Reglene for statstilskott til funksjonshemmedes organisasjoner ble lagt om fra 1. januar 1994. Omleggingen innebærer blant annet at interesseorganisasjoner med mindre enn 250 medlemmer, vanligvis ikke lenger kan påregne slikt tilskott gjennom Sosial- og Helsedepartementets fordelingsnemnd. SSHF hadde pr 31.12.94 120 medlemmer, og falt dermed utenfor retningslinjene for statstilskott. Når vi likevel kunne overleve økonomisk også dette året, skyldes det at vi søkte og fikk kr. 50.000,- fra Sosial- og Helsedepartementet til et brukermedvirkningsprosjekt innenfor rammen av Regjeringens handlingsplan for funksjonshemmede 1994-1997. Formålet med prosjektet er dels å heve foreningens kompetanse som interessepolitisk organisasjon, dels å øke og styrke enkeltmedlemmenes bevissthet på rollen som synshemmede studenter og yrkesaktive. Prosjektmidlene satte oss i stand til å gjennomføre to seminarer dette året. Seminaret i tilknytning til årsmøtet tok for seg forhandlingsteknikk, blant annet med utgangspunkt i erfaringer enkeltmedlemmer hadde gjort. Det andre seminaret hadde som tema "kommunikasjon for brukermedvirkning", der problemstillinger rundt arbeidsplasstilrettelegging dannet utgangspunktet. Prosjektet forutsettes å pågå også i 1995.
Virksomheten i 1994 har ellers vært drevet langs de samme retningslinjene som tidligere. Vi merker imidlertid at en organisasjon som vår, ikke makter å engasjere seg i alle interessepolitiske saker som til enhver tid settes på dagsordenen. I erkjennelsen av dette har vi derfor måttet foreta en streng prioritering av arbeidsoppgavene. En følge av dette er at enkelte av våre faste utvalg er oppløst, og styret og de gjenværende utvalgene har søkt å innrette arbeidet mot konkrete saker.
Blant de resultatene som kan sies å være oppnådd i 1994, nevner vi:
I 1994 ble arbeidet med å etablere et sentralt yrkes- og utdanningsregister gjenopptatt. Arbeidet med registeret som er ment å skulle være en informasjonsbank for alle som arbeider med yrkesveiledning og arbeidsformidling, samt for synshemmede selv, ble startet i 1988. Tanken om et slikt register ble imidlertid, møtt med skepsis i Arbeidsdirektoratet, bl.a fordi registeret ikke gjaldt alle funksjonshemmede.
På startkonferansen "synshemmede i arbeid" ble ideen lansert på nytt, og SSHF fikk i oppgave å kalle sammen interesserte og berørte instanser og organisasjoner til et møte høsten 1994. Møtet fant sted på Huseby Kompetansesenter. Foruten Huseby og Senter for yrkesmessig attføring, SYA, møtte SSHF, Vestlandske Blindeforbund og Magne Lunde som har laget en rapport om synshemmede og arbeid. Møtet besluttet at interesseorganisasjonene skulle gå sammen om en prosjektsøknad til Arbeidsdirektoratet for å få utredet etablering av et slikt sentralt informasjonsregister. Utredningen skulle omfatte både de driftsmessige, de datatekniske og de økonomiske aspekter ved tiltaket. Deltakerne på møtet var enige om at det ville være en fordel om også Norges Blindeforbund deltok i prosjektet, og det ble besluttet å ta kontakt. Huseby og SYA ville komme inn i andre runde og anbefale prosjektsøknaden og tiltaket overfor Arbeidsdirektoratet. Arbeidet med denne saken fortsetter i 1995.
Det skal likevel ikke stikkes under en stol at arbeidet trekker store veksler på et lite korps av tillitsvalgte. Foreningen har ikke noe sekretariat som kan forberede og legge et kompetent grunnlag for politiske vedtak, og arbeidet som tillitsvalgt skal utføres ved siden av ofte krevende utdanning eller yrkesaktivitet. Vi erkjenner at vi ikke har maktet å følge opp vedtak og rutiner så godt som vi burde, og i perioden har vi ofte stått overfor til dels meget vanskelige prioriteringer. Når vi likevel kan vise til de resultatene som er nevnt over, skyldes det tre forhold. For det første har vi hatt gode samarbeidspartnere som har spilt på lag med oss i arbeidet for å føre sakene videre. For det andre har det vært et godt samarbeidsklima i styret og utvalgene. For det tredje - og det er det viktigste - har enkeltmedlemmer bevisst brukt den innsikt og kompetanse de har i sakene. Dette er en avgjørende forutsetning for at sakene våre skal kunne føres fram.
Sammen med studiebiblioteket kunne vi glede oss over at de fikk nye og langt mer hensiksmessige lokaler. Selve flyttingen foregikk i februar, men den offisielle innvielsen av lokalene fant sted 13. juni. SSHF var blant gjestene ved innvielsen.
Studiebiblioteket var til stede og informerte ved det første av treffene med synshemmede studenter i Oslo.
Utvalget har bestått av Jørund Gåsemyr og Knut Prytz med sistnevnte som styrekontakt. Det har vært holdt to møter i 1994.
Utvalget har det siste året beståttt av Terje Pettersen, Jørund Gåsemyr og Øystein Hanve.
Som ordinært driftsår betraktet, kan redaksjonen likevel si seg rimelig fornøyd med virksomheten i 1994. De skriveglade i organisasjonen skuffet ikke, så vi hadde stoff nok til å fylle de fire ordinære utgivelsene. Dessuten fikk vi anledning til å sende ut et spesialnummer - et emnehefte om punktskrift.
Av de innsendte artiklene er det lett å se at våre abonnenter tilhører den profesjonelt skrivende krets. Når det derimot gjelder evnen til å lese andre skribenters innlegg, står det tydeligvis dårligere til med profesjonaliteten. Det nesten totale fravær av motinnlegg og kommentarer skulle være bevis nok. I årets fire ordinære utgivelser har vi kun hatt ett svarinnlegg. Selv om dette svarinnlegget var av det profesjonelle slaget, er vi skuffet over at resten av leserkretsen forholdt seg taus.
Når det er sagt, må vi også kunne berømme leder, utvalgsmedlemmer og alle andre skribenter som har bidratt til å gjøre SSHF-nytt til et allsidig og interessant medlemsblad. I løpet av året har vi presentert innlegg fra minst 17 skriveglade bidragsytere.
Abonnenttallet varierer noe, men opplaget har ligget omkring 130.
Den tekniske siden av utgivelsen har også i 1994 vært besørget av N.Bf.'s informasjnsavdeling i Trondheim med Bjørn Nygård som habil innleser. Det økonomiske og avtalemessige ansvaret for dette samarbeidet har SSHF's styre tatt seg av.
Redaksjonen er imidlertid ikke helt fornøyd med dagens produksjonsavtale og utgivelsens tekniske standard. Blant annet var det allerede i 1993 kommet inn ønsker om bedre innlesningsrutiner og krav om at innholdsfortegnelsen også skulle omfatte tids-angivelser for artiklenes lengde og plassering. Dessuten var det ved flere anledninger dårlig samsvar mellom innholdsfortegnelse og det stoffet som faktisk kom med. Vi kan f. eks. ikke si oss fornøyd med produksjonen av siste temanummer før jul. Der ble konklusjons-avsnittet i nestsiste artikkel, samt hele avslutningsartikkelen kuttet. Selv om det bare var to og ei halv side som på denne måten forsvant, ble helhetsinntrykket av temanummeret fullstendig ødelagt. Det har også forekommet at noe av det innleste stoffet har forsvunnet i kopieringsprosessen. Redaksjonen beklager disse svakhetene ved produksjonen.
Redaktøren foreslo for SSHF's årsmøte 1994 at det ble hentet inn nye anbud fra aktuelle samarbeidspartnere. Ved en glipp ble saken ikke realitetsbehandlet på årsmøtet.
Siden det ikke ble gjennomført noen anbudsrunde i 1994, vil redaksjonen ta opp igjen forslaget om ny anbudsrunde på SSHF's årsmøte 1995.
I redaksjonen har sittet: Asle Sletten, redaktør, Roger Riise og Berit vegheim, redaksjonsmedlemmer.
Medlemstallet har økt med 3 siste år.
Ideologisering av medlemmene var et stikkord på forrige årsmøte. I perioden har medlemmene mottatt:
Etter en runde der medlemmene fikk mulighet til å reservere seg, har vi også delt ut medlemsregister for distrikt Nord-Norge. Dette for om mulig å styrke det nettverket medlemmene bør være en del av.
SSHF DNN har ingen kontingentinntekter. I 1994 har vi fått tilskudd fra fylkeslegene i Nordland og Troms på til sammen kr 8000.
Styret har i 1994 bestått av:
Styret i SSHF