenom poengreglene, og foretok en poengberegning.
- Det ble laget en liste over søkerne med opplysninger. For synshemmede søkere var opplysningene mer utfyllende enn for de andre søkerne.
- Innkalling til intervju ble sendt.
- Forberedelse til intervjuene skjedde gjennom lesing av søkerlisten og ved at komplette saksmapper gikk på omgang mellom medlemmene i opptakskomiteen for utfyllende lesing. Studentene deltok ikke i denne fasen.
- Det hendte at lærerne for synshemmede kontaktet øyelege ved Huseby kompetansesenter og/eller søkere for å be om tolkning eller utfyllende kommentarer til dokumentasjonen fra sakkyndige.
- Gjennomføring av intervju med søkere.
- Sammenfattende vurdering og beslutning vedrørende prioriteringsrekkefølge.
- Skriftlig tilbakemelding til søkerne kort tid etter intervjuet.
Praksis var at alle synshemmede søkere ble innkalt til intervju ved utdanningen.
Innholdet i intervjuet:
Intervjuet hadde en dobbeltfunksjon; både å gi søkeren ytterligere informasjon om fysioterapistudiets faglige innhold, krav og undervisnings- / læringsmetoder, og å innhente mer informasjon om søkeren for å kunne foreta en endelig vurdering. I den sistnevnte delen ønsket man å få vite noe om søkerens:
- motivasjon for fysioterapistudiet
- `selvbiografi'
- ferdigheter i bruk av kompenserende tekniske og optiske hjelpemidler
- fritidsaktiviteter, interesser / hobbyer
- tillitsverv
- praksis
- sosial status og forpliktelser
- økonomisk situasjon
De to studentrepresentantene deltok i intervjuet for å formidle sine erfaringer som vanlig `seende' studenter. De la vekt på å beskrive både faglige, pedagogiske og sosiale forhold ved utdanningen.
Kriterier for opptak var:
- Dokumentert synshemming
En medisinsk definisjon hvor grad av synsskarphet og/eller synsfelt var her grunnlaget.
- Egnethet.
En helhetsvurdering av personens ressurser lå her til grunn.
Ved utvelgelsen av søkere prøvde man å finne fram til de som syntes å ha størst mulighet til å kunne gjennomføre studiet, og som sannsynligvis ville finne seg til rette i den framtidige yrkessituasjonen.
Kriterier i vurderingen:
1) Søkerens kapasitet:
- Hvilke muligheter og begrensninger har søkeren; fysisk, psykisk (mestring av egen funksjonshemming) og intellektuelt?
- Generell bevegelseserfaring og kroppsbevissthet?
- Kreativitet?
- Evne til problemløsning?
2) Søkerens prestasjoner:
- Resultater fra tidligere skolegang.
- Mestring i praksis.
- Effektiv bruk av kompenserende studietekniske hjelpemidler.
3) Søkerens motivasjon:
- for å gjennomføre studiet
- for å være i en arbeidssituasjon
4) Søkerens sosiale ferdigheter:
- evne til å skape kontakt
- evne til refleksjon og `aktiv lytting'
- god stemmebruk
- erfaringer fra skole-, fritids- og arbeidssituasjoner.
Kriterier ved behov for rangering blant søkerne:
1. Progredierende synshemming prioriteres foran stabil.
2. Eldre søkere prioriteres foran yngre.
3. Fleregangssøkere prioriteres foran førstegangs søkere.
4. Søkere med sosiale forpliktelser (forsørgeransvar) prioriteres.
Fysioterapiutdanningen har i mangfoldige år vært et studium hvor antall ordinære søkere har vært meget høyt. Det betyr at poenggrensene for å komme inn via det ordinære opptaket har vært svært høye.
Fysioterapiutdanningen har sett det som viktig å benytte hele 10% delen av studieplassene til søkere utenom poengreglene. Begrunnelsen har vært tanker om at det er viktig at studentgruppen ikke bare består av elitestudenter. I deres fremtidige yrke som behandlere er det å kunne omgås mange forskjellige mennesketyper betydningsfullt.
Denne holdningen til opptaket utenom poengreglene betydde at i vurderingen var disse søkernes poengsummer underordnet søkernes mulighet til og motivasjon for å kunne gjennomføre fysioterapistudiet.
Siden utdanningen har ekstra lærerressurser for synshemmede studenter var det vanlig praksis at synshemmede søkere fikk disponere halvparten av 10%-`kvoten'. I praksis representerte dette som regel opptak av 5 søkere med synshemming pr. år, noe varierende i forhold til antall studieplasser.
Etter regelmessig opptak av studenter med synshemming helt siden 1951 er Fysioterapiutdanningens erfaring at:
- det har vært lite frafall underveis i studiet for denne gruppen,
- de fleste av disse studentene har gjennomført studiet på normert tid
- uteksaminerte studenter har ikke hatt særlige problemer med å skaffe seg arbeid
- synshemmede fysioterapeuter arbeider innen alle fysioterapiens fagområder.
[Neste] [Forrige] [Innhold] [SSHFs startside]
1 Besl. O. nr. 42. Vedtak til lov om universiteter og høgskoler. Oslo: 1995, s. 9.
2 Op.cit, s. 6.
3 Op.cit, s. 6.
4 Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet. Rundskriv F-113-96.
5 SOs internettside: [http://www.so.uio.no] under `Viktige opplysninger', juli 1997.
6 Søkerhandboke 97. Oslo: Samordnet Opptak, 1997.
7 Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet, Rundskriv F-112-96. Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet, Rundskriv F-44-97.
8 Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet. Rundskriv F-113-96.
9 Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet. Rundskriv F-113-96, s. 18.
10 Op.cit, s. 18.
11 Op.cit, s. 18.
12 Op.cit, s. 18.
13 Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet. Rundskriv F-113-96, s. 5.
14 Op.cit.
15 Nasjonal opptaksmodell, inst. fra Styringsgruppen for Samordnet opptak, Oslo, 1994.
16 Nasjonal opptaksmodell, inst. fra Styringsgruppen for Samordnet opptak, Oslo, 1994.
17 Ibid.
18 Ibid.
19 Ibid.
20 Handbok for rådgjevarar. Opptak til høgare utdanning 1996. Samordnet Opptak, Oslo, 1996.
21 Nasjonal opptaksmodell, inst. fra Styringsgruppen for Samordnet opptak, Oslo, 1994, s. 5.
22 Op.cit.
23 Nasjonal opptaksmodell, inst. fra Styringsgruppen for Samordnet opptak, Oslo, 1994.
24 Ibid.
25 Nasjonal opptaksmodell, inst. fra Styringsgruppen for Samordnet opptak, Oslo, 1994.
26 Ibid.
27 Ibid, s. 27.
28 Ibid.
29 Ibid, s. 42.
30 Op.cit, s. 43.
31 Nasjonal opptaksmodell, inst. fra Styringsgruppen for Samordnet opptak, Oslo, 1994.
32 Søkerhandboka 97 : Søkeravisa 1997. Oslo: Samordnet opptak, 1997.
33 Søkerhandboka 97 : Søkeravisa 1997. Oslo: Samordnet opptak, 1997.
34 Rådgiverhandboka 1995. Oslo: Samordnet Opptak, 1995, s. 21.
35 Handbok for rådgjevarar :Opptak til høgare utdanning 1996. Oslo: Samordna opptak, 1996, s. 29.
36 Op.cit, s 29.
37 Handbok for rådgjevarar : Opptak til høgare utdanning 1996. Oslo: Samordna opptak, 1996, s. 29.
38 Søkerhandboka 97 : Søkeravisa 97. Oslo: Samordnet opptak, 1997, s. 26.
39 Vedlegg nr. 9: Opplysninger fra Samordnet opptak mottatt 26.11.98.
40 Handbok for rådgjevarar : Opptak til høgare utdanning 1996. Oslo: Samordna opptak, 1996, s. 29.
41 Ibid. s. 33.
42 Vedlegg nr. 10: Opplysninger fra Samordnet opptak mottatt 26.11.98.
43 Bjørstad, Elisabeth, høgskolelærer for fysioterapistudenter med synshemming
Holmboe, Anne Margrethe, studieleder
Koppang, Liv, høgskolelektor
Sterri, Finn, kontorsjef
[Neste] [Forrige] [Innhold] [SSHFs startside]